Hovedinnhold

Den blå regnbuen

Høyresiden er på full fart fremover. I alle retninger.

Denne saken handler om:

Det har vært nok av begivenheter å samles rundt den siste uken for «det nye høyre».

Forrige torsdag var det bortimot full mønstring på Presseklubben i Oslo, da tidligere stortingsrepresentant for Høyre, Hallgrim Berg, lanserte boken «Amerikabrevet - Europa i fare».

Mange av de samme ansiktene gikk igjen under debatten «Er det synd på høyresiden?» på Aschehoug forlag mandag, i regi av tidsskriftet Samtiden. Og de som ikke fikk snakket ferdig med hverandre da, får sjansen igjen i kveld, når organisasjonen Human Rights Service gjeninntar presseklubben med debatten «Spillet om frihetsverdiene».

Lang liste

Her er alt fra gamle, innbitte innvandringsmotstandere som Øystein Hedstrøm, til blankpussede ideologer som Unge Høyres Thorbjørn Røe Isachsen. Der er blåbloggernes førstedame Heidi «Vampus» Lunde og brødrene Ole Jørgen og Jens Thomas Anfindsen med sine prognoser om muslimsk flertall i Norge i løpet av kort tid.

Her er Human Rights Services Hege Storhaug som har utropt Siv Jensen til «landets ledende feminist», liberalister som Jan Erik Snoen og Per Aage Pleym Christensen og miljøets høyest dekorerte akademiker, professor i sosiologi Sigurd Skirbekk.

Listen fortsetter, men ikke så veldig mye lenger, for det er ikke kvantiteten på dette miljøet som først og fremst imponerer.

Mens SV sliter i regjering, Rød Ungdom vil ha omkamp om pensjonsreformen og Klassekampen avskrives av tidligere sentrale medarbeidere som «et regjeringsorgan», er hundre blomster i ferd med å blomstre på høyre banehalvdel, i utkanten av Høyre og Fremskrittspartiet.

Hva er viktig?

Nynazistene og de fascistiske elementene som hadde en tendens til å klebe seg til ytterste høyre fra syttitallet og utover, er borte, isolert og marginalisert. «Det nye høyre» vil ikke ha noe med dem å gjøre, og preker et nytt evangelium med begreper og uttrykk som pleide å være venstresidens honnørord: ytringsfrihet, antifascisme, søstersolidaritet, homotoleranse, etc.

Så «det nye høyere» er på offensiven. De er i ferd med å tilrane seg definisjonsmakt,hvilket vil si at de til en viss grad er med på å bestemme hva som er viktig å snakke om, og hva man bør mene om det. Det skrives knapt en kronikk eller avholdes en debatt om temaer som innvandring, terrorisme eller æresdrap, uten at representanter for «det nye høyre» får komme til orde.

Det «det nye høyre» mangler, er en samling; et Woodstock eller en folkeavstemning, en stor begivenhet de kan gå seirende og sammensveiset ut av, for så å overta definisjonsmakten for alvor.

Her er det problemene begynner å skimtes, og «det nye høyre» møter de samme problemene som gjorde at venstresiden stagnerte en gang på åttitallet. Man er veldig mye flinkere til å enes om hva man er mot, enn hva man er for.

«Det nye høyre» er mot kulturrelativismen; ideologien som sier at alle verdens kulturer er like mye verdt.

Den er mot de norske mediene, som er alt for «konsensusorientert», hvilket vil si at de beveger seg et sted i det politiske sentrum.

Fri innvandring

Og de er mot dialogprosjektene til den rødgrønne regjeringen, som i bunn og grunn er det samme som å forhandle med terrorister.

Men hva er de for? Hver enkelt gruppering og blogger kan sikkert levere en lang ønskeliste over forandringer man ønsker i det norske samfunn. Liberalister som Per Aage Pleym Christensen vil ha fri innvandring og et multikulturelt samfunn.

Hallgrim Berg og Anfindsen-brødrene vil ha stengte grenser og ring om de kristne grunnverdier.

Noen vil ha mindre statlig overvåking fordi enkeltindividets frihet er det viktigste. Andre vil ha mer overvåking fordi enkeltindividets trygghet er det viktigste.

Noen vil slå samme Høyre og Fremskrittspartiet. Andre mener at Høyre må finne tilbake til sin borgerlig-konservative sjel og at Frp er noe bortimot et sosialistisk utgiftsparti.

«Det nye høyre» representerer først og fremst et opprør, en utfordring til alle vedtatte og offisielle normer og konvensjoner; et speilbilde av den motkulturen 68-erne skapte i sin tid.

En regnbueallianse, med alle nyanser av blått.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger