Hovedinnhold

De yngste elevene leser bedre

LESEHESTER: Annenklassingene Tiril Bolstad (7 1/2) og Alexander Range (7 1/2) sluker bøker like lett som lørdagsgodt. Foto:
LESEHESTER: Annenklassingene Tiril Bolstad (7 1/2) og Alexander Range (7 1/2) sluker bøker like lett som lørdagsgodt. Foto:
HVALSTAD SKOLE (VG) De yngste elevene leser stadig bedre. Det viser en kartlegging av norske annenklassinger.

Denne saken handler om:

Som i undersøkelsen fra 2005, viser den ferske kartleggingen av 2473 annenklassinger at det har vært en bedring av elevenes ferdighetsnivå i lesing de siste årene.

70 prosent hadde alt rett. 10 prosent lå under bekymringsgrensen. Det viser undersøkelsen som ble gjennomført i 2006, og som nå offentliggjøres.

Kartleggingen er tilpasset den tidligere læreplanen, L'97. Da skulle elevene gradvis erobre lesekunsten. Ifølge kartleggingen klarer elevene gradvis å beherske lesingen. Men nå må elevkartleggingen endres. Lesetestene er blitt for lette for mange elever. Kartleggingen fanger ikke godt nok opp elver under bekymringsgrensen, mener lesekartleggerne ved Lesesenteret i Stavanger.

I tillegg er det behov for å kartlegge elevene etter den nye læreplanen, Kunnskapsløftet. Derfor blir lesekartleggingen i vår den siste etter den tidligere læreplanen.

Lesing i fokus

SKAPER LESELYST: Norsklærerne Tuva Beate Gråthen (30) (t.v) og Anne-Cecilie L. Hytten (39) kan vanskelig tenke seg noe mer givende enn å hjelpe en elev i gang med lesingen. Foto:
SKAPER LESELYST: Norsklærerne Tuva Beate Gråthen (30) (t.v) og Anne-Cecilie L. Hytten (39) kan vanskelig tenke seg noe mer givende enn å hjelpe en elev i gang med lesingen. Foto:

På Hvalstad skole i Asker har annenklassingene i mange år blitt viet spesiell oppmerksomhet i lesing.

Bortimot samtlige elever har gjennom mange år lært å lese før andre årstrinn.

Skolen bruker en metode fra New Zealand kalt veiledende lesing. Gjennom et veldig nivåtilpasset og mangfoldig leseverk, sikrer lærerne Tuva Beate Gråthen (30) og Anne-Cecilie L. Hytten (39) seg at alle får opplæring som passer for dem.

- Vi kartlegger leseferdigheten til den enkelte og jobber i lesegrupper på fire-fem elever. Det spesielle fokuset på lesing gjør at alle elevene leser i løpet av første klasse, sier Anne-Cecilie Hytten til VG.

De som sliter litt med å komme i gang, får intensivopplæring i «leseres».

En del av metoden bygger på gjentagelse og gjenkjennelse av ord og bokstaver. Klasserommet som elevene jobber i, er overfôret med ord og bokstaver oppetter vegger og ned fra taket.

Overalt er det ord og bokstaver. Annenklassing Alexander Range (7 1/2) lærte å lese da han gikk i barnehagen.

Både han og klassekompis Tiril Bolstad (7 1/2) leser alt de kommer over. Ofte leser de på melkekartongen på kjøkkenbordet.

- Jeg leser for lillebroren min, forteller Tiril.

Alexander gjenforteller en hel Leseløve-bok han har lest.

Lærerne Tuva Beate og Anne-Cecilie er tydelig stolte over elevene sine. Den nye læringsreformen Kunnskapsløftet fra i fjor betyr imidlertid ikke så mye for dem.

- Den læreplanen har vi egentlig fulgt i praksis i fem år, sier de to til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks