Hovedinnhold

Nasjonalmuseet fjerner Munch-rommet

MUNCH-ROMMET BLIR BORTE: Når nye Nasjonalgalleriet åpner for publikum neste helg, er det berømte Munch-rommet fjernet. Foto: Scanpix
MUNCH-ROMMET BLIR BORTE: Når nye Nasjonalgalleriet åpner for publikum neste helg, er det berømte Munch-rommet fjernet. Foto: Scanpix
En av Norges største kunstattraksjoner - Munch-rommet i Nasjonalgalleriet - forsvinner. Norske kunstnere raser mot avgjørelsen.

Denne saken handler om:



En uke før nye Nasjonalmuseet gjenåpner Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, vil ikke museumsledelsen fortelle hvilke kunstverk som skal vises. Det vil de hemmeligholde til neste helgs storstilte åpning for publikum.

Men en uke før har VG tatt en titt bak kulissene, og kan avsløre at Munch-rommet - med mange av de kjente maleriene som «Skrik» og «Madonna» i samme rom - ikke lenger vil glede publikum.

Den virkelig store attraksjonen og det mest besøkte kunstrommet i Norge opphører.

- Det blir ikke noe Munch-rom. Hans bilder blir i stedet spredt etter tema, sier 1. konservator Françoise Hanssen-Bauer.

- En skandale

Ansvaret for den avgjørelsen er tatt av direktør for utstillinger, Vibeke Petersen.

- SKANDALE: Kunstneren Unni Askeland mener det er en skandale å fjerne Munch-rommet. Foto: Frode Hansen
- SKANDALE: Kunstneren Unni Askeland mener det er en skandale å fjerne Munch-rommet. Foto: Frode Hansen
Men hennes munn er lukket med syv segl. Hun vil ikke svare på hvorfor det berømte Munch-rommet forsvinner. Det eneste hun vil si, er følgende:

- Munch er med på vår nye basisutstilling!

- En skandale! kaller kunstneren Unni Askeland avgjørelsen.

Kunstneren Ulf Nilsen mener det er riktig av museumsledelsen å se samtidskunsten i en ny sammenheng, men liker ikke at Munch-rommet er fjernet.

- Munch-rommet var så perfekt. Alle hans perler fra de forskjellige periodene i ett rom. De passet så godt sammen. Jeg ville beholdt rommet, sier Ulf Nilsen.

Unni Askeland påpeker at Munch-rommet har vært en av ikke bare Oslos, men Norges store turistattraksjoner i årevis. Det er i hovedsak til Nasjonalgalleriet folk har kommet for å se Munchs verdensberømte malerier. Hver sommer har Nasjonalgalleriet 300000 besøkende. Alle skal se Munch-rommet. Munch-museet har rundt 50000 besøkende om sommeren.

- Folk har valfartet fra hele verden for å se Munchs mange kjente malerier i dette rommet i Nasjonalgalleriet, sier Askeland.

Unni Askeland, som forteller om sitt forhold til Munch og sine egne «Munch-adapsjoner» i Tromsø Kunstmuseum på lørdag, håper ikke Munch-rommet forsvinner for godt.

- Den spesielle stemningen i Nasjonalgalleriets Munch-rom gjør dette kunstrommet til noe helt unikt i norsk kunsthistorie. Jeg tolker dette som en tendens i tiden, at ingen skal bety så mye lenger. Det mener jeg er feil.

IKKE RIKTIG: Kunstneren Ulf Nilsen liker ikke at det berømte Munch-rommet fjernes. Foto: Tore Berntsen
IKKE RIKTIG: Kunstneren Ulf Nilsen liker ikke at det berømte Munch-rommet fjernes. Foto: Tore Berntsen
Noen er viktigere enn andre. Edvard Munch er så viktig ikke bare for norsk, men også verdens kunsthistorie, at han fortjener sitt eget rom, sier Unni Askeland.

«Atmosfære»

En drøy uke før åpningen er Nasjonalgalleriets mange rom dekket av støv etter lang tids oppussing, og malinglukten er fremdeles påtagelig.

Men tidspresset har ført til at opphengningen så vidt har begynt.

Det første temaet vi møter, er «Det utsatte menneske». Her henger Munchs «Det syke barn», som før hang i Munch-rommet på veggen til venstre for «Madonna» og «Skrik».

Sammen med Munch henger nå Christian Krohgs «Syk pike» og Ludvig Karstens «Tæring».

I neste rom henger det en lapp med «Lysets virkning» på veggen. Her er det bilder av blant andre Claude Monet og Frits Thaulow.

«Atmosfære» er det tredje rommet vi får se. Og Lars Hertervigs pionerverk «Skogtjern» suger til seg all oppmerksomhet, før vårt blikk glir videre til malerier av Peder Balke og J.C. Dahl. Meningen med nyopphengningen var blant annet å se samtidskunsten i lys av klassiske verk og deres betydning. Mari Slaattelid har lenge brukt Hertervig og blant annet «Skogtjern» som referanse, men ingen av hennes verk er foreløpig hengt opp i dette rommet.

Det er i 2. etasje i begge museer de nye utstillingene kommer. Rundt 200 malerier og kunstverk skal henges opp i Nasjonalgalleriet. Av disse er hele 90 verk fra Museet for samtidskunst og foreløpig stablet oppetter vegger i en rekke rom.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Rampelys

Se neste 5 fra Rampelys