Hovedinnhold

Valg vekker uro i Nord-Irland

<p>FORTSATT BETENT: Konfliktene mellom protestantiske og katolske grupper i Nord-Irland pågår fortsatt. Noen føler seg mer knyttet til Irland, mens andre mener de hører hjemme sammen med britene. Foto: TERJE BRINGEDAL, VG</p>

FORTSATT BETENT: Konfliktene mellom protestantiske og katolske grupper i Nord-Irland pågår fortsatt. Noen føler seg mer knyttet til Irland, mens andre mener de hører hjemme sammen med britene. Foto: TERJE BRINGEDAL, VG

BELFAST (VG) I Nord-Irland er mange bekymret for at volden skal blusse opp igjen. Det ferske valgresultatet viser at skillet mellom katolikker og protestanter er skarpt.

FAKTA: VALG I NORD-IRLAND

* Da viseførsteministeren fra Sinn Féin trakk seg 9. januar etter uenigheter, kollapset provinsregjeringen i Nord-Irland.

*Derfor måtte landet gjennomføre nytt valg, bare 10 måneder etter det forrige.

* 228 kandidater kjemper om 90 seter i forsamlingen. De to største unionistpartiene (protestanter) og de to største nasjonalistpartiene (katolikker) er etter fredsavtalen av 1998 pålagt å gå sammen og danne en regjering.


(Kilde: NTB)

Etter snart 20 år med fred i Nord-Irland, er stemningen mellom de nasjonalistiske katolikkene og de protestantiske unionistene igjen spent. I arbeiderstrøket i Vest-Belfast som VG besøker, er det bare et par uker siden skuddvekslinger mellom paramilitære grupper førte til at to menn ble såret. Ved bensinstasjonen et steinkast unna, ble en politimann nylig skadet i politisk motivert angrep.

Den dagen det handler om å velge side, ser forskjellene og frustrasjonen ut til å komme ekstra tydelig frem hos folk.

– Situasjonen er desperat nå, så da er det ekstra virkelig å stemme, sier Catherine, og haster til stemmelokalet, langs en av byens mange «fredsvegger» som holder protestantene og katolikkene fra hverandre.

Sinn Fein-politiker: – En katastrofe for oss ale om vi sier nei til Europa

10 måneder siden forrige valg

Det har ikke engang gått ett år siden forrige gang nordirene gikk til stemmeurnene, men torsdag denne uken var det likevel valgdag igjen. Årsaken er en samarbeidskrise mellom de to store partiene ytterst på hver sin fløy, det republikanske Sinn Féin og unionistene i DUP.  Da viseførsteminister Martin McGuinness fra Sinn Féin trakk seg i protest, like etter nyttår, kollapset regjeringen.

<p>KAN FORBLI TOMT: Det er slett ikke sikkert at det blir noe liv i folkeforsamlingen på Stormont med det første. Hvis ikke den nye regjeringen klarer å samarbeide, kan Belfast fortsette å bli styrt fra London.  Foto: FREDRIK SOLSTAD / VG</p>

KAN FORBLI TOMT: Det er slett ikke sikkert at det blir noe liv i folkeforsamlingen på Stormont med det første. Hvis ikke den nye regjeringen klarer å samarbeide, kan Belfast fortsette å bli styrt fra London.  Foto: FREDRIK SOLSTAD / VG

– Dette valget handler om noe mer enn å akutt få på plass en regjering. Dette handler om hva slags styresett folk i Nord-Irland ser for seg å ha i fremtiden. Mange ser at dagens system ikke fungerer, fordi partene blokkerer for og er gjensidig avhengig av hverandre, sier Jan Erik Mustad til VG.

LES OGSÅ: Slik splitter brexit Storbritannia 

At det politiske maktfordelingssystemet ikke fungerer, forverrer situasjonen i landet, som allerede er verre enn på lenge.

– Stemningen i Nord-Irland nå er både spent og usikker. Den er spent fordi man vet at våpnene aldri har vært langt unna de politiske prosessene. Hvis utfallet av valget er at det ikke blir en endring, frykter mange at det kan føre til vold, trusler og bråk igjen, sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder, som følger nordirsk politikk tett.

<p>VIL HA FRED FOR DATTEREN: Marie Mactire (29) ønsker at datteren Amber Rose (8 md.) skal vokse opp i fredeligere omgivelser enn hva hun selv har gjort. FOTO: Nora Thorp Bjørnstad, VG</p>

VIL HA FRED FOR DATTEREN: Marie Mactire (29) ønsker at datteren Amber Rose (8 md.) skal vokse opp i fredeligere omgivelser enn hva hun selv har gjort. FOTO: Nora Thorp Bjørnstad, VG

Siden det foreløpige resultatet fra torsdagens valg viser at vinnerne av valget ble nettopp de to partiene som ikke klarte å samarbeide da regjeringen kollapset i vinter, er det igjen duket for utfordrende tider. 

Nord-Irland har siden regjeringskollapsen den 9.januar blitt styrt fra London, gjennom Nord-Irland-ministeren i den britiske regjeringen. Hvis ikke partene klarer å enes om en regjering i løpet av tre uker, må kanskje den nordirske provinsen forsette å ligge i Westministers hender. Det ser folk i Belfast på som et nederlag. 

– Hvem vil vel bli styrt av noen andre? Vi kan klare oss selv, sier David Borrows, i en av bydelene som er utelukkende protestantisk. Han har, som de fleste andre i dette området, stemt på DUP, «for å holde Sinn Féin unna».

    – Utslitt politisk system

FAKTA: KONFLIKTEN I NORD-IRLAND

* Over 3.500 mennesker ble drept i konflikten som kalles «The Troubles», og pågikk fra 1968–1998.

* Langfredagsavtalen, inngått i 1998, legger grunnlaget for fredsprosessen og selvstyret.

* Brexit-avstemningen har ført til bekymring for at uroen i regionen nok en gang kan blusse opp igjen, fordi det da vil bli en grense mellom Nord-Irland og Irland, siden Irland er EU-medlem.

(Kilde: NTB)

I Belfast er det slående hvordan byen fortsatt bærer preg av konfliktene. Bolighus i områder som ligger tett opp mot grensen mellom et katolsk og et protestantisk nabolag, har egne påbygg i gitter for å holde potensielle bomber og andre typer angrep, unna.

Laurence Samson er taxisjåfør og kjenner byen svært godt.

– Inne i sentrum jobber katolikker og protestanter side om side nå, men de kan fortsatt ikke bo i samme nabolag, på grunn av terroristgruppene, forteller Samson, og stopper ved en boligrekke hvor endeveggen er fullstendig dekket av et helte-maleri av en paramilitær soldat. Maleriet er på ingen måte godkjent av myndighetene, men «det skaper mer trøbbel å gjøre noe med det, enn å se den andre veien», forteller Samson til VG.

Tidligere IRA-soldat til VG: Vi er fortsatt i krig med britene

<p>SKYTTEREN FØLGER DEG: I Belfast er fortsatt mange nabolag utelukkende protestantisk eller katolsk. På flere husvegger er det malt minnesmerker av paramilitære helter fra IRA eller UFF. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG</p>

SKYTTEREN FØLGER DEG: I Belfast er fortsatt mange nabolag utelukkende protestantisk eller katolsk. På flere husvegger er det malt minnesmerker av paramilitære helter fra IRA eller UFF. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG

Brexit kompliserer

<p>VILLE BLI: Sinn Féin og deres katolske velgere frykter for fremtiden når det kan bli grensekontroll mellom Storbritannia og EU-landet Irland. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG</p>

VILLE BLI: Sinn Féin og deres katolske velgere frykter for fremtiden når det kan bli grensekontroll mellom Storbritannia og EU-landet Irland. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG

At Storbritannia er midt i en komplisert prosess med å løsrive seg fra EU, har blitt en ekstra kilde til bekymring for nordirene. Når det nok en gang kan bli en grense mellom Irland og Nord-Irland, denne gangen i form av EUs yttergrense, frykter mange at uroen i regionen nok en gang kan blusse opp igjen. Freden her er allerede skjør.

Til sammen 48 såkalte fredsmurer skiller de to grupperingene i Nord-Irland. Regjeringen har hatt som mål å rive dem på sikt, men nylig skjedde det motsatte, da det ble bygd på ytterligere fire meter på høyden langs hele muren, for å hindre at bomber, glass og farlige gjenstander skulle bli kastet over muren. En kartlegging viser at 96 prosent av innbyggerne vil beholde disse store skilleveggene i betong.

Charles Begley har en mur gjennom hagen sin.

– Det er nok ikke tid for å ta den bort ennå. Partene stoler ikke tilstrekkelig på hverandre, til det. Jeg føler meg tryggere når den er der, sier Begley, på vei inn til stemmelokalet. Ikke overraskende, her i det katolske nabolaget, går hans stemme til Sinn Féin.

– Jeg stemmer på dem jeg alltid har stemt på. Dem som holder motparten unna, sier han til VG.

<p>STEMMER SOM KATOLIKKER FLEST: Charles Begley stemmer på Sinn Féin. Samarbeidsmiljøet mellom dem, og det største protestantiske partiet, DUP, er svært dårlig, og ledet til regjeringskollaps. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG</p>

STEMMER SOM KATOLIKKER FLEST: Charles Begley stemmer på Sinn Féin. Samarbeidsmiljøet mellom dem, og det største protestantiske partiet, DUP, er svært dårlig, og ledet til regjeringskollaps. Foto: NORA THORP BJØRNSTAD, VG

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks