Hovedinnhold

Norsk lege på Filippinene: - Døde mennesker flyter

DELER UT MAT: Den norske legen Katharina Pracon (25) foran matkøene i Filippinene. Foto: Katharina Pracon
DELER UT MAT: Den norske legen Katharina Pracon (25) foran matkøene i Filippinene. Foto: Katharina Pracon
(VG Nett) Den norske legen Katharina Pracon (25) så lik som fløt forbi henne da hun var ute for å levere mat til flomrammede familier.

Denne saken handler om:

Pracon er nyutdannet lege fra Skien, og i vente på turnusplass har hun dratt til Filippinene for å jobbe med frivillig arbeid. Aldri hadde hun forestilt seg at hun skulle havne midt i en naturkatastrofe.

- Det er jo helt forferdelig det som har skjedd, folk har mistet alt de eier, og mange har mistet livet. Jeg er utrolig glad for at jeg er her, og at jeg får bidratt med hjelp, sier 25-åringen til VG Nett.

Hun forteller at hun i hele går var ute og delt ut mat og vann til flomrammede familier i den filippinske hovedstaden Manila. Der både så og opplevde hun sjokkerende ting.

- Det har ikke regnet her på to dager, og likevel vasset vi i vann til livet. Det var flere kilometer vei som lå under vann, og vi så et dødt menneske og flere døde dyr som fløt
forbi oss, sier Pracon.

LES OGSÅ:Nordmenn i filippinsk flomdrama

VGTV:Slår smittealarm etter flommen på Filippinene

1,9 millioner mennesker oversvømt

OVERSVØMT: Katharina Pracon vasset til livet i flomvann i Manilas gater. Foto: Katharina Pracon
OVERSVØMT: Katharina Pracon vasset til livet i flomvann i Manilas gater. Foto: Katharina Pracon

Dreneringssystemet i Manila er gammelt og utdatert, og tettet av søppel. Det gjør at vannet ikke renner bort.

Uværet startet lørdag da den tropiske stormen Ketsana feide inn over Filippinene. I løpet av 12 timer falt det like mye regn som det vanligvis gjør på en måned, noe som førte til den største flommen i landet på 40 år. Nå er det meldt mer regn på torsdag og fredag.

Det nasjonale rådet for katastrofekoordinering opplyser tirsdag at hjemmene til rundt 1,9 millioner mennesker i hovedstadsområdet er oversvømt. Nesten 380.000 personer befinner seg nå i nødleire som er satt opp ved blant annet skoler og kirker.

LES OGSÅ:Dødstallene stiger på Filippinene

- Sykdom truer de rammede

Ved hjelp av det filippinske militæret fikk Pracon og venninnen, sykepleieren Kristine Askeland (23), fraktet mat til 500 familier inn i Manila. De to bor på leiren til den frivillige organisasjonen Ministries Without Borders Philippines, som har samlet inn penger til maten jentene har delt ut.

EVAKUERES: Flomrammede blir fraktet ut av Manila i store lastebiler. Foto: Katharina Pracon
EVAKUERES: Flomrammede blir fraktet ut av Manila i store lastebiler. Foto: Katharina Pracon

- Prisen på maten har steget til det dobbelte i de områdene som er hardest rammet, og bort imot ingen har råd til å kjøpe mat. Det er dessuten generelt lite mat og rent vann å oppdrive midt i disse områdene, sier Pracon.

Hun ser for seg at flommen vil få store konsekvenser for lokalbefolkningen.

- Sykdom, matmangel, dehydrering og underernæring er alle store problemer som vil møte de flomrammede, sier 25-åringen.

LES OGSÅ:Avføring flyter i filippinske gater

Lyspunkter

Også et uventet problem har tatt liv i den filippinske slummen. Giftige slanger svømmer i vannet og søker ly i folks hus.

- En filippiner fortalte meg i dag om en bekjent av ham som hadde klart å rømme opp på taket med tre barn da flommen kom. Mens de sto der og ventet på hjelp, hadde de alle blitt bitt av slanger og omkommet på stedet, sier Pracon.

På tross av all tragedien finnes det også lyspunkt i Manilas flomrammede områder.

- Jeg beundrer filippinere som på tross av all denne elendigheten har stort pågangsmot, går sammen og hjelper hverandre i krisen. Da vi ble fraktet på veiene inn til Manila, stoppet folk opp, mens de stod med vann til livet og barn i armene. De vinket til oss, mens de smilte og sa «welcome to the Philippines!», sier hun med beundring.

Artikkelen fortsetter under bildet

POSITIVE: - Folk smilte og vinket på tross av all elendigheten, sier Katharina Pracon. Foto: Katharina Pracon
POSITIVE: - Folk smilte og vinket på tross av all elendigheten, sier Katharina Pracon. Foto: Katharina Pracon

Tyverier og plyndring

Ifølge UNICEF har staten stilt 141 skoler til disposisjon for de evakuerte. Også idrettshaller og kirker er tatt i bruk for å gi tak over hodet til de mange rammede.

Men likevel har nesten 240.000 mennesker valgt å ikke benytte seg av statens evakueringstilbud. Pracon tror dette er fordi folk er redde for å forlate hjemmene sine.

- Folk har ikke lyst til å forlate husene sine, fordi det er mye tyverier og plyndring. De er redde for at hvis de drar, kommer alt til å være tømt når de returnerer, sier hun.

Nesten ingen har forsikring, og de rammede forsøker å redde sine eiendeler så godt de kan.

Pakker om natten

Torsdag venter nye utfordringer for Pracon og Askeland.

- Vi jobber kveldene og nettene med å pakke ris og nudler i poser. Og i morgen er det en ny dag med arbeid. Vi skal holde oss i Cavite, der vi bor, men det kan hende vi drar til Manila igjen i løpet av de nærmeste dagene, sier hun, og ber om at oppholdsværet vil holde seg.

Den tropiske stormen Ketsana har nå truffet Vietnam og Kambodsja der 58 personer har blitt drept av herjingene.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks