Hovedinnhold

Profil: Rudy Giuliani

Råtassen Rudy

KANDIDAT: Artikkelen sto i søndagsmagasinet VG7 i september. Foto: Faksimile: VG7
KANDIDAT: Artikkelen sto i søndagsmagasinet VG7 i september. Foto: Faksimile: VG7
NEW YORK (VG) 11. september er det seks år siden Rudy Giuliani ble den store helten i USA etter terrorangrepene mot New York. Nå vil han bli president. Men var han egentlig en helt?

Denne saken handler om:

RUDY GIULIANI

Rudolph William Giuliani
Født:28. mai 1944 i Brooklyn, New York.
Politiker og jurist

Da en avis avslørte at New Yorks borgermester Rudy Giuliani (63) var utro, innkalte han til pressekonferanse og fortalte at han ville skilles. Han hadde bare ikke nevnt det for kona.

Kjernen i et virkelig godt forhold er å være ærlige mot hverandre, fastslo Giuliani senere. Forskjellen på hva han sier og hva han gjør, er ofte grunnlaget for kritikken som reises mot Giuliani. Nå kan det velte hans drøm om å innta det Hvite Hus etter George W. Bush. Og noen god taper har han aldri vært.

Tirsdag er det seks år siden tragedien 11. september 2001. Da var han mannen som speilet New Yorkernes følelse av sjokk, sinne, sorg.

- New York kommer til å være her i morgen. Vi skal gjenreise, og vi skal bli enda sterkere enn vi var. Jeg vil at vi New Yorkere skal vise resten av USA og resten av verden at terrorisme ikke kan stoppe oss, sa Giuliani og rørte tilskuere langt utenfor USA.

Macho-mannen med italienske forfedre sto som en klippe foran TV-kameraene i ruinene av World Trade Center.

I løpet av noen dager ble han hele USAs borgermester, en slags landsfader. Dronning Elizabeth adlet ham, og Time Magazine kåret ham til årets navn, foran Bush og Osama Bin Laden.

Men redningsarbeidere og etterlatte har lenge hevdet at han overdrev sin egen rolle og skapte et heltebilde av seg selv for å sko seg politisk. I New York er ikke Giuliani lenger den store helten. Kritikerne tegner et annet bilde: Mot ekspertenes råd la han byens kontor for krisehåndtering til 23. etasje i World Trade Center, et utsatt terrormål. Han overså rapporter om terrortrusler. Han nektet å oppgradere redningsarbeidernes utstyr. Han brukte ikke nok tid og krefter på å finne flere omkomne.

- Den bitre sannhet er at Rudy Giuliani bygger seg en vei til Det hvite hus på kroppene til 343 døde brannmenn, sier Sally Regenhard, moren til en av de døde brannmennene.

Giulianis sønn Andrew (21) og datter Caroline (18) nekter å delta i valgkampen eller for den saks skyld snakke med faren. En av årsakene er total mangel på begeistring for Rudys tredje kone, Judith (52).

- Alt jeg har lært om verdier i livet, har jeg fra min mor, uttalte Andrew nylig. Likevel sitter Giuliani ubesværet på TV og roser Judith for å ha gjort alt som står i hennes makt. Han stryker henne forelsket over kinnet og kaller henne en god stemor.

Og forstår ikke hvorfor politiske kommentatorer og konservative republikanere synes han fjerner seg vel langt fra familiære og politiske idealer.

Moren til Rudy var sikker på at sønnen kom til å bli president en dag.

I et fattig strøk i Brooklyn ventet Harold og Helen Giuliani i årevis forgjeves på en arving. De hadde nesten gitt opp da Rudy endelig kom til verden en maidag i 1944.

- Han fikk alt han ønsket seg. De dyrket ham, og var imponert over alt han sa og gjorde, forteller Rudys tante, Anna D{lsquo}Avanzo.

Mamma var hjemme og puslet rundt hjertebarnet de første 15 årene av hans liv. Hun lærte ham å lese bøker, aviser og å diskutere. Ofte politikk.

Pappa Harold var mer praktisk anlagt. Han viste sønnen hvordan han skulle bruke knyttneven. Harold var dømt for ran, og i jobben som bartender var han mest kjent for balltreet bak disken, som han effektivt inkasserte drikkegjeld med.

Rudy ble sendt på en streng katolsk skole. Hans fascinasjon for katekismen var så stor at han vurderte å bli katolsk prest. En hel sommer grunnet unge Rudy på prestegjerningen, men kom til at et liv i sølibat kunne bli vel vanskelig. I dag er han gift med sin tredje kone.

På college utemerket Giuliani seg med å starte skolens første operaklubb, og var berømt for å ha klokkertro på seg selv og egen fortreffelighet. Et av hans favorittgjøremål var å innsette seg selv som USAs president, til utilslørt latter fra medelever. Ett år før presidentvalget 2008 avgjøres, leder han solid på meningsmålingene blant de republikanske kandidatene. Han liker best at ting skjer på hans måte.

I det kjølige møterommet på The Governors Inn i Rochester, New Hampshire, har Rudy nettopp holdt valgkamptale for likesinnde i grå dress og lyseblå skjorte med høyhælt kone ved armen.
Han tar spørsmål fra salen.

Men når han blir grillet hardt på helsereformen han prediker, forsvinner smilet og en formanende pekefingerene kommer frem. Løsningen hans er enda mer privatisering, til tross for at 46 millioner mennesker er uten helseforsikring. På gjentatte spørsmål om hvordan det skal hjelpe dem som ikke har råd, svarer han mer og mer irritert med samme setning: Prisene går ned og flere får råd.

Rudy Giuliani liker ikke å bli motsagt. Og han tåler ikke å tape.

- Han var enormt, gigantisk, vanvittig sint, minnes klassekamerat Bernie McElhone, når han forteller om da Giuliani tapte valget som skolepresident.

Det er St. Patricks day 1994. Rudy Giuliani har nettopp blitt borgermester i New York, og det er offisell lunsj.

Giulianis gamle venn Peter Powers oppdager mannen som slo dem begge i valget til skolepresident, og roper vennskapelig ut:

- Si hei til den eneste mannen som noensinne har vunnet over Rudy og meg: Jim Farrell.

Powers er glad for å se ham igjen, og tar ham med bort til Giulianis bord så de kan hilse.

Men han kjenner åpenbart ikke sin venn så godt som han tror.
Farrell strekker frem hånden og sier hei. Rudy Guiliani stirrer olmt tilbake, uten å si et ord. Så snur han demonstrativt ryggen til den utstrakte hånden.

Den elegante sigarbaren Club Macanudo på 63. gate var et sted for å se og bli sett. En junikveld i 1999 sitter Rudy Giuliani og hans følge og hygger seg. Rudys kone, TV-personligheten Donna Hanover, er ikke med. Forbi bordet svinger Judith Nathan, og de blir presentert for hverandre. Hun gir ham telefonnummeret sitt. Snart skal hun gi ham mye mer.

To år og en skilsmisse senere setter han en forlovelsesring lik den til prinsesse Diana på hennes finger, og ber om evig troskap.

Nå ber han amerikanerne se henne som sin nye førstedame. Men kvinnen som kurrer trofast ved hans side, som kaller ham sweetheart og kysser ham på munnen under TV-intervjuer, og som bedyrer at hennes eneste mål i livet er å gjøre ham lykkelig, har foreløpig ikke vært noe ess i ermet i valgkampen.

Giuliani har sagt at han som president vil lytte til hennes råd og ha henne med på stabsmøter. Alle skjønner at mannen er forelsket, men få er imponert over vurderingsevnen.
Selv støttespillerne har et lunkent forhold til Rudys privatliv. Å være gift for tredje gang med en kone som selv har vært gift tre ganger tidligere, ikke ha kontakt med sine barn og ydmyke sin ekskone offentlig, er ikke ting som uten videre går hjem hos konservative, kristne republikanere.

Men en av kirkens menn får han alltid støtte fra: Den livslange vennen og tidligere presten Alan Placa. For to måneder siden ba organisasjonen som jobber med seksuelt utnyttede barn Giuliani om å sparke Placa fra sitt firma, Giuliani Partners.

Placa skal foran en jury delvis ha innrømmet å ha misbrukt flere barn, og dekket over andre prester som har gjort det samme. Men Giuliani nekter å vike.

Foreløpig er det middelklasse-Amerika som har falt for Giuliani. Jo lenger bort man kommer fra New York, jo mer populær er han.

Kreftsykdommen førte til at han trakk seg fra senatsvalget i 2000, der hans argeste motstander var Hillary Clinton. Nå kan de komme til å slåss om presidentembedet istedet.

Men det forutsetter at Giuliani beholder det forspranget han har, og mange kritikere mener det blir vanskelig.
Han har for mange lik i lasten og er for preget av slagord og lite konkreter i sine politiske løsninger. Hans familieliv er ingen god modell for den jevne, konservative amerikaner.

Tidligere borgermester Ed Kock mener Giuliani generelt har problemer med å forholde seg normalt til andre mennesker, men avviser de mange beskyldnigene om at han er rasist.

- Nei, det er han ikke. Rudy Giuliani er like ekkel mot alle.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks