Hovedinnhold

Folkemordmarkering i Armenia gir norske politikere hodebry

<p>KRITISK: SV-nestleder Bård Vegar Solhjell er bekymret for utviklingen i norsk utenrikspolitikk.<br/></p>

KRITISK: SV-nestleder Bård Vegar Solhjell er bekymret for utviklingen i norsk utenrikspolitikk.

Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix
Flere norske politikere vil anerkjenne folkemordet på armenerne og ønsker at regjeringen sender en politiker istedenfor en ambassadør til 100-årsmarkeringen.

Denne saken handler om:

Tips oss

* VG skrev forrige uke at statsminister Erna Solberg er invitert til 100- årsmarkeringen for det armenske folkemordet i Armenias hovedstad Jerevan i april. Hun reiser ikke, heller ingen statsråder eller statssekretærer skal representere Norge, som isteden sender ambassadøren i Moskva. I tillegg vil ikke Norge anerkjenne det som skjedde som et folkemord. Dette førte til at regjeringen fikk kraftig kritikk fra flere hold. Flere av kritikerne mente Norge ikke ville ta standpunkt i saken av frykt for å skade forbindelsene til Tyrkia, som avviser at det foregikk noe folkemord.

* Fridtjof Nansen er en av Armenias største helter, etter at han talte deres sak og hjalp det som kan ha vært så mange som flere hundre tusen armenere. Nansens barnebarn mener Norges holdning er skammelig

Nå blir regjeringen også møtt med kritikk fra politisk hold.

– Jeg synes jeg ser en tendens i utenrikspolitikken, og den har blitt sterkere med den nye regjeringen, hvor man reagerer på menneskerettighetsbrudd, hvis det for eksempel er forbud mot homofili i Uganda, men når det handler om Saudi-Arabia, Tyrkia og Kina stiller det seg annerledes, sier SV-nestleder Bård Vegar Solhjell og poengterer at «det er liten saklig tvil om at Tyrkia begikk et folkemord i 1915».

– Testen på om armenerne tas på alvor er i møte med egeninteresser, sier han og legger til at alle som har drevet med utenrikspolitikk vet hvordan det fungerer; de politiske interessene er styrende. 

<p>VIL ANERKJENNE: Rebekka Borsch leder internasjonalt utvalg i Venstre.</p>

VIL ANERKJENNE: Rebekka Borsch leder internasjonalt utvalg i Venstre.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

– Jeg mener denne saken er enda et eksempel på at det ikke er samsvar mellom liv og lære, man agerer litt unnfallende, sier Rebekka Borsch, leder for internasjonalt utvalg i Venstre, og utdyper.

– Når det gjelder denne saken har en lang rekke regjeringer opptrådt feigt. Egentlig er man med på å undergrave fakta – at det er et folkemord – eller så tvil om det. Jeg synes man skal kalle en spade for en spade. Her prøver man å holde lokk på det. Vi har ikke kommet så langt at vi har tatt debatten en gang.

Regjeringen avviser at de ikke tar opp menneskerettighetsbrudd.

<p>VIL ANERKJENNE: Stortingsrepresentant for KrF Kjell Ingolf Ropstad.<br/></p>

VIL ANERKJENNE: Stortingsrepresentant for KrF Kjell Ingolf Ropstad.

Foto: Krister Sørbø, VG

– Det finnes ikke belegg for påstanden fra Solhjell. Regjeringen fører en tydelig og konsekvent menneskerettighetspolitikk internasjonalt. Vi påtaler brudd på menneskerettighetene enten det er i Saudi-Arabia, Tyrkia eller i andre land. Vi tar opp slike spørsmål både bilateralt og i multilaterale fora som eksempelvis MR-rådet. Jeg var senest i MR-rådet for to uker siden og tok opp saken om den saudiske bloggeren Badawi. Denne saken har vi også tatt opp direkte med saudiske myndigheter, sier statssekretær Bård Glad Pedersen (H).

Ber regjeringen stille opp

Nå tar flere politikere til ordet for at regjeringen bør sende en høyere plassert representant til 100-årsmarkeringen.

<p>STØ KURS: Statssekretær Bård Glad Pedersen (H) sier regjeringen har  samme holdning som tidligere regjeringer i spørsmålet om armensk folkemord.<br/></p>

STØ KURS: Statssekretær Bård Glad Pedersen (H) sier regjeringen har  samme holdning som tidligere regjeringer i spørsmålet om armensk folkemord.

Foto: Utenriksdepartementet

– På 100-årsmarkeringen for folkemordet i Armenia hadde det vært flott om statsministeren representerte Norge. Eller i alle fall en fra regjeringen, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som er nestleder i justiskomiteen.

– Det viktigste nå er 100-årsmarkeringen og at noen fra regjeringen stiller opp, en statssekretær eller statsråd, men helst statsministeren, sier Borsch.

– Hvis man valgte å sende en politiker til Armenia, ville det vært en anerkjennelse armenerne hadde lagt merke til. Vi vet hvor viktig det er for et folk å få anerkjennelse, sier Solhjell, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen.

Vil reise debatt

Armenerne i Det osmanske riket

* Det skal ha vært rundt 2,5 millioner armenere i Det osmanske riket i 1915, særlig i Anatolia, som utgjør det meste av dagens Tyrkia.


* Under det ungtyrkiske styret startet massedrap og deportasjoner av armenere i april 1915.


* I den første fasen ble særlig vernepliktige menn massakrert og sendt i konsentrasjonsleirer. Noe senere ble kristne sivilsamfunn, som det armenske - men også assyriske og kaldeiske - ofre for massedrap over hele Anatolia. De gjenlevende ble deportert inn i den syriske ørkenen hvor de fleste omkom av utmattelse og sult.


* I starten av 1920-årene var opp mot en og en halv million armenere døde. Resten var tvunget ut av det som i dag er Tyrkia eller hadde konvertert til islam.


* Selv om de fleste historikere kaller det som skjedde for et folkemord, er det en viss uenighet rundt om det var en planlagt strategi å utrydde armenerne.

Samtidig mener politikerne at Stortinget bør debattere om Norge skal anerkjenne folkemordet på armenerne, slik 22 andre nasjoner har gjort.

– Jeg mener regjeringen burde satt ned en gruppe som gjør en faglig vurdering av det som skjedde, også kan man ta et standpunkt etter det, sier Solhjell og legger til.

– Det kan være riktig å få igjennom et stortingsvedtak som de fleste står bak.

– Overgrepet mot armenerne i 1915 og 1916 må anerkjennes som folkemord av det internasjonale samfunn og av den norske regjeringen, sier Ropstad.

– Som leder av internasjonalt utvalg i Venstre mener jeg Norge bør anerkjenne at dette er et folkemord, sier Borsch.

– Når det gjelder Armenia og spørsmålet om folkemord følger regjeringen den sammen linjen som den rødgrønne regjeringen. Den viktige målsettingen i dag må være forsoning mellom Tyrkia og Armenia. Det er tvilsomt om nye internasjonale uttalelser som knytter hendelsene i 1915 til folkemordbegrepet ville gjøre utsiktene til en slik forsoningsprosess bedre, sier statssekretær Glad Pedersen

Forsoning

Hvis regjeringen ønsker en forsoning mellom Armenia og Tyrkia tror Kjell Ingolf Ropstad de velger gal metode.

- «Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den», heter det. En anerkjennelse er en vinning for alle parter. Tyrkia kan komme seg videre fra et nasjonalt traume, og armenerne kan få den anerkjennelsen det internasjonale samfunn i snart 100 år har nektet dem, sier Ropstad.

Det er en holdning Venstres Rebekka Borsch deler.

– Jeg kommer opprinnelig fra Tyskland, et samfunn som har jobbet seg igjennom sin historie. Hvor hadde Tyskland vært i dag om man ikke hadde gjort det? Man må ta et åpent oppgjør med sin historie for å komme seg videre. Tyrkia er fanget i sin egen historieforfalskning, sier hun.

PS: Det armenske apostoliske kirkesamfunn og Armensk kulturforening har invitert Kongehuset, statsministeren, regjeringen og stortingsrepresentanter til to arrangementer i forbindelse med 100-årsmarkeringen i Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks