Hovedinnhold

Derfor blir det trolig flere terrorangrep i Europa i 2017 enn i 2016

<p>FRYKTER FLERE ANGREP: Tysk politi patruljerer gatene dagen etter terrorangrepet i Berlin i desember. Europa er i høyspenn etter et terrorpreget 2016.</p>

FRYKTER FLERE ANGREP: Tysk politi patruljerer gatene dagen etter terrorangrepet i Berlin i desember. Europa er i høyspenn etter et terrorpreget 2016.

Foto: Helge Mikalsen, VG
Terror preget 2016. Forskerne frykter enda mer av det samme i årene som kommer.

Denne saken handler om:

2016 var nok et år der en rekke brutale terrorangrep rystet Europa. De fleste ble utført av personer med indirekte eller direkte tilknytning til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). 

Jihadistisk terror i Europa:

## Antallet jihadistisk motiverte terrorangrep i Europa har økt kraftig de siste årene. Bare i 2015 og 2016 ble det utført 14 slike angrep.

## I femårsperioden 2011-2015 ble nesten 1600 personer arrestert i etterforskninger knyttet til jihadistisk motiverte angrep i EU (utenom Storbritannia) – en økning på 70 prosent sammenlignet med den foregående femårsperioden.

## 273 mennesker mistet livet som følge av jihadistisk terror mellom 2014 og 2016. Tallet er høyere enn for alle tidligere år sammenlagt (267).

Kilde: «Jihadismens fremtid i Europa: Et pessimistisk syn», Thomas Hegghammer.

I desember publiserte den verdenskjente norske terrorforskeren Thomas Hegghammer en artikkel med tittelen «Jihadismens fremtid i Europa: Et pessimistisk syn». Bildet han tegner er dystert: Det blir flere jihadistisk motiverte terrorangrep i Europa i årene som kommer.

Magnus Ranstorp, en av Europas fremste terrorismeforskere, deler pessimismen. Han tror 2017 vil bringe «mer av det samme» på terrorfronten, og trekker frem de samme årsakene som Hegghammer skildrer i sin artikkel. 

Det er i hovedsak fire utviklingstrekk som bidrar til å forverre situasjonen i Europa i årene som kommer:

SE OVERSIKTEN: Slik ble Europa rammet av IS-terror i år

1) Antall unge muslimer med dårlig råd øker

Unge muslimer med dårlig råd er mest sårbare for radikalisering. Ettersom denne gruppen ventes å øke på kontinentet i årene som kommer, øker også terrororganisasjonenes rekrutteringsbase.

<p>FLYKTET: Anis Amri, den antatte gjerningsmannen bak terrorangrepet i Berlin i desember, reiste fra hjemlandet Tunisia med båt i 2011. Han søkte om oppholdstillatelse i Tyskland i 2016, men fikk avslag.</p>

FLYKTET: Anis Amri, den antatte gjerningsmannen bak terrorangrepet i Berlin i desember, reiste fra hjemlandet Tunisia med båt i 2011. Han søkte om oppholdstillatelse i Tyskland i 2016, men fikk avslag.

Foto: AP

De fleste terrorangrep utføres av menn. I den muslimske delen av befolkningen vil andelen menn øke i årene som kommer, ifølge en rapport fra forskningssenteret Pew. Norge er et av landene der denne trenden viser seg sterkest. I 2030 forventes det å være 120 muslimske menn per 100 muslimske kvinner i landet.

Migrasjonsbølgen til Europa spiller inn her. De fleste immigrantene er menn, mange med lav utdannelse, som derfor sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Flere asylsøkere vil dessuten få avslag på søknad om opphold i 2017. Faren er at gruppen av fortvilte individer som er frustrerte med europeiske land blir stor.

– Man skal ikke overdrive det, men det finnes et rekrutteringsgrunnlag [for terrororganisasjoner] her, sier Ranstorp.

Kommentar: Mørkt og usminket om Europa

2) Antall jihadistiske «entreprenører» vil trolig øke

<p>EKSPERT: Magnus Ranstorp, en av Europas fremste terrorismeforskere, mener at myndigheter må gå etter organisasjoner som sprer radikal retorikk for å få bukt med terrortrusselen.</p>

EKSPERT: Magnus Ranstorp, en av Europas fremste terrorismeforskere, mener at myndigheter må gå etter organisasjoner som sprer radikal retorikk for å få bukt med terrortrusselen.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

Jihadistiske entreprenører er gruppen individer som sprer propaganda, rekrutterer og planlegger angrep. To ting bidrar til at denne gruppen vil vokse i Europa i året som kommer: at fremmedkrigere vender hjem, og at jihadister som har sonet ferdig slipper ut av fengsel.

– Disse personene har grunnleggende personlighetsproblemer som de løste ved å reise ut i krig. De klarer umulig å bearbeide dette hvis de ikke får hjelp, sier Ranstorp.

Les også: Slik blir unge muslimer radikalisert

Men tiltak for deradikalisering i Europa har ennå ikke vist seg særlig effektive. Storbritannia er et av landene som er best på deradikalisering. Likevel kunne Sky News melde i november at av de 583 personene som ble fengslet i forbindelse med terrorrelaterte aktiviteter i Storbritannia siden 9/11, nektet de fleste å delta i deradikaliseringsprogrammene i fengselet. 

Les også: – Københavnterrorist radikalisert i fengsel

3) Mer kaos og konflikt i vente i Midtøsten

Krig og elendighet hjelper entreprenørene i sin rekruttering. At Syria herjes av borgerkrig for femte år på rad uten synlig fremgang i internasjonal fredsmegling, tjener terrororganisasjoner som IS. 

VG-spesial: En guide til kaoset i Midtøsten

Ranstorp trekker også frem Israel-Palestina-konflikten, ettersom den vil bli synligere i årene som kommer – særlig etter at Donald Trump inntar Det hvite hus. Trump vil forøvrig forverre situasjonen selv, kun ved å bli president.

– Retorikken til Trump er bra rekrutterings-materiale for IS, fordi den er så splittende, sier Ranstorp.

4) Internett

Internett gir terroristene stadig nye muligheter til å rekruttere, kommunisere og planlegge angrep. IS har vist seg særdeles sofistikert når det gjelder bruk av sosiale medier for å spre sin propaganda.

– Man har forsøkt å stenge disse kanalene, men det er fortsatt uendelig materiale som finnes på nett, sier Ranstorp.

Etter at Europa stengte de fysiske grensene sine er internett blitt terrororganisasjonenes viktigste verktøy.

Må forebygge

<p>SPÅR FLERE TERRORANGREP: Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). </p>

SPÅR FLERE TERRORANGREP: Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). 

Foto: FFI, pressebilde

Vanligvis unnlater forskere å komme med konkrete prediksjoner for fremtiden. I et intervju med Morgenbladet forklarer Hegghammer hvorfor han nå gjør et unntak:

– Jeg ser ting som gjør meg bekymret, og jeg tenker at det vil være nyttig å være oppmerksom på muligheten for at det kan bli verre, og få konkrete argumenter på bordet i en diskusjon om fremtiden.

For å forebygge mot terrorangrep, skriver Hegghammer i artikkelen at grupper som er sårbare for radikalisering må inkluderes på arbeidsmarkedet. Her er det to ting ved det europeiske arbeidsmarkedet som er problematisk: at den sosiale mobiliteten i EU er gjennomgående lav, og at det er påvist at muslimer diskrimineres på arbeidsmarkedet. 

Les også: Amnesty: – Muslimer diskrimineres i Europa

<p>SPLITTET LAND: Her slår belgiske spesialstyrker til i Molenbeek, i håp om å finne terroristen Salah Abdeslam etter terrorangrepet i Paris i november 2015. Bydelen er kjent for å være et ynglested for jihadister, der belgiske myndigheter har dårlig kontroll.</p>

SPLITTET LAND: Her slår belgiske spesialstyrker til i Molenbeek, i håp om å finne terroristen Salah Abdeslam etter terrorangrepet i Paris i november 2015. Bydelen er kjent for å være et ynglested for jihadister, der belgiske myndigheter har dårlig kontroll.

Foto: Fredrik Solstad, VG

Ranstorp mener problemet stikker enda dypere, og at det må gjøres en overhøvling av hele samfunnet dersom man skal klare å håndtere terrortrusselen i fremtiden. 

– Nå har vi en tapt generasjon av unge menn som aldri kommer inn på arbeidsmarkedet. Det viktigste er å se helheten. For å snu trenden, må det innføres tiltak på alle plan. Myndighetene, og særlig politi, må være til stede i alle deler av samfunnet, sier Ranstrorp.

Til slutt understreker han at det er viktig at myndighetene går etter de som bedriver radikaliseringen:

– Gå etter organisasjoner som Profetens Ummah, de vi vet har en nøkkelrolle når det gjelder radikalisering av individer. Disse må stanses.

Les også: Slik var Ubaydullah Hussains hemmelige samtaler med de norske IS-krigerne

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks