Hovedinnhold

Slik vil Europa stanse terroren

** Stramme inn Schengen-avtalen
** Overvåke passasjerer og flydietter
** Bli tøffere med fremmedkrigere
** Cameron vil forby Snapchat og WhatsApp

<p>ANTI-TERROR: Spesialpolitiet aksjonerer mot det jødiske supermarkedet der Amedy Coulibaly drepte fire og holdt over 20 personer som gisler.</p>

ANTI-TERROR: Spesialpolitiet aksjonerer mot det jødiske supermarkedet der Amedy Coulibaly drepte fire og holdt over 20 personer som gisler.

Foto: Gabrielle Chatelain, Afp
BERLIN (VG) Angrepene i Paris kan endre EUs sikkerhetspolitikk radikalt, mener europeiske sikkerhetseksperter.

Brødrene Kouachi som sto bak angrepet på avisen Charlie Hebdo var franske statsborgere, men sa de aksjonerte på oppdrag fra Al-Qaida Jemen. De har vært mål for fransk etterretning til 2009.

Likevel var det ingen som klarte å forhindre at brødrene startet bølgen av terrorangrep som totalt kostet 17 personer livet forrige uke. På åpen gate, i et supermarked og i en avisredaksjon.

– Ingen fri stat kan la terrorangrep i det offentlige rom passere uten å ta kraftige grep. Europa vil bli forandret nå, sier professor Marc Pierini ved Carnegie Europe til VG.

– Flere av lovendringene vil kunne rokke ved det vi i dag anser som fundamentale friheter innenfor EU, sier den tidligere EU-diplomaten.

De europeiske sikkerhetsekspertene VG har snakket med, er ikke i tvil om at flere av disse tiltakene vil kunne bli en realitet:

** Schengen-avtalen

Schengen-avtalen gir innbyggere fri innreise mellom medlemslandene uten at noen har kontroll på hvem som reiser hvor. Mange tar nå til orde for at avtalen må skjerpes.

Spanias innenriksminister mener det er nødvendig å gjøre noe med de frie grensepasseringene for å få kontroll på jihadistisk terror, skriver EU Observer.

– Vi så det med Hayat Boumeddiene som trolig var med på å planlegge terrorangrepene – og som fritt kunne reise fra Frankrike til Spania og videre til Tyrkia og Syria der hun forsvant, sier Pierini til VG.

<p>ETTERLYST:  Hayat Boumeddiene (26) avbildet på flyplassen i istanbul 2. januar i år.<br/></p>

ETTERLYST:  Hayat Boumeddiene (26) avbildet på flyplassen i istanbul 2. januar i år.

Foto: Handout, Reuters

Terrorangrepet mot Det jødiske museet i Brussel i fjor sommer, er et annet eksempel på en terrorist med fransk pass. Så snart han landet i Frankfurt, mistet man oversikten med ham.

** Dele passasjerinfo

Ifølge ekspertene er det systematisk innsamling av passasjerdata fra fly, tog og buss som diskuteres heftigst i Brussel om dagen.

I tillegg til informasjon som navn og passnummer, vil såkalt PNR-data inneholde religiøs motivasjon (diettønsker) og sannsynlighet for terror-tilknytning (hvor ofte du reiser hvor, hvor ofte du avbestiller osv.).

Det opplyser professor Roderick Parkes som leder EU-programmet ved Det polske instituttet for utenrikspolitikk i Brussel.

Særlig Tyskland presser på for å kunne bruke systemet for å få bedre oversikt over fremmedkrigere som vender hjem.

– Selv om et slikt system ikke ville hindret angrepene i Paris, argumenterer man nå med at de kunne forhindret medskyldige fra å rømme landet. Dessuten ser man på angrepet som en del av en bredere terrortrussel fra fremmedkrigere i Midtøsten, sier Parkes til VG.

Professoren mener det er gode grunner til å innføre systemet, og USA, Canada og Australia presser Europa på dette.

– Problemet er hvor effektivt dette faktisk er. Ville vi faktisk delt denne informasjonen med Tyrkia om systemet fantes? Kan vi nekte folk å reise ut av et land? Og hva gjør vi når de ønsker å komme hjem? spør Parkes.

<p>TERRORISTER: Brødrene Cherif og Said Kouachi sto bak terrorangrepet på Charlie Hebdo, og hevder de fikk oppdraget av Al-Qaida i Jemen.</p>

TERRORISTER: Brødrene Cherif og Said Kouachi sto bak terrorangrepet på Charlie Hebdo, og hevder de fikk oppdraget av Al-Qaida i Jemen.

Foto: French Police, Afp

** Fremmedkrigere

Over 3000 personer har reist fra Europa for å kjempe med islamske militante i Syria og Irak. Frykten er at de blir mer radikalisert, og samtidig får utstrakt våpenopplæring.

EU sliter med å lage en felles database over fremmedkrigerne, fordi de ulike landene har ulike regler for å definere de mistenkte.

I september besluttet FNs sikkerhetsråd at det å reise for terrorisme eller terrortrening er et alvorlig lovbrudd. Flere land diskuterer hvordan det er mulig å innføre utreiseforbud for personer som mistenkes for å skulle slutte seg til ekstreme grupper, skriver EU Observer.

– For bare noen få år siden var tanken på å forhindre egne borgere fra å forlate landet fjern. I terrorangrepene på 2000-tallet handlet det om utenlandske terrorister som kom til London eller Madrid. I det siste angrepene har det vært europeiske angripere, med europeiske pass og rettigheter, sier Pierini til VG.

– Å hindre egne borgeres mulighet til å reise er en helt ny problemstilling, men noe jeg tror blir veldig aktuelt fremover. Utfordringen er at dette må gjøres på mistanke om kriminell aktivitet, ikke basert på personers tro, eller at de tilhører bestemte grupper i folket.

** Forbud mot krypterte meldingstjenester

Ifølge den britiske avisen The Independent ønsker statsminister David Cameron å forby populære tjenester som WhatsApp og SnapChat dersom han vinner neste valg.

Tirsdag sa Cameron at han ønsker å stoppe former for kommunikasjon som ikke kan avlyttes av sikkerhetstjenestene – selv om man skulle ha en ransakelsesordre. Både WhatsApp, FaceTime og Snapchat er krypterte tjenester.

** Mer overvåkning

Sommeren 2013 begynte EU arbeidet med en ny anti-terrorlovgivning som vil øke overvåkningen på internett av personer man frykter er involvert i terrorplanlegging.

Ifølge nettstedet La Quadrature du Net, innførte den franske regjeringen nye retningslinjer i timene etter Paris-angrepet. Disse gir myndighetene rett til å stenge nettsider som oppfordrer til terror, uten en rettslig kjennelse.

– Her vil vi nok se en del regjeringer som bruker Paris som en nødvendig unnskyldning for å innføre lenge planlagte reformer for overvåkning, sier professor Roderick Parkes til VG.

<p>IKKE REDD: Kjæresteparet Alice Schroeder (20) og Stefan Timmermann (20) sier de ikke er for innstramminger i EU-reglene fordi de ikke føler at terrortrusselengjør det nødvendig.<br/></p>

IKKE REDD: Kjæresteparet Alice Schroeder (20) og Stefan Timmermann (20) sier de ikke er for innstramminger i EU-reglene fordi de ikke føler at terrortrusselengjør det nødvendig.

Foto: Mona Grivi Norman

** Tyrkias nøkkelrolle

På grunn av sin geografiske plassering, har Tyrkia en viktig rolle når det gjelder innreise til de IS-kontrollerte områdene i Syria og Irak og videre fra og til Europa.

Fredag kommer Tyrkias statsminister til Brussel for å diskutere hvordan landet skal samarbeide med EU om antiterror-arbeid, og fremmedkrigere.

Etter at det ble avslørt at ettersøkte Hayat Boumeddiene reiste via Istanbul 2. januar i år, har tyrkiske myndigheter sagt at de ville ha stanset henne på flyplassen dersom hun hadde stått på en liste over etterlyste personer.

– For Tyrkia er det en vanskelig balansegang mellom forholdet til andre muslimske land i regionen og forholdet til EU, sier Pierini som var EUs ambassadør til Tyrkia i flere år.

<p>MISBRUKES: Detlef og Rita Raschke fra Berlin menerfrykter at myndighetene kan bruke terroren i Paris til å innføre mer overvåkning. - Det mest skremmende nå, er de anti-muslimske holdningene fra folk som Pegida, mener Detlef.<br/></p>

MISBRUKES: Detlef og Rita Raschke fra Berlin menerfrykter at myndighetene kan bruke terroren i Paris til å innføre mer overvåkning. - Det mest skremmende nå, er de anti-muslimske holdningene fra folk som Pegida, mener Detlef.

Foto: Mona Grivi Norman

** Felles etterretning

Alle roper om at sikkerhetstjenestene i Europa må bli bedre til å samarbeide om å hindre nye terrorangrep. Men de store landene – Tyskland, Frankrike og Storbritannia – er skeptiske til å gi fra seg kontroll over sikkerhetstjenester til Brussel.

– EU er ikke stedet for operasjonssamarbeid, bare et sted vi kan lage noen rammer for samarbeidet. Antiterrorgruppene i EU foretrekker å samarbeide bilateralt eller i mindre grupper, sier Camille Grand lederen for Foundation of Strategic Research i Frankrike til Les Echos.

– Det er grenser for hvor mye hemmelig informasjon suverene stater ønsker å dele, sier Daniela Schwarzer i German Marshall Fund til AFP.

Flere av de store landene er også skeptiske til å gi mer makt til Europol eller Interpol, fordi de mener den hemmelige informasjonen spres på for mange hender.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks