Hovedinnhold

Bakgrunn: Slik var karikaturstriden

<p>SKULLE DREPES: Den danske tegneren Kurt Westergaard (73) tegnet den omstridte karikaturen som senere førte til enorme protester og drapsforsøk og truslet mot ham selv. Foto: AFP</p><p/>

SKULLE DREPES: Den danske tegneren Kurt Westergaard (73) tegnet den omstridte karikaturen som senere førte til enorme protester og drapsforsøk og truslet mot ham selv. Foto: AFP

30. september 2005 trykket Jyllands-Posten 12 karikaturtegninger av profeten Mohammed, under tittelen Mohammeds ansikt. Det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, som nå er angrepet av terrorister, trykket karikaturene i februar 2006.

Publiseringen av karikaturtegningene i Jyllands-Posten ble starten på store stridigheter, voldshandlinger og rettstvister flere steder i verden.

Kurt Westergaard var mannen bak tegningen som vakte mest harme, en tegning av profeten Mohammed med en bombe i turbanen.

Tegningen førte til en voldsom debatt om ytringsfrihet og blasfemi, og til store konflikter mellom vestlige og muslimske land.

Westergaard selv ble truet på livet ved gjentatte anledninger og også forsøkt drept.  På politiets oppfordring, levde han i skjul i flere måneder.

I januar 2010 trengte en mann med somalisk bakgrunn seg in i Westergaards hjem ved å slå inn døren. Westergaard reddet seg ved å låse seg inne på badet. Da politiet kom, ble de angrepet med kniv og øks, og gjerningsmannen ble skutt i armen før han ble pågrepet og senere dømt til ti års fengsel.

Starten

Det hele startet da Jyllands-Posten høsten 2005 ba 40 danske karikaturtegnere lage en tegning av Muhammed. 28 avslo, 12 leverte. Initiativet kom etter at forfatter Kåre Bluitgen ikke fant illustrasjoner til en barnebok han skrev om Koranen og profeten Mohammeds liv. 

<p><i>STARTEN: </i> Flemming Rose, var kulturredaktør i Jyllands-Posten, og mannen som tok avgjørelsen om å publiserer karikaturtegningene som vakte slik harme.<br/></p><p><br/></p>

STARTEN:  Flemming Rose, var kulturredaktør i Jyllands-Posten, og mannen som tok avgjørelsen om å publiserer karikaturtegningene som vakte slik harme.


Foto: Jens Nørgaard Larsen

I Vesten fremsto tegningene som uskyldige og humoristiske, men avbildningen av profeten Mohammed brøt med billedforbudet i islam,  og vakte svært sterke reaksjoner fra muslimske land.

Flere av dem kontaktet Danmarks ststaminister, som avslo å gripe inn.

Publisert flere steder

Like etter Jyllandspostens publisering av tegningene, trykket Aftenposten en faksimile av tegningene. I januar 2006 publiserte Dagbladet og den kristenkonservative avisen Magazinet en faksimile av tegningene.

Senere viste også Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og TV2 tegningene. Da tegningene ble vist i en jordansk avis, fikk redaktøren sparken. BBC viste karikaturtegningene på TV. Flere steder i verden skjedde det voldshandlinger som ble tilskrevet publiseringen av karikaturtegningene.

Angrepet før

I november 2011 ble magasinet  Charlie Hebdo totalskadet i en brann etter at noen kastet en bensinbombe inn i lokalene deres i Paris. Det skjedde dagen etter at satiremagasinet hadde utnevnt profeten Muhammed som sin «sjefredaktør» for den kommende utgaven. Forsiden var en karikatur av profeten Mohammed. 

Hebdos egentlige redaktør, Stephane Charbonnier, sa den gang at Islam ikke kunne ekskluderes fra pressefriheten.

<p>ANGREPET: Stephane Charbonnier, redaktør i satiremagasinet Charlie Hebdoe, fotografert etter at lokalene ble angrepet med brannbomber i 2011. I dagens terrorangrep skal han være en av de drepte.<br/></p>

ANGREPET: Stephane Charbonnier, redaktør i satiremagasinet Charlie Hebdoe, fotografert etter at lokalene ble angrepet med brannbomber i 2011. I dagens terrorangrep skal han være en av de drepte.

– Dette er første gang vi er blitt fysisk angrepet, men vi vil ikke la det stanse oss, sa han til BBC like etter angrepet.

Onsdag ettermiddag ble magasinet angrepet igjen, 12 ansatte ble drept og fire alvorlig skadet. Stephane Charbonnier er blant de drepte.

Ville angripe Jyllands-Posten

29. desember 2010 pågrep Politiets etterretningstjeneste (PET) i Danmark tre menn i en leilighet i Herlev og én i Stockholm. En fjerde mann ble pågrepet i Sverige. De planla å  angripe Jyllands-Posten og Politikens Hus på Rådhusplassen i København få timer senere.

Ifølge påtalemyndigheten skulle de gå til angrep med pistoler og maskinpistoler mot avishuset til Jyllands-Posten  i København og drepe flest mulig ansatte i avishuset.

Om de ikke klarte å ta seg forbi resepsjonen i avishuset, skulle de ta seg inn i et nabohus for der å skyte flest mulig. Gruppen vurderte også å ta gisler.

I 2012 ble de fire dømt til fengsel i 12 år og deretter utvisninge fra Danmark, for forsøk på terror mot Jyllands-Posten.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks