Hovedinnhold

FN-ekspert advarer mot Storbritannias masseovervåkning

<p>16.000 KAMERA: I London er det trolig flere hundre tusen kamera, ifølge anslag fra Metropolitan Police. De har tilgang til rundt 16.000 av dem ved store hendelser. Dette overvåker et område ved Big Ben.</p>

16.000 KAMERA: I London er det trolig flere hundre tusen kamera, ifølge anslag fra Metropolitan Police. De har tilgang til rundt 16.000 av dem ved store hendelser. Dette overvåker et område ved Big Ben.

Foto: Nina Eirin Rangøy, VG
LONDON (VG) Storbritannia går altfor langt i å samle inn data om sine egne borgere, sier FNs spesialrapportør for retten til privatliv.

Denne saken handler om:

VG var forrige uke med justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på et besøk i London for å se hvordan britene jobber med kameraovervåkning, cybersikkerhet og bekjemping av overgrep på nett.

Justisministeren foreslår at alle norske IP-adresser skal lagres i seks måneder, blant annet for å kunne bekjempe overgrep mot barn på nett.

Les også: Justisministeren vil lagre IP-adressen din i seks måneder

Storbritannia har gått mye lenger.

FNs spesialrapportør Joseph Cannataci har flere ganger fordømt de nye overvåkningslovene i Storbritannia og kalt dem «verre enn skremmende».

– Det er veldig lite, om noe, tilgjengelig bevis for at masseovervåkningen og masseinnsamlingen av data som Storbritannias etterretningstjenester gjør, øker sikkerheten av vesentlig grad, sier spesialrapportør Cannataci til VG.

Les også: Nå kan det bli lov å åpne mobilen din med tvang

Advarer mot å gå i Storbritannias fotspor

Storbritannia vedtok i november en ny og kontroversiell lov som tvinger alle internett- og teleselskaper til å lagre alle briters kommunikasjonshistorie i et helt år. «Investigatory Powers Act» gir for eksempel politiet mulighet til å se hvilke nettsider du besøker og hvem du sender meldinger til.

Cannataci mener Storbritannia utvilsomt har gått altfor langt i å samle inn informasjon om sine borgere.

– Det er ingen indikasjoner på datainnsamlingen av Storbritannia og dets etterretningsorganisasjoner, som ble trukket frem i Snowden-avsløringene, på noen måte har blitt begrenset siden 2013. Om noe så har den blitt intensivert, sier Cannataci.

– Det er ikke bare for inngripende for borgerne i Storbritannia, men også for flere hundre millioner borgere utenfor Storbritannia. Deres informasjon blir hver dag støvsugd opp av de britiske etterretningstjenesten, og da spesielt GCHQ, sier Cannataci.

FN-eksperten jobbet på slutten av 80-tallet ved Institutt for Rettsinformatikk på Universitetet i Oslo og har vært mye i Norge.

– Vil du advare andre land mot å følge i Storbritannias fotspor på overvåkning og datainnsamling?

– Ja, jeg vil oppfordre andre land til å bare følge de gode eksemplene fra Storbritannia, svarer FN-eksperten.

Han påpeker at Storbritannia har hatt en stor og åpen diskusjon og styrket kontrollen av hvordan informasjonen brukes. Men at det ikke er styrket nok.

– Så andre land bør gjøre alt de kan for å lære av de dårlige eksemplene fra Storbritannia. De bør ikke publisere et lovforslag på over tre hundre sider med kompleks tekst og så tillate mindre enn en arbeidsmåneds tid til tilbakemeldinger, sier Cannataci.

– Det er ikke en seriøs fremgangsmåte som skaper troverdighet, sierhan.

Les også: Vil gi E-tjenesten grønt lys til å overvåke alle data på grensen

– De går mye lenger

KrF fremmet onsdag forslag i Stortinget om å lagre alle nordmenns IP-adresser i seks måneder. Det samme vil justisministeren få vedtatt på Frp-landsmøtet neste helg. Det vil ikke si at staten skal se hvilke sider du søker på, men hvem som står bak hvilken IP-adresse.

Amundsen understreket under London-besøket at han ikke mener at Norge er modent for å gå så langt som Storbritannia, og at britene finner seg i en helt annen grad av overvåkning.

– Jeg er fascinert av hvordan Storbritannia, som går langt på kameraovervåkning og innsamling av data, likevel greier å gjøre dette på en måte som balanserer personvernet godt, sa Amundsen til VG i London.

<p>Dette rommet bruker Metropolitan Police i London til å håndtere store hendelser. I rommet kan de få inn feeden fra 16.000 overvåkningskamera rundt om i London. Dette rommet er naturligvis også kameraovervåket. Justisminister Per-Willy Amundsen var denne uken på besøk her.</p>

Dette rommet bruker Metropolitan Police i London til å håndtere store hendelser. I rommet kan de få inn feeden fra 16.000 overvåkningskamera rundt om i London. Dette rommet er naturligvis også kameraovervåket. Justisminister Per-Willy Amundsen var denne uken på besøk her.

Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Visedirektør Keith Niven i CEOP, som jobber med overgrep mot barn i det britiske Kripos, sier de ikke vil gå inn på hvilke virkemidler de har for å bekjempe overgrep på nett. Eller hvor mye de får ut av å kunne lagre IP-adresser.

– Hvis vi avslører hvilke verktøy vi bruker, avslører vi for overgriperne hva våre metoder er, og det er vi ikke forberedt på å diskutere, sier visedirektør Keith Niven til VG.

– Men på generell basis, kan de britiske myndighetene lagre IP-adresser og se hvilke nettsider borgerne bruker?

– Det er ikke noe jeg ønsker å diskutere, sier Niven.

Da loven ble vedtatt i november, pekte den britiske innenriksministeren ifølge The Telegraph på at internett gir nye muligheter for terrorister.

– I en tid med høynet sikkerhetsrisiko, er det essensielt at politiet og sikkerhets- og etterretningstjenestene har de fullmaktene de trenger for å holde folk trygge, sa Amber Rudd, og understreket viktigheten av at disse fullmaktene må følges av strengt ettersyn og kontrollmekanismer.

Les også: E-sjefen tror det er vanskelig for Russland å påvirke nordmenn

– En av de mest ekstreme

Den britiske organisasjonen Open Righs Group sier Storbritannia driver med  masseovervåkning som truer ytringsfriheten og privatlivet.

– Storbritannia har en av de mest ekstreme overvåkningsfullmaktene vi kan finne i et demokrati, sier kommunikasjonssjef Pam Comburn i Open Righs Group til VG.

– Det inkluderer å tvinge nettleverandører til å holde register over enhver nettside deres kunder besøker, hacke telefoner og PC-er, få tilgang til databaser eid av private og statlige organisasjoner og se internettrafikk som er på vei inn og ut av Storbritannia, sier Comburn.

Datalagringsdirektivet gikk inn for å holde oversikt over hvor og når hver enkelt brukte mobiltelefon, sendte e-post eller søkte på nettet. Det ble vedtatt i Norge, med flertall fra Ap og Høyre, men ble lagt på is etter at EU-domstolen i 2014 avgjorde at det brøt med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

FNs spesialrapportør påpeker at Storbritannias overvåkningslov «Data Retention and Investigatory Powers Act 2014» har blitt funnet i strid med menneskerettighetene.

EU-domstolen har ikke konkludert om den nyeste loven, «Investigatory Powers Act», også gjør det.

– I et nøtteskall gir de nye britiske lovene for mye makt, i for mange instanser, til å samle inn for mye data, som for mange kan få tilgang til, sier Cannataci til VG.

Les også: Kan bli lov å åpne mobilen din med tvang

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks