Hovedinnhold

Derfor er det stor uro i Catalonia

<p>POLARISERING: Katalanske demonstranter har tatt til gatene med skilt der det står «frihet for politiske fanger». Stemningen er mer spent enn noen gang.</p>

POLARISERING: Katalanske demonstranter har tatt til gatene med skilt der det står «frihet for politiske fanger». Stemningen er mer spent enn noen gang.

Foto: Gonzalo Fuentes, Reuters
Uansett om Catalonia erklærer selvstendighet eller ikke, er Spania et skritt nærmere den største politiske krisen i landets moderne historie.

Denne saken handler om:

Den første søndagen i oktober ble det avholdt en ulovlig folkeavstemning om selvstendighet i Catalonia. Bilder av sårede mennesker som ble stoppet med makt fra å stemme av spansk politi spredte seg i mediene verden over.

I etterkant har det vært like steile fronter. Regionpresidenten Carles Puigdemont har fått frist til torsdag klokken 10.00 med å avklare om Catalonia har erklært selvstendighet. Sier han ja, vil det møtes med alvorlige represalier.

Nå er situasjonen mer polarisert enn den noen gang har vært siden Spania ble en demokratisk stat etter Francos død, og Catalonia og den spanske regjeringen har malt seg inn i hvert sitt hjørne. 

Dette er den kompliserte historien bak Catalonias krav om selvstendighet og konfrontasjonen mellom Barcelona og Madrid. 

Ni sendt til sykehus: Politiet brukte makt for å stanse valget

Den viktige grunnloven

Derfor vil Catalonia har uavhengighet

* Katalanerne har sitt eget språk og kultur.

* Catalonia er en rik region som står for 19 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt.

* Catalonia mener selv de bidrar
langt mer til landets BNP enn de får tilbake. Statlige investeringer i veier, helse og skoler ligger under landssnittet i Catalonia.

* Katalanerne mener styringsmaktene i Madrid er mer korrupte enn de regionale styringsmaktene

* Arbeidsløsheten er lavere: Den ligger på 13,2 prosent, mot 17 prosent for landet under ett.

* Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro.

* Katalanerne mener dette er et spørsmål om demokrati, og at de bør få ta avgjørelsen om regionens fremtid.

(Kilde: NTB, AFP)

Det har alltid vært segmenter av den katalanske befolkningen som har ønsket uavhengighet. Støtten til dette har variert, men sjeldent gått over, eller nært opp mot, 50 prosent.

Catalonia: Tusenvis krever slutt på konflikten 

– Mange flere enn det ønsker seg mer autonomi, forteller Johannes Nymark, pensjonerte førsteamanuensis ved NHH og forfatter av boken «Draumen om Catalonia».

Historien om kontroversene rundt katalansk selvstendighet har nemlig mange kapitler. Det som har utviklet seg til den polariserte situasjonen i Catalonia i dag, startet med at Catalonia laget en liste over autonomistatuetter de ville legge til grunnloven fra 1978. Partido Popular (PP), som senere ble valgt inn i regjering i 2011, endte opp med å klage punktene inn til grunnlovsdomstolen.

– De hadde listen over statutter til folkeavstemning i Catalonia, og sendte den til Madrid i 2006. Der krevde partiet PP at godt over halvparten skulle annulleres. I 2010 kom grunnlovsdomstolen fram til at de skulle annullere 41 av paragrafene.

Dette ble ikke godt tatt imot i Catalonia, som følte at de ikke ble tatt på alvor. Godt over en million tok til gatene og langt flere sluttet seg til kampen for katalansk selvstendighet.

Spania-forsker: Tror ikke på uavhengighetserklæring fra Catalonia

<p>ESKALERT: Mange i Catalonia ønsker økt selvstendighet, men folkeavstemningen handlet om full uavhengighet.</p>

ESKALERT: Mange i Catalonia ønsker økt selvstendighet, men folkeavstemningen handlet om full uavhengighet.

Foto: Gonzalo Fuentes, Reuters

Vil ikke ta støyten for krise og korrupsjon

Derfor vil ikke Spania ha et uavhengig Catalonia

* Folkeavstemningen er ulovlig.

* Mange som var uenige i folkeavstemningen avga ikke stemme.

* Katalanerne har en egen kultur, men de har også mye til felles med resten av Spania, og er tospråklige.

* Catalonia mottar mye penger gjennom europeiske ordninger som del av Spania. 

* Det mener det er usolidarisk: Catalonia bør ikke kunne forlate resten av landet som er i økonomisk krise 

*Katalanske politikere er også korrupte. Det er et problem i hele Spania.

* Et selvstendig Catalonia kan åpne pandoras eske av områder som ønsker uavhengighet flere steder i både Spania og Europa.

(Kilde: NTB, AFP)

Fra 2008 gikk Spania inn i en dyp økonomisk krise, som fortsatt vedvarer. Arbeidsledigheten blant unge er skyhøy, og mange katalanere føler at de trekkes ned i dragsuget.

Spania: Låner seg til vekst – de unge rømmer landet

– Catalonia har vært en motor i den spanske økonomien, og de vil gjerne ha et eget skattesystem. De mener Catalonia vil ha en blomstrende økonomi utenfor Spania. Næringslivet er derimot skeptisk til dette og mange trekker seg ut nå, sier Marcus Buck, leder ved institutt for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Mange spanjoler er skeptiske til at den rike regionen vil la dem i stikken i krisetider. Men Spansk politikk har også vært preget av en rekke omfattende korrupsjonsskandaler høyt oppe i regjeringsapparatet, og det har gitt mange katalanere mindre tillit til at Madrid-regjeringen ivaretar deres interesser.  

– Katalanerne vil slippe å stå til ansvar for korrupsjon. Spania er gjennomkorrupt, men de glemmer at det også finnes mye korrupsjon i Catalonia.

Hvitvasking, underslag og korrupsjon: Spanjolene er har fått nok.

Økende frustrasjon

<p>TO GRUPPER: Noen av demonstrantene fokuserer på identitetspolitikk, mens andre fokuserer mer på politisk og økonomisk selvstyre mener Míriam Juan-Torres.</p>

TO GRUPPER: Noen av demonstrantene fokuserer på identitetspolitikk, mens andre fokuserer mer på politisk og økonomisk selvstyre mener Míriam Juan-Torres.

Foto: Privat

Siden den økonomiske krisen, og etter at grunnlovsdomstolen avviste flere av katalanernes krav om grunnlovsendringer i 2010, har katalanerne blitt mer og mer frustrert over at den spanske regjeringen ikke er villige til å imøtekomme dem, eller starte en politisk dialog, forklarer statsviter Míriam Juan-Torres, som selv er fra Barcelona. 

At Catalonia har et eget språk og en egen kultur er bare en del av det, mener hun:

Statsminister Rajoy: Åpner for å frata Catalonia selvstyret.

– Det er en gruppe som fokuserer på identitetspolitikk, og vil ha uavhengighet fordi Catalonia er en statsløs nasjon. På den andre siden er Catalonia en rik region i spania og ønsker et annet skattesystem, som det baskerne har. Regjeringspartiet PP tok loven om katalanernes autonomi til grunnlovsdomstolen der flere punkter ble avvist. Det ble oppfattet som et angrep fra mange, kombinert med PPs politikk og retorikk, og det har styrket det katalanske uavhengighetskravet kraftig, sier hun.

Maria (25) bor i Barcelona og er fra katalanske Lleida. Hun er blant dem som møtte opp for å stemme for katalansk selvstendighet den 1. oktober i år. Hun er grundig lei av regjeringen, som hun opplever at ikke har lyttet til Catalonia. På den måten er hun en typisk katalansk selvstendighetsforkjemper, som er drevet av en økende frustrasjon mot sentralmakten i Madrid.

– Folkeavstemningen var nødvendig. Nå har vi bedt om det i syv år. Det er et spørsmål om rettigheter, og Spania er tross alt et demokrati. Vi er leie av å bli undertrykket, forteller hun.

Hun sier også at hun ble motivert av politivolden mot katalanerne som tok til stemmeurnene den 1. oktober. Maria ønsker ikke stå fram med etternavn i denne saken fordi hun frykter reaksjoner, nå som situasjonen er så polarisert.

<p>ANTI-SELVSTENDIGHET: Mange spanjoler har tatt til gatene for å protestere mot folkeavstemningen i Catalonia.</p>

ANTI-SELVSTENDIGHET: Mange spanjoler har tatt til gatene for å protestere mot folkeavstemningen i Catalonia.

Foto: Manu Fernandez, AP

Mange ønsker ikke full selvstendighet

Den katalanske regionregjeringen valgt i 2015 består av konservative, sentrumvenstre og antikapitalister som er uenige i mange saker, men de har en ting til felles: De ønsker større selvstyre.

Derfor satte de i stand folkeavstemningen den 1. oktober uten godkjennelse fra den spanske regjeringen. 90 prosent stemte ja til et uavhengig Catalonia, men under halvparten av dem som kunne stemme møtte opp. Mange boikottet avstemningen.

KOMMENTAR: Siste akt i skjebnedrama

– Det er et stort flertall vil ha et større selvstyre, men innenfor den spanske Staten, forklarer Buck.

Det har de ikke fått. Catalonia har lenge prøvd å få igjennom grunnlovsendringer som gir dem større autonomi, uten å få gjennomslag for dem.

– Derfor har det blitt mye mer polarisert. Mange har blitt dratt over mot å ønske full uavhengighet fordi de opplever at de ikke får en større grad av selvstyre, sier Nymark.

Kan miste all selvstendighet

Veien fremover er usikker. Da resultatene fra folkeavstemningen ble lagt fram, kunngjorde regionpresident Carles Puigdemont at han akter å erklære uavhengighet, men utsetter den formelle erklæringen for å muliggjøre dialog med styresmaktene i Madrid.

Dette er noe Madrid har avvist kontant.

– Ingen dialog er mulig mellom en demokratisk lov og ulydighet eller ulovligheter, sa statsminister Rajoy.

Catalonia har likevel bedt om ytterligere to måneder med dialog, noe Rajoy heller ikke vil gå med på.  Statsministeren fremholder at Catalonia enten må velge å la være å erklære uavhengighet, og holde seg innenfor lovens rammer, eller trosse regjeringen og komme med en offisiell uavhengighetserklæring. Han har gitt Catalonia inntil torsdag klokken 10.00 for å tenke seg om.

Folkeavstemningen: 90 prosent sier ja til et uavhengig Catalonia

Velger de å komme med en offisiell uavhengighetserklæring torsdag, kan den spanske regjeringen iverksette paragraf 155 i grunnloven. Dette er en paragraf som aldri før har blitt brukt, og som innebærer at Catalonia vil miste all selvstendighet de har i dag.

– Da vil Madrid sette inn en slags guvernør som skal administrere Catalonia ut fra Madrids ønsker, noe som vil møte stor misnøye og godt kan føre til et opprør, sier Nymark.

<p>HERDT MOT HARDT: Spanias statsminister Mariano Rajoy nekter å gå i dialog med mindre Catalonia aksepterer å droppe uavhengighetserklæringen.</p>

HERDT MOT HARDT: Spanias statsminister Mariano Rajoy nekter å gå i dialog med mindre Catalonia aksepterer å droppe uavhengighetserklæringen.

Foto: Miguel Vidal, Reuters

Kan gå mot en politisk krise – uansett utfall

Folkeavstemningen i Catalonia ser ikke ut til å ha hjulpet katalanernes sak, men har skapt større motstand mot de katalanske kravene. Statsminister Mariano Rajoy har satt hardt mot hardt. Det konservative partiet PP er mer sentralistisk, og blant dem som er minst villige til å imøtekomme Catalonias krav. PP viser til dessuten det juridiske i saken, og at de har grunnloven på sin side.

Katalansk folkeavstemning: Full forvirring 

– Det blir vanskelig for Rajoy å akseptere dialog nå. Denne situasjonen har polarisert begge sider enda mer og ført både Madrid og Catalonia inn i et hjørne, mener Nymark.

Buck trekker frem at styringspartiet PP nylig har akseptert å gå i dialog om grunnloven. Dermed er det flertall for å diskutere reformer i det spanske parlamentet. Dette innebærer imidlertid at Puigdemont lytter til Rajoy, og aksepterer at Catalonia ikke kan erklære uavhengighet.

– Hvis han ikke erklærer uavhengighet blir det mye misnøye. Han kan forsøke å utsette dette ved å snakke om dialog, men om han hadde latt være å kreve selvstendighet hadde det blitt møtt med protest, mener Nymark.

Spanias konge reagerer: Kritiserer myndighetene i Catalonia

Dermed ser det ut til at det går mot politisk krise og store demonstrasjoner i Catalonia fremover, med en splittet befolkning, uansett hva Puigdemont velger å erklære klokken 10.00 torsdag morgen.

<p>HARDT PRESSET: Regionpresident Carles Puigdemont må ta et viktig valg på torsdag. Uansett hva han velger, kan spenningen eskalere.</p>

HARDT PRESSET: Regionpresident Carles Puigdemont må ta et viktig valg på torsdag. Uansett hva han velger, kan spenningen eskalere.

Foto: Ivan Alvarado, Reuters

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks