Hovedinnhold

Støres Putin-analyse: Mener Norge kan ha nøkkelrolle

** Mener Vesten «mistet en mulighet» med Putin
** Holder kontakten med «innsidere» i Russland
** Beskriver Russland som «aggressiv isolasjonist»

<p>RUSSLAND I OVERGANG: Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer mot å ha et låst bilde på hvilken vei Russland under Vladimir Putin vil utvikle seg.</p>

RUSSLAND I OVERGANG: Ap-leder Jonas Gahr Støre advarer mot å ha et låst bilde på hvilken vei Russland under Vladimir Putin vil utvikle seg.

Russland under Putin kan raskt oppleve store omveltninger. Norge sitter på en mulig nøkkelrolle, og må ikke se situasjonen som fastlåst, advarer Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Denne saken handler om:

I likhet med politiske ledere i hele Vesten, ser Jonas Gahr Støre med stor uro på utviklingen i Russland, og innblandingen i krigen i Ukraina.

Men Støre mener det ikke nødvendigvis er snakk om en «varig endring i naboforholdet» – slik forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har beskrevet det.

– Norge er kanskje det nabolandet som har hatt mest positiv utvikling i vårt naboforhold. Det kan gi oss en viktig rolle, og Norge bør fortsette å se etter muligheter til å bedre forholdet til Russland, sier Støre til VG.

– Vi må ikke låse oss i et bilde som kan bli selvoppfyllende. Historien viser at Russland kan endre seg raskt. Det er mye som taler for ustabilitet, men vi må være rede til å bidra til en utvikling til det bedre.

– På slutten av 1980-tallet, trodde de færreste at Sovjetunionen ville kollapse innen få år. På samme måte var det usannsynlig å forvente at Russland, med sin lange historie med autoritære regimer raskt ville bli et velfungerende demokrati, sier Støre.

Russland i overgang

Støre mener Russland under Putin er midt i en overgang, som vil var i flere år. Han deler store deler av analysen til avtroppende E-tjeneste sjef Kjell Grandhagen, som i et VG-intervju nylig påpekte at Russland kan gjennomgå store omveltninger raskt.

Men Støre er ikke like sikker på at utfallet av en regimeendring trolig blir til det verre, slik Grandhagen spår.

– Vår oppgave er ikke å snakke om regimeendring, men å arbeide for endring av politikk. Det kan komme endringer både til det bedre og til det verre.

– Det stemmer at militæret, sikkerhetstjenesten og den innerste sirkelen rundt Putin har styrket seg. Men samtidig er det store grupper med makt og innflytelse, særlig innen det russiske næringslivet som ikke er tjent med et Russland som lukker seg inne, som sinkes av økonomiske sanksjoner og som er avkuttet fra Vesten.

Bommet med Putin

Støre mener at også Vesten må gå i seg selv. Vi gikk glipp av flere muligheter til å dra Putins Russland nærmere i samarbeid på 2000-tallet, slik også den tidligere britiske statsministeren Tony Blair har påpekt i sine memoarer.

– I de første årene under Putin var samarbeidet inn mot EU og Vesten mye bredere enn folk flest er klar over, jeg tror han ønsket å bruke slike kontakter til å fornye økonomi og samfunn.

I denne perioden hadde USA og Vest-Europa blikket mot Irak og Afghanistan, og brukte muligens ikke nok energi på å utvikle forholdet til Russland.

– Men også Russland har stort ansvar. Et viktig forhold i dag er at Russland ikke har lykkes i sin økonomiske modernisering. Landet er blitt enda mer avhengig av inntektene fra olje og gass og blir hardt rammet av finanskrisen.

– Det styrker kreftene som vil lukke dører til samarbeid, dyrke nasjonalistiske verdier og slå hardere ned på opposisjon og uavhengige stemmer i det russiske samfunnet. Det er nedslående.

Storsatsing på militæret

Støre har møtt Russlands president både i den tidlige fasen preget av gryende samarbeid, og under de senere årene preget av økt konflikt.

– Putin opptrer kontrollert, han holder en tydelig distanse og er ikke utpreget jovial. I mine møter med ham og andre russiske leder har jeg oppfattet dem som godt forberedt og hardtarbeidende.

Støre påpeker at Russlands annektering av Krim-halvøya og klare militære støtte til de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina vil vanskeliggjøre en oppmykning i Vestens forhold til Russland i flere år fremover.

Men til tross for russernes storsatsing på sitt eget militære, mener han landet ikke utgjør noen kortsiktig militær trussel mot Norge.

– Der er jeg på linje med E-tjenesten, som sier Norge ikke er direkte militært truet. Jeg har stor forståelse for bekymringen i de baltiske landene, der man ser at Russland er mer aktive i å vise styrke i Østersjøen. Norge må stå samlet med våre allierte i NATO i reaksjonene mot Russland.

«Aggressiv isolasjon»

Støre påpeker at russere han snakker med skiller mellom tidligere kommunistiske land som Polen og Tsjekkia, som raskt ble EU-medlemmer, og områdene som Russland ser på som «russiske kjerneområder», som Ukraina og Hviterussland.

– Det virker som de mener de kan tillate seg mer i disse nærområdene. Den gamle russiske tankegangen om interessesfærer, står fremdeles sterkt. Det strider mot prinsipper i et moderne Europa og vekker mye motstand og noen ganger frykt.

– Men bak retorikken synes jeg vi snarere ser et land mer preget av «aggressiv isolasjon», enn av planer for «aggressiv ekspansjon».

LES OGSÅ:Utenriksminister Børge Brende om forholdet mellom Norge og Russland

Holder kontakten

Støres analyse av situasjonen er dannet både på bakgrunn av erfaringen fra arbeid i internasjonale organisasjoner og erfaringene fra sine år som utenriksminister.

– Jeg har fortsatt en del kontaktflater med analyser fra innsiden, og har uformelle samtaler. Generelt mener jeg det er for få slike uformelle kontakter inn mot Russland, sier Støre.

I Norge er Russland-kunnskapen i blant annet UD og andre deler av statsapparatet større enn i de flest andre europeiske land, mener Støre. Norge har en langsiktig interesse av å holde kunnskap og kontakter ved like.

– Vi har en helt egen erfaring som naboland til Russland, både folkelig gjennom stor utveksling av mennesker og varer som krysser grensen, og folkerettslig, med avtalen om delelinjen i Barentshavet og det diplomatiske arbeidet som lå bak.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks