Hovedinnhold

«Voyager 1» ble skutt opp i 1977

Nå er den på vei ut av solsystemet

«DEN MAGNETISKE MOTORVEIEN»: Slik forestiller NASA seg at det ser ut der «Voyager 1» befinner seg nå. Illustrasjon: NASA
«DEN MAGNETISKE MOTORVEIEN»: Slik forestiller NASA seg at det ser ut der «Voyager 1» befinner seg nå. Illustrasjon: NASA
For første gang i historien er et menneskeskapt objekt i ferd med å forlate solsystemet. «Voyager 1» har nådd «den magnetiske motorveien», sier NASA.

Denne saken handler om:

Romsonden «Voyager 1» ble skutt opp 5. september 1977. Den ga oss spektakulære bilder av Jupiters måner og Saturns ringer. Egentlig var oppdraget avsluttet i 1980. Men «Voyager 1» fortsatte på sin ferd ut i det ukjente.

Etter trettifem og et halvt år har sonden reist ufattelige 18 milliarder kilometer, og er nå i ferd med å passere terskelen ut av vårt solsystem.

Onsdag sendte American Geophysical Union ut en pressemelding der de skrev at «Voyager 1» har forlatt solsystemet. Etter noen timer måtte de moderere formuleringen til at den har nådd «en ny region av verdensommet». Forskerne debatterer nå på bakrommet om hvor grensen til solsystemet går.

Det interstellare rom

NY KUNNSKAP: Dette bildet av Io, en av Jupiters måner, er blant de imponerende bildene som er sendt hjem fra romsonden «Voyager 1». Foto: NASA
NY KUNNSKAP: Dette bildet av Io, en av Jupiters måner, er blant de imponerende bildene som er sendt hjem fra romsonden «Voyager 1». Foto: NASA

I teorien er det nokså enkelt: Solsystemet slutter der solen ikke lenger har noen effekt. Da er man ute av det interplanetariske verdensrommet («mellom planeter»), og inne i det interstellare verdensrommet («mellom stjerner»).

Flere ganger det siste året har «Voyager 1» meldt om kraftige endringer i den kosmiske strålingen. Dette er tegn på at den står på terskelen til det interstellare rommet.

- Konsensusen i Voyagers forskningsteam er at «Voyager 1» ikke ennå har forlatt solsystemet eller nådd det interstellare rommet. I desember 2012 rapporterte Voyagers forskningsteam at «Voyager 1» befinner seg i en ny region som vi kaller «den magnetiske motorveien», sier Voyager-forsker Edward Stone i en melding gjengitt i magasinet Time.

Ifølge Stone mangler det fremdeles ett kjennetegn på at sonden har forlatt solsystemet: en markant endring i magnetfeltretningen.

Edward Stone (77) er ingen hvem som helst i denne sammenhengen. Han er tidligere sjef for NASAs Jet Propulsion Laboratory, altså den delen av NASA som har laget den seiglivede sonden, og har fulgt «Voyager 1» fra første dag.

Over all forventning

- Den er i en overgangssone. Det er bare et spørsmål om tid før den forlater solsystemet, oppklarer den norske sivilingeniøren og romfartseksperten Erik Tandberg (80).

Han lar seg fremdeles imponere av «Voyager 1» og søstersonden «Voyager 2» - som også er på vei mot yttergrensen av solsystemet, men som har kommet noen milliarder kilometer kortere.

- Vi må bøye oss i støvet for dem som har laget disse sondene. De har overgått all forventning. Tenk at vi har kontakt med dem fremdeles, enda så svakt de sender og så langt ute de er, sier Tandberg.

- Ja, hvordan har vi egentlig det?

- Vi har veldig gode teleskoper på bakken som er i stand til å plukke opp signalene, forklarer Tandberg.

De to sondene drives av hver sin radioisotopgenerator. Et spenningsmoment er hvor lenge denne energikilden holder. År 2020 regnes for å være en sannsynlig grense.

- Men de rekker nok å komme ut i det interstellare rommet mens vi ennå har kontakt med dem, sier Tandberg.

Første sjanse om 40.000 år

Og selv når strømmen er slutt er det ingen ting stopper sonden fra å fortsette sin ferd. Men den havner neppe i fanget på romvesener på en god stund ennå. Første sjanse kommer om 40.000 år, når den ventes å passere «bare» 1,6 lysår fra en stjerne.

MUSIKK TIL ARBEIDET: «The Sounds of Earth» er tittelen på den første LP-platen som noensinne forlater solsystsmet. Foto: NASA
MUSIKK TIL ARBEIDET: «The Sounds of Earth» er tittelen på den første LP-platen som noensinne forlater solsystsmet. Foto: NASA

Konstruktørene har tenkt på dette også. Om bord i «Voyager 1» finnes en grammofonplate med hilsener fra FNs generalsekretær Kurt Waldheim og USAs president Jimmy Carter, i tillegg til babygråt, bølgeskvulp - og en innspilling av «Johnny B. Goode». Blant annet.

- Selv på jorden kan det kanskje være vanskelig å finne en platespiller om 40.000 år?

- Det følger med en instruks om hvordan den skal spilles, forteller Erik Tandberg.

Den amerikanske vitenskapsmannen og forfatteren Carl Sagan var en av pådriverne for å få med denne platen om bord i romsonden.

- Onde tunger sier at ingen tror at denne platen noen gang vil bli spilt. Jeg vil si som Carl Sagan: Man kan aldri vite, sier Tandberg.

PÅ LANGTUR: «Voyager 1» veier 721,9 kilo, og ble skutt opp i 1977. Da sto planetene i solsystemet i en spesielt gunstig posisjon for å hjelpe en romsonde på vei ut i det ukjente. Foto: NASA
PÅ LANGTUR: «Voyager 1» veier 721,9 kilo, og ble skutt opp i 1977. Da sto planetene i solsystemet i en spesielt gunstig posisjon for å hjelpe en romsonde på vei ut i det ukjente. Foto: NASA

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks