Hovedinnhold

Europeisk romsonde våknet igjen

<p>Dette bildet av romsonden Philae ble tatt i november, i forbindelse med landingen på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.</p>

Dette bildet av romsonden Philae ble tatt i november, i forbindelse med landingen på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Foto: Afp
Den europeiske romsonden Philae, som gikk tom for strøm i november, har våknet igjen, ifølge romfartsorganisasjonen CNES.

Denne saken handler om:

Fakta om Rosetta og Philae

* Den tre tonn tunge romsonden ble skutt opp i mars 2004.

* Har gått i bane rundt en komet 400 millioner kilometer ut i rommet.

* Sonden har sirklet jorda og Mars fire ganger for å få stor nok fart.

* Onsdag 12. november ble robotlaboratoriet «Philae» på 100 kilo sendt ned til overflaten av kometen 67P/C-G.

* Rosetta er oppkalt etter den berømte steinen i British Museum som hjalp forskere med å type hieroglyfer, de gamle egypternes språk.

* Sonden er utstyrt med to enorme solpaneler som er 14 meter lange.

* Målet med ferden er å undersøke kometens støv og is for å finne partikler fra verdensrommets første tid.

Philae ble skutt opp i mars 2004 og ble historisk da den 12. november i fjor landet på en komet 510 millioner kilometer ut i rommet. 

Etter den spektakulære landingen klarte romsonden å sende et bilde fra kometen tilbake til sivilisasjonen.

Men etter en kort stund fikk Philae batteriproblemer, fordi romsondens solcellepaneler ikke fikk nok sol til å lade. 15. november var batteriet helt flatt.

– Nye signaler

Nå har kometen beveget seg nærmere solen, og Philae har tydeligvis fått ny energi.

– Vi mottok nye signaler fra Philae i to minutter. Vi fikk 40 sekunder med data, sier Jean-Yves Le Gall i den franske romfartsorganisasjonen til AFP.

Kometen som Philae landet på i november, har navnet 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Målet med ferden er å granske kometen, som ble oppdaget av sovjetiske forskere i 1969.

Stor glede

Meldingen ble mottatt med stor glede i romforskningsmiljøet. Sonden, som har et laboratorium i miniatyr om bord, kan etter all sannsynlighet snart gjenoppta forskningsarbeidet. Begivenheten ble markert med en melding på Philaes Twitter-konto:

– Hallo jorden! Kan dere høre meg?

NASA tvitret på sine side «Rise and shine!», mens det normalt beherskede Royal Observatory i Storbritannia la ut et «YES!!!».

Dataene som ble mottatt lørdag kveld, bekreftet at Philae virker som den skal. Sondens systemer har nok strøm og varme til at de kan fortsette å kommunisere med Rosetta, som er Philaes moderskip, opplyser ESA-forsker Patrick Martin til AFP fra kontrollsenteret i Madrid.

– Philae har det bra. Temperaturen om bord er minus 35 grader og den har 24 watt tilgjengelig. Sonden er klar, sier Philae-ansvarlig Stephan Ulamec i ESA.

– Henrykte

– Dette er en god nyhet, da Philae bedre kan måle fysiske parametere på overflaten og ta bilder, sier Pål Brekke ved Norsk Romsenter.

– Philae landet som kjent tre ganger, spratt av gårde, landet på høykant og «døde» raskt. Siden mars har en prøvd å få kontakt, mens kometen og sonden kommer nærmere og nærmere sola og dermed får mer solenergi. Sjansene syntes å bli svekket, men heldigvis ble det oppnådd kontakt, sier Brekke.

Han konstaterer at mange er glade over nyheten.

– Forskerne er nok henrykte over at vi igjen kan få direkte målinger fra Philae, sammen med de indirekte målingene fra Rosetta.

Oppdaget organiske molekyler

Kometer er romobjekter på evig vandring blant planetene og kan inneholde støv og is fra den kosmiske urtåken som solsystemet ble dannet av for 4,6 milliarder år siden. Philae skal finne ut mer om dette «urmaterialet» for å gi oss ny forståelse av solsystemets opprinnelse.

Sonden haiket med det større fartøyet Rosetta på en 6,5 milliarder kilometer lang ferd gjennom verdensrommet.

Dataen som skal samles inn kan revolusjonere vitenskapen om kometer.

Få dager etter landingen skrev Wall Street Journal at Philae hadde oppdaget organiske molekyler på kometen.

– Dette var et av de store spørsmålene vi hadde, om kometer som denne kunne levere vann og organisk materie til jorden da den var ung, sa Sven Wedemeyer-Böhm, forsker ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til VG i november.

– Bombardert av kometer

– Kometene som finnes i solsystemet i dag ble til da solsystemet ble dannet for milliarder av år siden, sa han videre.

Disse kometene kan også ha spilt en rolle i jordens utvikling.

– Det er en teori om at den unge jorden mistet atmosfæren sin, men ble bombardert av kometer. Ifølge teorien fikk jorden vann og forskjellige molekyler som dannet en ny atmosfære fra disse.

Philae er den første romsonden som har landet på en komet.

Kilde: VG/NTB

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks