Hovedinnhold

Ber Oljefondet kutte støtte til klimaversting i Sør-Afrika

Lager olje av kull: Omtales som «det verste i verden»

<p>MILJØVERSTING: Sasols Secunda-fabrikk sett fra luften.</p>

MILJØVERSTING: Sasols Secunda-fabrikk sett fra luften.

Shayne Robinson / Greenpeace
Denne fabrikken i Sør-Afrika produserer olje fra kull, med kraftige investeringer fra Norge.

Denne saken handler om:

Lerato Maregele, som arbeider ved Earthlife Africa’s Sustainable Energy Project, forklarer hvordan skrekkfabrikken «Secunda» påvirker nærmiljøet i Mpumalanga-distriktet i Sør-Afrika.

– Barn i området fødes med misdannelser, og astmaplager og bronkitt er veldig utbredt. Vannet, som vi har for lite av allerede, blir forurenset og folk må drikke vann som ikke er rent, sier hun til VG.

<p>KULL PÅVIRKER: Miljøskadene merkes godt lokalt av befolkningen i Sør-Afrika. Her henter en ung gutt vann foran kullkraftverket i Matimba. Vann er en manglevare i hele Waterberg-området, og kullgruver og kullkraftverk forverrer dette.</p>

KULL PÅVIRKER: Miljøskadene merkes godt lokalt av befolkningen i Sør-Afrika. Her henter en ung gutt vann foran kullkraftverket i Matimba. Vann er en manglevare i hele Waterberg-området, og kullgruver og kullkraftverk forverrer dette.

Shayne Robinson / Greenpeace

I fabrikken, som eies av et selskap Norge investerer nær én milliard kroner i, brukes en teknologi som ble utviklet under nazistene under krigen og videreutviklet i Sør-Afrika.

Sasol-selskapet i Sør-Afrika fikk et betydelig løft da Apartheidregimet ble utsatt for oljeboikott på 1980-tallet, fordi selskapet kunne levere energi som bidro til at regimet beholdt makten. Nå er fabrikken for lengst utdatert mener Maregele.

<p>VIL PÅVIRKE: Lerato Maregele i Earthlife Africa og Truls Gulowsen i Greenpeace.<br/></p>

VIL PÅVIRKE: Lerato Maregele i Earthlife Africa og Truls Gulowsen i Greenpeace.

Foto: Nilas Johnsen

– Fremtiden er ikke i kull. Norge burde heller hjelpe oss å investere i fornybar energi, sier hun.

– Klimamessig grisete

Oljefondet, ellers Statens pensjonsfond utland som er det fulle navnet, er midt i en prosess der man selger unna investeringer i klimaverstinger. Fondet har blant annet solgt seg ut av totalt 52 kullselskaper.

Men virkeligheten er en helt annen, mener Greenpeace og flere miljøorganisasjoner som ønsker å påvirke Stortinget til å vri fondets investeringer ytterligere vekk fra kull.

– Realiteten er at Oljefondet har fått mye oppmerksomhet for å trekke seg ut av enkelte kullselskaper, men tallene viser at man i 2013 investerte 82 milliarder i kull, og at dette økte til 85 milliarder i 2014, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Han får støtte av Miljøpartiet De Grønne, og deres stortingsrepresentant Rasmus Hansson:

– Å fremstille olje med denne gamle metoden fra nazistenes krigsinnsats er en desperat handling og klimamessig fryktelig grisete. Det er verdens verste metode. Det viser en total mangel på å tenke klimamessig fra Oljefondet når norske penger går til moderselskapet som står bak, sier Hansson til VG.

– Det Oljefondet gjør er å vri investeringer fra selskaper som produserer kull, til selskaper som bruker kull. Så fremstilles det som om kullinvesteringer ikke er et problem, noe som bare er tull, utdyper han.

Utfordrer Stortinget

Blant punktene Greenpeace ønsker å utfordre Stortinget på er:

** Oljefondet har en investering på 985 millioner kroner i Sasol, selskapet som er størst i verden på utvinning av flytende drivstoff fra kull. Dette er den skitneste energiformen i verden. Gjennom en prosess hvor kull omdannes til bensin, er utslippene dobbelt så høye som ved brenning av olje.

** Sasols fabrikk «Secunda» er verdens største punktuslipp av CO2. Folk som lever i fabrikkområdet er utsatt for ekstreme helsebelastninger, ifølge Greenpeace.

** Selskapet Sasol er klassifisert som et oljeselskap i Oljefondet, men driver samtidig kullgruver for å forsyne sine kullkraftverk. Selskapet står for 61,2 millioner tonn CO2 i året, altså om lag 10 tonn mer enn Norges samlede utslipp.

<p>VAR PÅ BESØK: Jens Stoltenberg ble vist rundt ved Sasols Secunda-fabrikk i 2008.</p>

VAR PÅ BESØK: Jens Stoltenberg ble vist rundt ved Sasols Secunda-fabrikk i 2008.

Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Omstridt lenge

Secunda-fabrikken har vært omstridt lenge, og ble blant annet besøkt av daværende statsminister Jens Stoltenberg i 2008.

Den gang var klimakvoter for å fange opp noe av CO2-utslippene og lagre dem under bakken tema.

– Dette anlegget viser hvilke enorme muligheter for store og raske utslippsreduksjoner som ligger i CO2-fangst og – lagring, sa Stoltenberg til NTB den gang.

VG har sendt Oljefondet fire skriftlige spørsmål om investeringen og bedt om deres respons på kritikken, men har fått følgende svar:

– Vi kan ikke gå inn på vurdering av miljøaspekter knyttet til enkeltinvesteringer, men generelt kan jeg si at vi som en del av vår risikovervåking analyserer blant annet miljøforhold og hvordan disse kan påvirke bærekraften i investeringene våre på sikt, skriver fungerende kommunikasjonssjef Marthe Skaar i en e-post til VG.

<p>KUTTER I KULL: Oljefondet er i en prosess der de selger seg uta av kullselskaper. Men Sasol er definert som et oljeselskap.</p>

KUTTER I KULL: Oljefondet er i en prosess der de selger seg uta av kullselskaper. Men Sasol er definert som et oljeselskap.

Foto: Nils Bjåland, VG

Selger seg ut

I slutten av april ble det klart at Oljefondet har solgt seg ut av rundt 20 selskaper så langt i år, etter vurderinger av klimautslipp, miljøødeleggelser og andre samfunnsmessige forhold.

– I stor grad har det vært tre typer begrunnelser. Det har vært mer på tropisk avskoging og selskaper som driver med det. I tillegg har det vært mer på kullutvinning, det er de selskapene som har vært de viktigste. Det har også vært noen andre typer miljøskader, uttalte fondets sjef Yngve Slyngstad til NTB.

Samtidig har Slyngstad advart mot å bruke fondet som et «klimapolitisk verktøy».

Det er nå trolig flertall på Stortinget for at Oljefondet skal kutte alle investeringer i kullselskaper, men det er ingen enighet om hvordan «kullselskap» skal defineres eller omfanget av nedsalget.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks