Hovedinnhold

Slik minnes fetteren IS-gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad

Les hele minneordet nederst i saken

<p>MINNEORD: Petter Ellefsen, fetteren til Ole Johan Grimsgaard-Ofstad, har skrevet en nekrolog om den avdøde slektningen.</p>

MINNEORD: Petter Ellefsen, fetteren til Ole Johan Grimsgaard-Ofstad, har skrevet en nekrolog om den avdøde slektningen.

Foto: Privat
To uker før han dro til Syria, skal Ole Johan Grimsgaard-Ofstad ha skrevet et brev til tanten sin om hvordan han gledet seg til skiturer i Nordmarka.

Denne saken handler om:

I nesten ni måneder bar foreldrene til Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) fra Porsgrunn på hemmeligheten om at han var kidnappet av terrororganisasjonen IS. En hemmelighet de delte med statsministeren og et utvalg av diplomater som jobbet for å få ham hjem.

Ikke engang den nærmeste familien var informert. Petter Ellefsen (58) fikk vite at det første norske IS-gisselet var hans fetter gjennom mediene september i fjor. Gjennom mediene fikk han også vite, 18. november, at Grimsgaard-Ofstad var blitt henrettet av den såkalte islamske staten.

Hverken Ellefsen eller de andre pårørende har ønsket å la seg intervjue før nå. Fetteren har skrevet en nekrolog om den avdøde 48-åringen, som kan leses nederst i saken.

Les også: Familiens siste farvel

Reservert og tankefull

– Ole Johan var alltid en ettertenksom person. Han tenkte mye, leste mye og var veldig opptatt av å studere alt mulig. Han kunne bevege seg fra den ene ytterligheten til den andre. Han var høflig og takknemlig, og en veldig reservert person som ikke stakk seg frem i selskapet. Men når du først snakket med ham, gikk diskusjonen lett. Særlig om internasjonal politikk, forteller Ellefsen til VG.

De to møttes jevnlig gjennom oppveksten, men hadde mindre kontakt som voksne – og særlig de siste årene. Ellefsen er Høyre-politiker i Porsgrunn, mens Grimsgaard-Ofstad bodde i Oslo. Tidligere hadde 48-åringen studert statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og han uttalte at han ønsket å studere videre.

– Jeg synes han virket reflektert, og var opptatt av de historiske betingelsene. Han var spesielt opptatt av Midtøsten-konflikten. Jeg oppfattet ham ikke som politisk, selv om han stadig kom gående med Palestina-skjerf.

Brevet som aldri ble sendt

– Når snakket du med ham sist?

– I min fars begravelse i slutten av oktober 2014. Da nevnte han at ville jobbe videre med studiene sine, og at han planla en mastergrad med Midtøsten-problematikk som grunnlag. Han sa at det var aktuelt å reise dit, uten å definere det mer, svarer Ellefsen.

Kort tid etterpå, 24. januar i fjor, skrev Grimsgaard-Ofstad følgende på Facebook: «Jeg er i Idlib, Syria. Drar til Hama i morgen. Jeg greide det endelig».

Han hadde beveget seg over den tyrkiske grensen inn i det krigsherjede Syria på eget initiativ. Siden hørte ingen fra ham.

Før han dro, skal han ha skrevet et brev til tanten sin – Ellefsens mor – som aldri ble sendt. De to brevvekslet fast gjennom mange år.

– Mor fikk et brev han skrev bare 14 dager før det siste livstegnet på Facebook. Det var ferdig og lå klart i leiligheten hans, men ble aldri sendt. Han skriver ikke noe om en reise til Midtøsten her. Tvert imot snakker han om å gå på ski i Nordmarka, en sykkeltur og om å møte familien fremover.

<p>SOSIALE MEDIER: Grimsgaard-Ofstad la ut dette og mange andre bilder på Facebook-profilen sin, der han var aktiv i politiske diskusjoner.<br/></p>

SOSIALE MEDIER: Grimsgaard-Ofstad la ut dette og mange andre bilder på Facebook-profilen sin, der han var aktiv i politiske diskusjoner.

Foto: Privat


Stiller spørsmål om islam

Ifølge fetteren skal mye av 48-åringens sosiale omgang ha foregått i sosiale medier.

Oversikt: Disse ble IS-gisler

I nekrologen stiller Ellefsen spørsmål om islams rolle i kidnappingen og henrettelsen av fetteren.

– Har henrettelsen av Grimsgaard-Ofstad gjort deg islamkritisk?

– Jeg vil være forsiktig med å si islamkritisk, men jeg føler noen bør fortelle meg og oss at islam ikke er en religion som forfekter at alle som ikke tror på det samme som imamene skal avrettes. 

– Du karakteriserer IS som ekstreme. Hvorfor trekker du da frem islam og muslimer som helhet?

– Vi har sett Muhammed-karikaturene, Charlie Hebdo og forskjellige hendelser som er knyttet til også andre ting enn IS, men om muslimers oppfatning av islam, svarer Ellefsen.

-------

«Farvel kjære fetter.

Det er gått noe tid siden 18.11. da vi, gjennom media, fikk beskjeden om at ISIL hadde skutt og drept deg. Da hadde de torturert og lemlestet deg i måneder – med en hensikt; å skaffe penger til flere terrorhandlinger.

Dine foreldre og myndighetene hadde båret på den forferdelige hemmeligheten om at du var bortført i lang tid før det ble offentlig gjennom Dabiq, ISILs månedsmagasin. Håpet om å få deg hjem var der, selv om det kunne synes lite. Så vidt jeg vet gjorde myndighetene, med Erna og Børge i spissen, det de kunne utenom å gi etter for terroristenes krav. Jeg tror svært få er i stand til å forestille seg hvordan dette har vært å leve med, i måned etter måned, dag etter dag, time etter time. Terrorens ansikt har mange fasetter, men det er vanskelig å se noen positive.

Fra vi var små var Bebe’s hjem vårt samlingssted. Der lærte vi om verden, enten det var gjennom fortellingene om reiser, gjennom verdenshistorien, religionshistorien eller gjennom eventyrverdenen. Helt spenningsfritt var det vel heller ikke alltid. 60 og 70-tallet var ikke sånn, spesielt ikke i en familie med sterke mennesker og ditto meninger. Jeg tror alle vi søskenbarn lærte mye av den tiden.

Dere flyttet fra området og kontakten mellom oss var litt til og fra. Ett kontaktpunkt holdt du uansett; min mor. Selv i din sykdomsperiode var hun et av dine faste holdepunkter. Jeg fikk ofte lese brevene du skrev til henne. Moderne sosiale medier ble din vei tilbake i fellesskapet. Messenger og Facebook ble vår nye arena for kontakt. Der kunne vi diskutere og der kunne vi planlegge. Siste gang vi møttes, i fars begravelse, diskuterte vi politikk og konfliktene i Midtøsten. Du fortalte om dine reiser, dine studier og dine planer om en masteroppgave rundt konfliktene i Syria. Jeg tror du hadde det samme ønsket som mange av vår familie har, ønsket om å utgjøre den lille forskjellen søm løser konflikter. I ditt siste brev til mor, brevet du aldri fikk sendt, skrevet bare 14 dager før du forsvant, gledet du deg til påsken hvor du skulle gå på ski i Nordmarka, til våren og til å treffe oss. Verden ble ikke slik. I klørne på en organisasjon uten følelser for menneskeverd, tuftet på et religionssyn åpenbart uten nestekjærlighet ble du mishandlet og til slutt drept.

Vi lærte mye i barndommen, Ole-Johan, men vi lærte aldri å hevne og hate. Men, dyp forakt for disse karikaturene av mennesker og deres religiøse syn kan jeg ha. Det er ikke rart at folk flykter i strie strømmer fra dem. En skulle tro at landet snart var tømt for menneske med et normalt syn på virkeligheten. Det er også skremmende. Som politiker kunne jeg trengt din kunnskap akkurat nå. I stedet sitter jeg igjen med en usikkerhet om en religion hvor nasjonal lov tydeligvis kan tilsidesettes og «vantro» eksekveres. Det er noen som må, klart og entydig, forklare hva som er islams ståsted i forhold til menneskeverd og lovverk. Og noen bør formidle fordømmelse og beklagelse.

Hvil i fred Ole-Johan, de kan ikke gjøre deg mer nå. I julen har ditt bilde stått ved siden av julekrybben og Bring him home fra Les Misérables har blitt en del av julens melodier for meg. Kanskje det i det ondskapens rike som kalifatet er finnes en med en rest av nestekjærlighet som skjønner verdigheten i å bringe deg hjem. Farvel kjære fetter, du lever videre for alltid i våre hjerter.

– Petter»

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks