Hovedinnhold

Norsk forsker: Nord-Korea nærmere i å true amerikanske storbyer med utslettelse

<p>FORNØYD: Nord-Koreas Kim Jong-un smiler her fra øre til øre i «bomberommet», på et udatert bilde sendt ut fra landets informasjonsbyrå, North Korean Central News Agency (KCNA).</p>

FORNØYD: Nord-Koreas Kim Jong-un smiler her fra øre til øre i «bomberommet», på et udatert bilde sendt ut fra landets informasjonsbyrå, North Korean Central News Agency (KCNA).

Foto: KCNA, EPA, NTB SCANPIX
Nord-Koreas siste atomprøvesprenging skremmer ekspertene. – Det har stor betydning for maktbalansen, sier forsker.

Denne saken handler om:

USAs president Donald Trump raser, mens forsvarsminister James Mattis trapper opp retorikken mot Nord-Korea etter søndagens atomprøvesprengning. Seniorforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) beskriver prøvesprengingen som en gigantisk milepæl for Nord-Koreas kjernevåpenprogram.

I juli i år gjennomførte Nord-Korea to vellykkede tester med missilet Hwasong-14. Både denne og Hwasong-12 har rekkevidder til å true henholdsvis Guam og fastlands-USA, og er utviklet med tanke på å bære et tungt kjernefysisk stridshode, forteller seniorforskeren.

– Disse missilene har blitt lansert som at de kan bære en stor og tung kjernefysisk nyttelast. Dette er i kontrast til uttalelser Nord-Korea har kommet med etter tidligere kjernevåpentester, hvor de har snakket om at de da mestret å produsere små og kompakte kjernevåpen. Derfor fryktet jeg og andre at en test som nattens, var på trappene med tanke på å utvikle og demonstrere et stridshode til Hwasong-12 og -14., sier Kippe til VG.

Han mener det er grunn til å frykte at nordkoreanerne evner å utruste missilene med kjernefysiske stridshoder, men trolig med en sprengkraft tilsvarende det som ble demonstrert i september i 2016 på rundt 20 kilotonn, ikke kraften i den siste prøvesprengningen.

FAKTA

* Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen («atomvåpen») er et våpen som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner.

* Sprengkraften til kjernevåpen oppgis i enheten «kilotonn» (tusen tonn TNT).


* Kjernefysiske våpen deles inn i to hovedklasser: basert på fisjon eller fusjon.


* Fisjonsvåpen utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium). Kalles atomvåpen. Ved en sammensmelting, fusjon, av lette atomkjerner skjer det en voldsom energiutvikling i bomben. Fusjonsbomber kalles hydrogenbomber, fordi det er vanligst.


* Hydrogenbomben er langt kraftigere enn atombomber.


* Foruten skadevirkninger som direkte følger av eksplosjonen, vil bomben som ved andre kjernevåpen også gi skader på grunn av radioaktiv stråling.


(Kilder: Ritzau/Store Norske Leksikon/NTB/Wikipedia)

En test som søndagens er et nødvendig steg for at Nord-Korea skal overbevise seg selv og sine motstandere om at de har fungerende termonukleære (kjernefysiske, red.anm.) våpen, mener forskeren.

– Det har stor betydning for maktbalansen, siden Nord-Korea nå er nærmere å true amerikanske storbyer med utslettelse, sier Kippe.

Trump om mulig angrep på Nord-Korea: – Vi får se

Anslagene varierer

Den siste testen var en underjordisk prøvesprengning, og når Nord-Korea får til det, betyr det at de ikke behøver ekstremt god presisjon på missilene sine for å true med å ramme amerikanske fastlandsmål med kjernevåpen.

– Stor sprengkraft kompenserer langt på vei for dårlig presisjon, sier Kippe. 

Størrelsen på prøvesprengningen er ikke kjent. 

– Seismiske målinger vil aldri gi oss svar på det. Hvis ladningen var for stor til å kunne leveres med missiler, vil vi se flere tester til de har gjort ladningen liten nok til at det er mulig, sier Kippe.

Spillet mellom USA og Nord-Korea farligere enn noen gang (VG+)

Seniorforskeren sier anslagene for hvor mye kraft det var i bomben varierer, fra NORSARS målte 5,8 på Richters skala til US Geological Survey, på 6,3.

<p>Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).</p>

Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Foto: FFI

– NORSARS måling tilsvarer 120 kilotonn, mens den andre indikerer 500 kilotonn. Det er nesten 40 ganger kraftigere enn bomben som ble sluppet over Hiroshima og over 20 ganger kraftigere enn den som ble sluppet over Nagasaki. Sannheten kan godt ligge et sted imellom, sier Kippe.

– Vi kan ikke ut fra styrken alene fastslå om det er en hydrogenbombe eller ikke, sier kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo til VG.

Det store overblikket: Slik ville en krig mellom Nord-Korea og USA sett ut (VG+) 

Ti ganger sterkere

Hun var blant skeptikerne da Nord-Korea i januar i fjor kunngjorde at de hadde foretatt sin første prøvesprengning av enhydrogenbombe.

– Jeg mente det var lite sannsynlig da, på grunn av sprengkraften fra den bomben, den var for lav. Denne gangen er jeg mer styrket i at det kan dreie seg om en hydrogenbombe.

En organisasjon som blant annet overvåker prøvesprengninger, CTBTO, basert i Wien i Østerrike anslår ifølge Reuters kraften i søndagens prøvesprengning til ti ganger sterkere enn den i januar i 2016.

Ekspert om Nord-Korea: Jobber med våpen som er ti til hundre ganger kraftigere enn Nagasaki-bomben

Det spiller mindre rolle om det er en konvensjonell atombombe (plutoniums- eller uranbombe eller en kombinasjon av disse) eller en hydrogenbombe som er prøvesprengt, mener Sunniva Rose.

– Det er sprengkraften som er det interessante og skremmende. Nord-Korea har vist en voldsom utvikling i den siste tiden. De har utviklet kjernefysiske våpen med enorm kraft, som de tester, og de har utviklet missiler, som de tester. Dette er veldig lite hyggelig, sier hun.

Les også: Dette skiller en hydrogenbombe fra andre atombomber

Videre ananlyser

<p>Kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo.</p>

Kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo.

Foto: Jan Petter Lynau, VG

– Hvordan analyseres prøvesprengningen nå videre?

– Selv om den er gjort under bakken vil det antagelig slippe ut radioaktivt materiale, som man trenger lite av for å kunne fastslå mer presist hvilken type kjernefysisk våpen som er blitt brukt. Om en stund vil det kunne måles enkelt, selvsagt i Japan, men også i Norge vil vi kunne fange opp dette, sier kjernefysiker Sunniva Rose ved Universitetet i Oslo.

Lest denne? Slik ble Nord-Korea verdens 9. atommakt (VG+)

– Den første testen de hadde i oktober 2006 lekket ut radioaktive gasser, som gjorde det mulig for utenforstående å bekrefte at Nord-Korea benyttet plutonium. De produserer både plutonium og uran av våpenkvalitet, så de kan godt ha brukt begge disse stoffene, til og med i en kombinasjon, i senere tester, sier seniorforsker ved FFI, Halvor Kippe.

VG i Nord-Korea: Jubelen når rakettene fyres av (VG+)

Dette er verdens største prøvesprengning:

30. oktober klokken 11.32, russisk tid, 1961 detonerer det som fortsatt regnes som verdens største menneskeskapte eksplosjon. Det er Sovjetunionens som fyrer av «Tsar-bomben» RDS-220, historiens største kjernevåpen på mer enn 50 megatonn på Novaja Semlja, ifølge Wikipedia. Hydrogenbombe skal ha hatt en sprengkraft på 50.000 kilotonn, tilsvarende 50 megatonn. Kraften tilsvarer rundt til 350 Hiroshima-bomber, ifølge BBC.

Bygninger ble ødelagt og vinduer blåst ut i en omkrets på flere hundre kilometer, også i Norge og Finland. Sjokkbølgen skal ha vært så kraftig at den gikk tre ganger rundt jorden.

Bomben skal ha vært enorm også rent fysisk, med en lengde på åtte meter og en vekt på 27 tonn. Størrelsen gjorde den uegnet til praktisk bruk. Den skal ha blitt sluppet i en fallskjerm, fra et bemannet fly. Bemanningen skal ha overlevd.

Senere skal det ha kommet frem at bombe kunne ha vært ennå kraftigere, siden det i utgangspunktet var konstruert for dobbel sprengkraft.

Sovjetunionen gjennomførte en rekke prøvesprengninger på Novaja Semlja på 60-tallet.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks