Hovedinnhold

Her jobber 7000 arbeidere 8-timers skift døgnet rundt for å demme opp for sanksjonene mot Nord-Korea

PYONGYANG/HAMHUNG/NAMPO (VG) I tekstilfabrikken i Nord-Koreas hovedstad går 7000 arbeidere 8-timers skift døgnet rundt for å demme opp for sanksjonene mot landet.

Denne saken handler om:

– Vi merker ikke sanksjonene, og har økt produksjonen hvert eneste år. Japan sier nei til å kjøpe fra oss nå, men Kina, Russland og flere andre land eksporterer vi fortsatt til, sier produksjonssjef Myong Hye Ok.

Her tilvirkes alt fra grunnen, de spinner, lager tråder og stoffer, og de
farger dem. Etterpå blir det til skolesekker, klær, håndklær, undertøy, flagg, gardiner og mye mer som Nord-Korea ikke lenger får kjøpt fra utlandet. De røde flaggene som står plantet i åkrene for å gi sosialistisk inspirasjon, produseres også her.

<p>FULL GUFFE: Tekstilfabrikken i Pyongyang produserer det remmer og tøy kan holde for å demme opp for sanksjoner, og fortsette eksporten.</p>

FULL GUFFE: Tekstilfabrikken i Pyongyang produserer det remmer og tøy kan holde for å demme opp for sanksjoner, og fortsette eksporten.

Foto: Annemor Larsen, VG

Med FN i spissen prøver verden å stanse Nord-Koreas atomprogram med sanksjoner. Hittil har det ikke virket. Sanksjonene bidrar også til at nordkoreanske myndigheter får samlet folket mot en felles, ytre fiende. USA er initiativtager til mange av
sanksjonene, og det brukes bevisst i Nord-Koreas propaganda.

– USA er besatt av sanksjoner og mener at jo flere sanksjoner, jo mer sannsynlig at det presser Nord-Korea mot forhandlingsbordet. Det vil neppe lykkes. Sanksjoner isolerer og virker mot dialog og forhandlinger. Nesten all forskning viser at sanksjoner ikke hjelper, sier amanuensis Alexander Dukalsis ved University College i Dublin. Han påpeker at det også forsterker smugling og fører til knapphet på varer som staten får enda mer kontroll over, og dermed mer makt.

– Det er lett å snakke i militære termer og temaer; om raketter,
stridshoder og sanksjoner. Men det er viktig å huske at det bor 25 millioner vanlige mennesker der også.

De er ikke onde selv om regimet er ondt, det er vanlige folk som gjør så godt de kan for å overleve. Jeg blir bekymret over snakket om militære angrep. Trumps tweets hjelper ikke. Vi må huske at det er snakk om medmennesker, formaner Dukalsis.

Sanking eller sult?

Brungule, butte små strå står igjen i rismarkene og venter på den iskalde vinteren som er rett rundt hjørnet. Veien mellom Pyongyang og Wonsan består av fjell – og endeløse åkre. Barn og voksne går med bøyde hoder og leter etter frø eller andre spiselige ting som er blitt liggende igjen, før snøen kommer og dekker. Ingenting går til spille.

Noen steder lyser grønne flekker fortsatt opp. Det er små åkerlapper med kål, som brukes til nasjonalretten kimchi. Kålen får stå ute til frosten for alvor biter seg fast. 

Bare 15–20 prosent av Nord-Korea er dyrkbar mark. Resten er fjell. I fjor ødela en flom avlingen nord i landet.

I år var det tørke. Landet er ekstremt utsatt for naturkatastrofer. Matkupongene alle får dekker ikke behovet. Rasjonene er
allerede redusert. Nå er det frykt for at de internasjonale restriksjonene kan
bidra til en ny hungersnød i landet. Fra begynnelsen av 1990-tallet til 1998 var Nord-Korea rammet av en av de verste sultkatastrofer i moderne tid. Mellom to og 3,5 millioner mennesker mistet livet.

På den ene siden har FNs sikkerhetsråd vedtatt stadig nye og strengere sanksjoner mot Nord-Korea. I tillegg har EU og mange andre land egne sanksjoner mot dem. På den andre siden jobber FN-organet World Food program for å hindre sult og feilernæring i Nord-Korea. 70 prosent av befolkningen kjemper en daglig kamp for å skaffe mat på bordet.

«Som et resultat av restriksjoner og sanksjoner på internasjonal handel og investeringer i regi av FNs sikkerhetsråd, blir matvaretilgangen til folket negativt påvirket», skrev WFP i en rapport i juli i år. Siden er det vedtatt enda flere restriksjoner.

Må snakke sammen

– De vil heller spise gress enn å gi opp atomprogrammet sitt hvis de ikke føler seg trygge, sa Russlands president Vladimir Putin tidligere i høst.

Russland stemte for sanksjonene, men sammen med Kina fikk de endret en del av det opprinnelige forslaget fra USA. Putin betegner rakettoppskytingene fra Nord-Korea som provoserende, men mener retorikken og de stadig strengere sanksjonene er en farlig vei:

– Det er veien til ingensteds. Å piske opp militært hysteri vil ikke lede til noe godt. Det kan føre til global katastrofe og enorme tap av menneskeliv, sa Putin under et besøk i Kina i september.

<p>VIL IKKE GI SEG: Russlands president Vladimir  Putin sa på en pressekonferanse i Kina i høst at nordkoreanerne heller ville spise gress enn å gi opp atomprogrammet sitt.</p>

VIL IKKE GI SEG: Russlands president Vladimir  Putin sa på en pressekonferanse i Kina i høst at nordkoreanerne heller ville spise gress enn å gi opp atomprogrammet sitt.

Foto: Mikhail Klimentyev, AP

Bak et høyt gjerde og en bevoktet port sitter en annen som tror
på diplomati, Sveriges ambassadør Jonas Wendel. Kontoret er jordnært og blottet for ekstravaganse, bortsett fra det svenske kongeparet som stirrer stivt ut i rommet fra glass og ramme. Stasjoneringen er halvparten så lang som andre steder i verden, og de er bare tre utsendinger. Skap og vegger rundt kontorpulten til Wendel er dekorert med barnetegninger. Familien er igjen i Sverige.

Den enorme grå murbygningen var tidligere Øst-Tysklands ambassade.
Nå huser den Sverige, Storbritannia og Tysklands utenriksstasjoner i Pyongyang.

<p>DIPLOMATI: Sveriges ambassadør til Nord-Korea, Jonas Wendel. </p>

DIPLOMATI: Sveriges ambassadør til Nord-Korea, Jonas Wendel. 

Foto: ANNEMOR LARSEN, VG

Også svenskene stemte for sanksjoner i FNs sikkerhetsråd, men
tror diplomati er løsningen.

– Nord-Koreas atomprogram utgjør en veldig alvorlig trussel mot
internasjonal fred og sikkerhet. Det er viktig at det internasjonale samfunnet svarer samlet og kraftfullt. Det er vesentlig at FNs sikkerhetsråd og EU står samlet bak sanksjonene, og at alle land tar ansvar for at de blir gjennomført slik at de får effekt. Samtidig er sanksjoner ikke nok for å nå en langsiktig politisk løsning. Bare forhandlinger og dialog kan føre til varig fred, noe også FN har slått fast. Derfor er det viktig å holde alle kanaler åpne, noe den svenske ambassaden i Pyongyang gjør gjennom sin løpende kontakt med nordkoreanske myndigheter, sier Henrik Bergquist, leder av Øst-Asia avdelingen i det svenske utenriksdepartementet.

Får ikke hjelp

Den travle havnebyen Nampo en drøy times kjøring fra Pyongyang, er viktig både som ubåtbase, og som havn for skip som kommer med varer fra verden utenfor. På overflaten er det stille nå, og nesten ikke et skip å se. I kinesiske havner ligger båter med livsviktig medisinsk utstyr og andre forsyninger. De tør ikke å gå hit, slik de skulle. Humanitære forsendelser er unntatt fra sanksjonene, men rederiene er redde for å bli svartelistet likevel.

<p>STILLE: Skip fra andre land tør ikke lenger gå inn til Nampo med nødvendige varer av frykt for på bli svartelistet.</p>

STILLE: Skip fra andre land tør ikke lenger gå inn til Nampo med nødvendige varer av frykt for på bli svartelistet.

Foto: Larsen Annemor, VG

– Aluminium står for eksempel på sanksjonslisten, og det er det i
en del sykehusutstyr, forklarer Asia-koordinator Torben Henriksen i Røde Kors Norge.

Han har vært i Nord-Korea 25 ganger, etter at organisasjonen slapp inn i landet i 1995 i forbindelse med hungersnøden. En rapport skrevet av FN og flere andre hjelpeorganisasjoner, tidligere i år, sier at sanksjonene hindrer lovlige og nødvendige hjelpetiltak som er sårt tiltrengt i befolkningen, særlig blant kvinner og barn.

Bensineimen dirrer inne i bilkupeen. Bak siste seterad i bilen vår skvulper det i innpakkede plastkanner med drivstoff. Når det ikke er lov å selge olje til Nord-Korea, betyr det at bensinprisene stiger til astronomiske høyder, og tilgjengeligheten blir uforutsigbar. Når transporten blir mer kostbar, blir maten dyrere og vanskeligere tilgjengelig, særlig for dem som bor i byene.

Korrupsjon

De siste årene har også bankvesenet vært inkludert i sanksjonene, og det er nærmest umulig å få overført penger til landet.

Vi har festet pengene på forskjellige steder på kroppen, titusenvis av norske kroner vekslet til etterlengtet hard valuta for nordkoreanske myndigheter. Kontantene skal betale kost, losji og andre tjenester mens vi er i Nord-Korea.

Bank-boikotten betyr at alt fra hjelpeorganisasjoner til ambassader må reise inn med kofferter fulle av kontanter. Det fører til mindre innsyn og kontroll, og økt fare for korrupsjon. Flere organisasjoner har trukket seg ut av landet. Røde Kors er en av få hjelpeorganisasjoner som fortsatt er igjen i Nord-Korea. Norges Røde Kors får 10 millioner av Utenriksdepartementet hvert år som går til 15 utvalgte landsbyer, medisiner og medisinsk utstyr til klinikker, og til prosjekter for å sikre rent vann.  Torben Henriksen frykter at sanksjoner kombinert med flom og tørke kan bety en ny sultkatastrofe for landets hardt prøvede befolkning.

Mønsterbruk

Overvekt og fedme eksisterer ikke blant folk i Nord-Korea, men
Kim Jong-il og hans far Kim Il-sung ser velfødde og tilfredse ut der de smiler
og vinker fra en gul åker under blå himmel. Det gigantiske murmaleriet står ved innkjørselen til en av Nord-Koreas cirka 4000 jordbrukskooperativer.

<p>KIM I KORNÅKEREN: Et monument med Kim Il-sung og Kim HJung-il i kornåkeren utenfor ett av mønsterbrukene Dongbong Cooperative Farm. </p>

KIM I KORNÅKEREN: Et monument med Kim Il-sung og Kim HJung-il i kornåkeren utenfor ett av mønsterbrukene Dongbong Cooperative Farm. 

Foto: Annemor Larsen, VG

– Dette er et mønsterbruk. Høsten har vært så god at andre blir
misunnelige. Vi viser at sosialistmodellen virker, fastslår Ryn Bong Ok, bonde i kooperativet Dongbong. Hun guider oss på en liten skryterunde som inkluderer en stall med nasjonalt produserte, røde traktorer, en butikk med fargerike varer, særlig til barn. Også den gratis barnehagen der de lærer om landets store leder Kim Jong-un, og samstemt synger hans pris.

Ansiktet er furet og værbitt, det samme er arbeidsnevene.

– Jeg ville bli bonde fordi det viktigste jeg kan gjøre for mitt land og mitt folk er å dyrke mat. Høydepunkt i livet var da Kim Jong-il kom på besøk hit. Drømmen min er en dag å møte Kim Jong-un også, sier hun.

Det er tykk isolasjon under linoleumen på stuegulvet. De sitter
på gulvet og spiser, så stoler trenger de ikke. Men en stor TV er det plass til i stua til Ryn Bong Ok og mannen Han Ryong-chol. På kjøkkenet er det flere store kokesoner, nødvendig hvis man skal lage den typiske nordkoreanske maten med mange småretter.

Hun er født her i kooperativet, foreldrene var også bønder.
Etter ti år i militærtjeneste giftet hun seg. Det de produserer som ikke går til staten, kan de selv selge på lokale markeder, en kapitalistisk nyvinning som oppsto etter forrige sultkatastrofe.

– Vi er heldige og veldig takknemlige for at staten tar vare på alt og alle, sier hun.

<p>MØNSTERBARN: Barna i barnehagen på ett av mønsterbrukene, Dongbong Cooperative Farm, utenfor Hamhung synger for besøkende. Verdens matvareprogram (WFP) melder i en studie fra 2009 at førskolebarn i nord var opptil 15 cm kortere og nesten 7 kilo lettere enn de som har vokst opp i sør.</p>

MØNSTERBARN: Barna i barnehagen på ett av mønsterbrukene, Dongbong Cooperative Farm, utenfor Hamhung synger for besøkende. Verdens matvareprogram (WFP) melder i en studie fra 2009 at førskolebarn i nord var opptil 15 cm kortere og nesten 7 kilo lettere enn de som har vokst opp i sør.

Foto: Annemor Larsen, VG

Øker eksporten

Regjeringen i Pyongyang er også takknemlige. For sanksjonene.
Det har gitt dem uante muligheter, forteller professor Kim Sang-hak, leder for økonomisk forskning i KASS (Korean Academy of Social Sciences). De er premissleverandør for regjeringen i Nord-Korea.

Den rakryggede professoren har sittet stille og mimikkløs i lang tid. Når jeg spør om sanksjonene har skapt problemer for dem, lyser han opp i et smil og rister på hodet.

<p>IKKE PLAGET AV SANKSJONER: Kim Sang Hak og Ri Gyong Chol fra Korean Academy of Social Science (KASS) i Pyongyang.</p>

IKKE PLAGET AV SANKSJONER: Kim Sang Hak og Ri Gyong Chol fra Korean Academy of Social Science (KASS) i Pyongyang.

Foto: Larsen Annemor, VG

– USA har rammet oss med sanksjoner siden vi ble frigitt fra Japan i 1940. Nylig ble de forsterket da vi sprengte en hydrogenbombe, og nå er de blitt enda verre. Han bedyrer at sanksjonene ikke plager dem i nevneverdig grad, tvert om:

– Sanksjonene gir oss en viss innflytelse. For eksempel kan vi ikke lenger eksportere fisk, kull og klær. Før kom folk hit med en mal på klær de ville ha laget, og vi
produserte det for dem. Nå kommer de ikke lenger, og arbeidskraft er frigitt til nasjonale formål. Samlebåndene på Nord-Koreas største matvareprodusent spyr ut
godterier og snacks i voldsomt tempo.

– Selvberging er motoren i det sosialistiske prosjektet. Vi
jobber hele tiden mot det, sier sjefingeniør Ri UN Ha stolt.

En annen effekt av sanksjonene er at cirka 50.000 nordkoreanere som var sendt ut i verden for å jobbe og skaffe landet valuta, har måttet gjøre vendereis. De jobbet ofte for bare kost og losji, og var ettertraktet billig arbeidskraft i mange land, også i Europa.

<p>LAGER POLITIKKEN: Kim Sang -hak fra Korean Academy of Social Science i Pyongyang (KASS) legger premissene for politikken som føres.</p>

LAGER POLITIKKEN: Kim Sang -hak fra Korean Academy of Social Science i Pyongyang (KASS) legger premissene for politikken som føres.

Foto: Larsen Annemor, VG

– Hjemsendte arbeidere er sårt tiltrengt arbeidskraft her. Resultatet av sanksjonene er at vi må utvikle vår egen økonomi enda mer. Vi brukte flere importerte produkter, som for eksempel olje, for å lage blant annet stål og kunstgjødsel. Nå har våre flinke forskere klart å utvikle metoder der vi bruker egne naturressurser slik at vi kan lage det selv, forklarer professor Kim Sang-hak.

Gjødsel og raketter

Blygrå skyer henger lavt over kjemi-hovedstaden Hamhung. Her ligger et av landets mest prestisjetunge universitet, men det er tekstil- og gjødselfabrikkene som dominerer bybildet.

<p>RAKETTDRIVSTOFF?: Flere eksperter mener at denne gjødselfabrikken i Hamhung også lager rakettdrivstoff til langdistanserakettene.</p>

RAKETTDRIVSTOFF?: Flere eksperter mener at denne gjødselfabrikken i Hamhung også lager rakettdrivstoff til langdistanserakettene.

Foto: Larsen Annemor, VG

Ammoniakken river i nesen når vi blir tatt med til det ingeniørene kaller hjertet av gjødselfabrikken Hungnam. Her produseres kunstgjødsel til hele landet, og enkelte biprodukter til kjølevarer og sykehus.
Fabrikken skal ha vært involvert i forsvarsrelatert produksjon siden
1950-tallet og er flere ganger blitt nevnt i forbindelse med produksjon av
kjemiske våpen, som Nord-Korea også besitter. 7000 arbeidere jobber her døgnet rundt hele året.

<p>ALLTID PÅ JOBB: Produksjonen ved Hungnam Fertilizer Complex Gjødselfabrikk går døgnet rundt hele året.</p>

ALLTID PÅ JOBB: Produksjonen ved Hungnam Fertilizer Complex Gjødselfabrikk går døgnet rundt hele året.

Foto: Larsen Annemor, VG

Klor og ammoniakk er også vesentlige bestanddeler i UDMH, det flytende drivstoffet som er nødvendig for Nord-Koreas langdistanse- og mellomdistanseraketter.

– Her produserer vi kunstgjødsel til hele landet, proklamerer sjefingeniør Kim Song-Jun fornøyd. Spørsmålet er hva annet de lager her. Etter først å ha blitt varmt mottatt med løfte om en lengre omvisning på denne industrielle stoltheten, blir besøket vårt brått avbrutt etter bare 20 minutter. Alle bønner om å få se et produksjonslokale, blir vennlig, men bestemt avvist, og vi blir skysset ut.

– Lager dere noe her som brukes i atom og rakettprogrammet?

– Nei, nei, nei, selvsagt gjør vi ikke det, sier ingeniørene forskrekket.

Ifølge det amerikanske nettstedet 38 North, er nettopp denne gjødselfabrikken et sannsynlig sted for produksjon av UDMH.

Hovedformålet med sanksjonene er å hindre Nord-Korea i å videreutvikle sitt atom- og rakettprogram. Ved å gjøre det umulig å få tak i ingrediensene som skal til for å lage drivstoffet, skal rakettene stoppes. Mye tyder på at det er altfor sent. En rekke forskere som har studert alt fra vitenskapelig artikler til satellitt bilder og intervjuer med avhoppere, er sikre på at de har klart å lage det likevel. De tror de har kunnet det lenge – og at de har store lagre. Professor Nipin Varang ved det amerikanske universitetet MIT er en av dem som tror de har lykkes, og kaller det en svært viktig oppdagelse.

– Hvis ikke de er avhengige av leveranser utenfra for å få det til, vil selv de mest målrettede sanksjoner være nytteløse, sa han nylig til New York Times.

– Resultatet av sanksjonene er en mer selvbergede nasjonal økonomi, som har vært vårt mål lenge. Sanksjonene har faktisk gjort oss sterkere og mer kreative, hevder professor Kim Sang-hak i KASS.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks