Hovedinnhold

Forskere om NATO under Stoltenberg: Kan ikke stoppe eventuell russisk invasjon

<p>AVSKREKKER: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på Mayport Naval Station i Florida i 2015. I en ny bok skriver ledende europeiske forskere at det bare er USA og de kjernefysiske arsenalet som gir NATO en reell og troverdig avskrekking,</p>

AVSKREKKER: NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på Mayport Naval Station i Florida i 2015. I en ny bok skriver ledende europeiske forskere at det bare er USA og de kjernefysiske arsenalet som gir NATO en reell og troverdig avskrekking,

Foto: Thomas Nilsson, VG
I en ny bok slår noen av Europas fremste sikkerhetspolitiske forskere fast at NATO ikke vil kunne stoppe et eventuelt russisk felttog med konvensjonelle styrker.

I boken beskyldes NATO-sjef Jens Stoltenberg for «kreativ bokføring» når han sier at alliansen har 40.000 soldater som på kort varsel kan mobiliseres til NATOs hurtigreaksjonsstyrke.

De nye flernasjonale kampgrupper, som nå i vår utplasseres i Polen og de baltiske landene, vil ikke evne å stoppe et større militært angrep fra Russland.

– Det NATO nå ruller ut mot Russland er en snubletråd, men ikke mye mer enn det, sier Karsten Friis, forskningsleder på Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, til VG.

Les mer her: NATO legger snubletråd mot Russland

Bare USA kan stoppe Russland

<p>FORFATTEREN: Karsten Friis på NUPI har redigert boken som vurderer NATO etter 2014, da Jens Stoltenberg ble NATO-sjef.</p>

FORFATTEREN: Karsten Friis på NUPI har redigert boken som vurderer NATO etter 2014, da Jens Stoltenberg ble NATO-sjef.

Foto:, NUPI

– Selv om NATOs nye nærvær i øst kan ha politisk betydning, er det fortsatt bare USA som rent militært er i stand til å stoppe et eventuelt russisk felttog inn i Europa. sier Friis.

Han er redaktør for boken «NATO and Collective Defence» som utgis nå, bare en måned før Donald Trump, Erna Solberg og de øvrige stats- og regjeringssjefene kommer til NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai.

Onsdag morgen presenteres boken på et seminar i NUPI.

Forfatterne mener at USAs arsenal av atomvåpen er det eneste NATO har som virkelig avskrekker Russland fra å gå til et fullskala angrep mot NATO-medlemmer, dersom situasjonen skulle tilsi det.

Les også: Stoltenberg møtte Trump under hans første Russland-krise

Snudde brått i 2014

Friis og hans medforfattere har analysert hva NATO-landene sa på toppmøtet i Wales 2014 – da Jens Stoltenberg ble valgt til NATOs generalsekretær – og hva NATO har klart å levere av styrker og kollektivt forsvar.

På 2014-toppmøtet måtte NATO brått måtte forholde seg til et mer aggressivt og selvsikkert Russland som kort tid tidligere hadde tatt Krim og støttet opprørene i Ukraina.

Les også: Russiske missiler stresser NATO-sjefen

– Det er imponerende hva NATO har klart å få til på så kort tid. Men særlig avskrekkende er det ikke, sier Friis.

Kreativ telling

Forskerne påpeker at NATO i sum ikke får til mer enn det medlemslandene i sum er villig til å legge inn i militæralliansens samlede kampkraft:

For å stå opp mot russisk aggresjon, bestemte NATO at de ville utvide NATOs  mobiliserbare reaksjonsstyrke, NRF, til 40.000 mann og omdøpe styrken til NATOs hurtigreaksjonsstyrke.

– Nye NRF vil fremstå som tre ganger større enn den gamle styrken på 13.000 soldater, som roterer mellom ulike NATO-land for ett år av gangen. Det skjer ved at styrkene vil være tilgjengelig for å bli satt inn i året før og året etter de står i NRF-beredskap. Men realiteten er at det vil ta 30-45 dager å mobilisere disse soldatene.

– Å kalle det for 40.000 soldater i en hurtigreaksjonsstyrke, er å dra begrepet hurtig veldig langt, sier Karsten Friis.

USA forsterker Europa

Før presidentskiftet i USA i vinter, bestemte Barack Obama seg for å sende to nye brigader til Europa for å forsterke det felles forsvaret.

Donald Trump har senere bekreftet denne stasjoneringen, men han har også sagt at land som ikke betaler mer til felles forsvar, risikerer å få mindre amerikansk oppmerksomhet.

– Disse to brigadene er alene en betydelig større militær forsterkning i Europa enn summen av det NATO har gjort under Stoltenberg. I det lyset må man forstå europeernes sjokkreaksjon når Trump truer med å moderere sine forpliktelser, sier Friis.

Warszawa-toppmøtet: Seks nøtter Stoltenberg må knekke

<p>I LITAUEN: Jens Stoltenberg og Litauens president Dalia Grybauskaite inspiserte en æresgarde i Vilnius i 2015.</p>

I LITAUEN: Jens Stoltenberg og Litauens president Dalia Grybauskaite inspiserte en æresgarde i Vilnius i 2015.

Foto: Ints Kalnins, Reuters

Hull i NATOs evne

Forskerne peker på flere store hull i NATOs evne til å sto imot et eventuelt bredt russisk angrep:

** NATOs kommandostruktur er ikke i stand til å lede store, allierte militæroperasjoner. NATOs to europeiske hovedkvarter, i den nederlandske byen Brunssum og i Napoli, har ikke egne territorielle ansvarsområder. Nasjonale hovedkvarter er ikke integrert i NATOs kommandostruktur.

** NATO har for lite fokus på å beskytte forsyningslinjene fra USA til Europa, i lys at Russlands moderniserte flåte av ubåter i Atlanterhavet.

** NATO har dårlig kapasitet til å fly soldater og utstyr fra et NATO-land til et annet i en krise. Alliansen mangler tankfly som kan tanke kampfly i luften, og har heller ikke et godt nok system for å frakte tanks og artilleri over større avstander med tog.

** Selv om det er uttrykt vilje til å øke forsvarsbudsjettene opp mot to prosent av BNP slik landene ble enige om i Wales, er det vanskelig å få NATO-landene til å prioritere dette i trange budsjettider.

Få var villige

** Bare to europeiske land, Storbritannia og Tyskland, var villige til å lede de nye kampgruppene som nå bygges opp i Estland, Litauen, Polen og Latvia. De to siste ledes av USA og Canada.  

** Forfatterne skriver at uenigheten internt i NATO mellom land som vil styrke alliansen mot Russland og land som krever at NATO håndterer truslene fra sør med terror og innvandring, vil garantert spisse seg ytterligere i årene som kommer.

Press fra sør

– Så lenge Putin holder seg i ro, vil det være vanskelig for Stoltenberg å forsvare internt i NATO å satse stort på kollektivt forsvar mot Russland. Realitetene og folkelig press i sør vil tvinge NATO til å yte mer i kampen mot terror og konflikter i Afrika og Midt-Østen, sier Friis.

PS: Sverige har invitert USA, som sender 1000 soldater til den store militærøvelsen  øvelsen Aurora på Gotland til høsten, ifølge avisen Dagens Nyheter.

VG har vært i kontakt med Jens Stoltenbergs pressesjef Stein Hernes. 

– Generalsekretær Stoltenberg ønsker ikke å kommentere en rapport han ikke har lest, skriver han i en tekstmelding til VG. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks