Hovedinnhold

Mette-Marit møtte klimasmarte bønder i Etiopia

ETIOPIA (VG)  Hjemme hos en bondefamilie i Oromia, får kronprinsparet håndlaget hårpynt og sjal i gave, samtidig som de får høre om deres erfaringer med klimasmart landbruk.

Denne saken handler om:

Norge har et tett klimasamarbeid med Etiopia, og en viktig del av samarbeidet er økonomisk støtte til et prosjekt for bærekraftig, klimasmart landbruk, forkortet til SLMP.

Derfor er besøk til et av prosjektområdene en naturlig del av det offisielle programmet på kronprinsparets tre dagers offisielle besøk i regi av Utenriksdepartementet.

Der blir de ønsket velkommen av statssekretærene i landbruksdepartementet og finansdepartementet, og vist rundt på området der vannet er drenert i kanaler og jordene lagt i terrasser for å ta best mulig vare på jorden.

Foran det blåmalte huset til bondefamilien får de høre om deres erfaringer med klimaprosjektet, over en god kopp etiopisk kaffe.

Bakgrunn: Følg kronprinsparets 12-timers arbeidsdag i Etiopia

Klimasamarbeid Norge–Etiopia

Etiopia har en ambisiøs klimapolitikk, både nasjonalt og internasjonalt.

Ambisjonen er å utvikle seg fra å være et av verdens fattigste land, til å bli et mellominntektsland innen 2025. Samtidig skal klimautslippene holde seg på 2010-nivå.

Norge er med på laget, og støtter tiltak for redusert avskoging, skogplanting og bærekraftig landbruk.

Norge har forpliktet seg til å bidra med 100 millioner USD til dette gjennom regnskogsatsingen.

– For Etiopia handler klimautfordringene mye om forvaltning av land. Her er mye av skogen er hugget ned. Samtidig er det svært tørt store deler av året. Når det da kommer store nedbørsmengder i juni, juli og august, finnes det ikke vegetasjon som kan suge opp vannet. Det gjør at jordsmonnet skylles vekk, samtidig som det blir store flomproblemer med ødelagt infrastruktur, forklarer Marianne Johansen som er ansvarlig for klimasamarbeidet ved den norske ambassaden i Addis Abeba.

I tillegg til skogprosjektene har Norge over lengre tid bidratt med omtrent 60 millioner norske kroner i året til programmet for bærekraftig naturressursforvaltning, Sustainable Land Management Programme (SLMP), som kronprinsparet besøkte.

SLMProgrammet gikk i utgangspunktet frem til 2018, men både Verdensbanken og Etiopiske myndigheter ønsker å videreføre arbeidet til 2025. Utenriksdepartementet har nylig bestemt at vi skal fortsette å bidra med omkring 60 millioner i hvert fall de første tre årene, forteller Johansen.

Les også:  Kronprinsessen vurderte å gi Ingrid Alexandra navnet Tyra Eufemia

<p>GAVE: Mette-Marit får hårpynt og sjal i gave av klimabøndene.</p>

GAVE: Mette-Marit får hårpynt og sjal i gave av klimabøndene.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Vassdragsområder

Landbruksprogrammet som Norge støtter, fokuserer på områder med elver og vassdrag som får store nedbørsmengder i regntiden, men hvor det samtidig er ekstremt tørt resten av året.

–Det man ofte gjør er å plante trær og bygge fysiske strukturer i landskapet som hindrer vannet i å renne fort bort og dra med seg mye jord. Det er ofte snakk om terrasser, demninger og kanaler. Hvis man gjør dette på en god måte bidrar det til at vannet synker ned i bakken, erosjonen stopper, jorden holder seg på åkeren, og det hindrer flom, forklarer Johansen.

Fikk du med deg? Kongebiografi hyller Slottets åpenhet om bruddet mellom Ari Behn og Märtha

Sårbar befolkning

Den etiopiske befolkningen er svært sårbar overfor klimaforandringer, og da særlig tørke og mindre nedbør.

– Rundt 80 prosent av de 100 millioner innbyggerne i landet lever av jordbruk fra hånd til munn. De produserer den maten de spiser selv, og bytter landbruksprodukter til andre varer de trenger.

Med en gang en avling slår feil eller produktiviteten går ned, får det store konsekvenser når de lever så direkte av jorden, sier Johansen.

SLM-Programmet som Norge støtter handler ikke bare om å plante trær og lage terrasser som holder på vannet. Det handler også om å skape arbeidsplasser, særlig til ungdom og kvinner.

– Hvis vi ikke har med oss lokalbefolkningen, vil trærne enten bli spist av dyr, eller hugget ned og brukt til brensel. Det er handlinger drevet av fattigdom. Derfor er det å styrke bøndenes levekår også en del av klimatiltakene, forklarer hun.

Ikke gå glipp av denne: Så mange likte at Facebook-«kongene» gratulerte sin «kjære Sonja»

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks