Hovedinnhold

Slik kan kampen mot IS føres

<p>SAMMEN MOT IS: President Barack Obama og Vladimir Putin i samtaler før åpningen av G20-møtet i Tyrkia søndag.<br/></p>

SAMMEN MOT IS: President Barack Obama og Vladimir Putin i samtaler før åpningen av G20-møtet i Tyrkia søndag.

Foto: Reuters
Dette er noen av mulighetene USA, Russland, Frankrike og resten av deres allierte har når kampen mot IS skal trappes opp.

Tirsdag ble det kjent at russiske fly har fløyet 2.300 tokt over Syria de siste 48 dagene.

Dette kommer frem i kjølvannet av nyheten om at Russland har slått fast at det var en bombe om bord på passasjerflyet som eksploderte i Egypt i oktober.

Tirsdag fortalte også president Vladimir Putin at han har beordret et alliert samarbeid mellom russisk og fransk marine i angrep mot IS, samtidig som Frankrike har bedt om militær hjelp.

Sammen med USA trapper de nå opp kampen mot IS. Like fullt er det ingen snarlig løsning i sikte for å knekke organisasjonen.

– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Den politiske løsningen vil ta flere år. Det er lov å håpe at det kan gå fortere nå, hvis USA og Russland blir enige, men det vil ta år likevel, spår Henrik Thune, assisterende direktør ved Norsk Senter for Fredsbygging.

VG har snakket med flere eksperter på området. De peker på virkemidlene stormaktene med sine allierte nå kan benytte seg av:

* Økt bombing

De siste døgnene har Frankrike, Russland og USA gjennomført intens bombing av IS-mål. Ekspertene er imidlertid uenige om effekten av dette.

– Sterkere bombing og økt tilførsel av våpen til kurdiske opprørsgrupper, som har hatt en viss suksess i å slåss mot IS, vil kunne ramme dem. Ellers ville de jo ramme IS hvis Assad, Putin og Vesten samlet seg i en allianse, men det er neppe sannsynlig. Så svaret er at IS egentlig ikke risikerer så mye ved økt bombing, sier professor i Midt-Østen historie ved universitetet i Bergen, Knut S. Vikør.

<p>BOMBER: President Francois Hollande.<br/></p>

BOMBER: President Francois Hollande.

Foto: Stephane De Sakutin, Afp

President Vladimir Putin beordret tirsdag den russiske marinen til å etablere kontakt med styrkene på det franske hangarskipet på vei til Syria og «samarbeide som allierte», melder NTB.

– Bombing av IS-mål fungerer godt for å holde IS under kontroll. Det er også viktig for å ramme olje- og drivstofftilførsel, andre økonomiske interesser samt veier og transportårer, påpeker Henrik Thune.

Tidligere marinesoldat og offiser i de britiske hemmelige tjenester, Lord Paddy Ashdown, som i sin tid var med å bygge fred som FNs høykommissær for Bosnia-Herzegovina, går sterkt i rette med dem som nå mener at bombing av IS er eneste saliggjørende tiltak for å stanse terroristene.

– Å sende bombefly kan se ut som en solidarisk handling for Frankrike nå, men har absolutt ingen militær effekt, skriver han i en kronikk i britiske The Mirror.

Bakgrunn: Derfor blir Paris angrepet

* Hindre IS-spredning

– Skal man demme opp mot IS og hemme dem fra å utvikle seg, fungerer det man gjør i dag, med luftbombing og støtte til blant annet kurdiske styrker i nord. Dette  demmer opp for at IS skal kunne erobre nye områder, sier Thune.

* Begrensede bakkeaksjoner – de tre R-ene

USAs president Barack Obama sa mandag at det er uaktuelt å sende inn bakkestyrker i Syria.

USAs forsvarsminister Ash Carter har tidligere lansert begrepet «de tre R-ene», som står for Raqqa, Ramadi og «raids».

– USA ønsker på sikt å ta den irakiske byen Ramadi og symbolsk viktige Raqqa i Syria, ved hjelp av sine spesialstyrker, i samarbeid med sunnimuslimske og arabiske styrker, sier Thune.

– Det er uklart hvor lang tid det vil ta før dette blir aktuelt, sier Per Christian Gundersen ved Forsvarets høyskole.

<p>FORSKER: Henrik Thune.<br/></p>

FORSKER: Henrik Thune.

Foto: Nupi

Med «raids» mener amerikanerne korte, effektive, raid med spesialsoldater og lokale styrker for å oppnå konkrete mål, som for eksempel å frigi fanger, skaffe etterretningsinformasjon eller ramme konkrete strategiske mål.

* Stoppe IS-inntekter

– Om man skulle forsøke å ramme oljeutvinning og salg fra områder der IS har kontrollen, vil det neppe ramme dem særlig hardt. Det er lenge siden estimater viste at de tjente to millioner dollar per dag på olje. Nå vil jeg tror det er maks 250 000 dollar. De har for lengst tilpasset seg nedgangen i oljeprisen, sier professor og ekspert på Midtøsten og energi Valerie Marcel ved Chatham House til VG. 

Hun påpeker at olje ikke lenger er «livlinen» til IS.

– Størsteparten av inntektene kommer fra skattlegging av områdene de kontrollerer, og de kan de jo justere opp ved behov. Kidnappinger og løsepenger er også en inntektskilde som kan reguleres.

* Ramme IS-rekruttering

– Terroranslaget i Paris kan være et tegn på at IS har sluppet opp for ekspansjonsmuligheter i sitt nærområde, og derfor søker seg mot global terror. Gruppen har tidligere vist at det fører til god rekruttering av nye medlemmer når de gjør sensasjonelle, grusomme ting som får mye oppmerksomhet i mediene. Selv om vi reagerer med sjokk, er det for dem en propaganda. Videoene de sendte ut der de halshugde gisler, bidro til økt rekrutering. Når de demonstrerer makt, får de flere tilhengere, sier professor Valerie Marcel. 

En rekke forskere advarer mot at IS har som mål å polarisere samfunnene i USA og Europa ved å skape frykt og mistanke.

– Terrorangrepene kan skjerpe sosiale skiller i Europa og øke presset på flyktningene på en måte som støtter IS sitt mål, skriver forskere ved Institute for the Study of War, og får støtte av Cecilie Hellestveit:

<p>FORSKER: Cecilie Hellestveit.<br/></p>

FORSKER: Cecilie Hellestveit.

Foto: Privat

– IS ønsker særlig å ramme Europa, og våre åpne samfunn. Myndighetene må treffe målrettede tiltak, men risikerer å ramme større minoritetsmiljøer som dermed blir mer marginalisert, slik at IS får et enda større rekrutteringsgrunnlag, sier ILPI-forskeren.

Les også: Dette er terroristene

* Politiske løsninger

Henrik Thune tror ikke det er mulig å fjerne IS med militære bakkestyrker, uten å måtte stå igjen med styrker i årevis. Dermed blir diplomati viktig.

– Hvis man ønsker å fjerne IS er ikke militærmakt løsning på det som gir IS kraft: Da må man løse to ting: Det dype hatet mellom sunni- og sjiamuslimer i Irak, som gjør at IS kan styre sunnimuslimske områder. Det andre er borgerkrigen i Syria. Så lenge det er borgerkrig i Syria, får man ikke sunni-samfunnet i Irak til å slå ned på IS. For å fjerne IS vil man derfor trenge en politisk løsning både i Syria og i Irak, sier Thune.

– Hvor lang tid vil det ta?

– Man må ha to tanker i hodet samtidig. Den politiske løsningen vil ta flere år. Det er lov å håpe at det kan gå fortere nå, hvis USA og Russland blir enige, men det vil ta år likevel.

Thune mener håpet om fred i Syria kan ligge i samtaler mellom Putin og Obama.

– Putin vil kunne sette nye krav til Assad. En politisk løsning, hvor Assad etter hvert trekker seg ut, og med en løsning for landets sunnimuslimer, er en forutsetning for at IS kan nedkjempes militært, tror Thune.

<p>VIKTIGE ROLLER: Utenriksministrene Sergei Lavrov (Russland) og USAs John Kerry.<br/></p>

VIKTIGE ROLLER: Utenriksministrene Sergei Lavrov (Russland) og USAs John Kerry.

Foto: Leonhard Foeger, Reuters

Lord Ashdown mener at Vesten i stedet for å drive hodeløs bombing av Syria, de siste tre årene heller skulle satt sammen internasjonale avtaler som hadde involvert Iran, Tyrkia, moderate Araberstater og Moskva.

Deretter skulle de omringet IS og hatt det diplomatiske rammeverket som hadde gitt militær inngripen mening, skriver han i The Mirror.

Tirsdag signaliserte USAs utenriksminister John Kerry at han tror på et snarlig gjennombrudd i forhandlingene om en fredsløsning i Syria, ifølge NTB.

* Håndtering av Tyrkias rolle

Postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo forsker på tyrkisk utenrikspolitikk. Han sier tyrkiske myndigheter ikke støtter IS, men at de ser på gruppen som et nødvendig onde.

– I likhet med en rekke andre sunni-stater, anser de president Assad som et større onde. Uten løfter om å fjerne Assad, får man ikke Tyrkia med. Det er det store problemet, sier han til VG.

<p>SENTRAL: Tyrkias president Tayyip Erdogan.<br/></p>

SENTRAL: Tyrkias president Tayyip Erdogan.

Foto: Murad Sezer, Reuters

Og Assad er alliert med russerne, som bomber IS. Ekstra komplisert blir det ved at Tyrkia ser på kurderne, som også kjemper mot IS, som en større trussel. Tyrkerne frykter nemlig kurdisk suverenitet.

– Man må huske på at en fiendes fiende ikke er ens venn, men ens allierte. Tyrkerne er villige til å holde på en posisjon der man kan akseptere IS, fordi det er andre fiender som er viktigere for dem. De ser at å fjerne IS bare vil være å fjerne et symptom, og alle vil være bekymret for hva man får i stedet. Uten garantier fra Vesten om hva som vil komme, vil koalisjonen bryte sammen veldig fort, sier Wigen.

* Etterretning og sikkerhet

– I Vesten vil tiltak i hovedsak dreie seg om etterretning og sikkerhet – en viktig komponent i kampen mot både nye terroranslag og IS, sier Thune.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks