Hovedinnhold

- Vi må unngå katastrofe

Gro maner u-land til klima-innsats

PÅ KLIMAKONFERANSEN: Gro Harlem Brundtland er på plass i København i forbindelse med klimatoppmøtet. Foto: Frode Hansen/ VG
PÅ KLIMAKONFERANSEN: Gro Harlem Brundtland er på plass i København i forbindelse med klimatoppmøtet. Foto: Frode Hansen/ VG
KØBENHAVN (VG Nett) Gro Harlem Brundtland er krystallklar på at u-land ikke kan skyve hele ansvaret på klimatrusselen over på i-landene.

Denne saken handler om:

Norges tidligere statsminister og FNs spesialutsending for klimaspørsmål taler i kveld under et større arrangement på Rådhusplassen i København, i forbindelse med den internasjonale klimakonferansen. Da VG Nett møtte Brundtland noen timer før seremonien, la hun ikke skjul på hvor viktig det er at verdens klimatopper nå møtes til diskusjon.

- Nå må verden stå samlet. Jeg forventer at alle verdens land nå viser felles ansvar, og sørger for å få på plass en avtale i København som gjør at vi får ned utslippene, og får til en klimatilpasning som gjør at vi ikke går mot en katastrofe for kloden her, sier hun til VG Nett.

LES OGSÅ:Tryglet og gråt foran klimaekspertene

Ingen hvilepute for u-landene

Ansvarsfordelingen mellom industrilandene og utviklingslandene når klimatrusselen skal bekjempes, ligger an til å bli en svært het potet under forhandlingene i den danske hovedstaden.

Kina og India har tidligere insistert på at industriland, som har blitt rike ved omfattende bruk av fossilt brensel, må foreta større utslippskutt enn fattige land. 2. desember kom det frem gjennom diplomatkilder at de store fremvoksende økonomiene Kina, India, Sør-Afrika og Brasil ikke går med på at utslippsnivået skal synke fra 2020. Landene aksepterer heller ikke målet om å hindre en global temperaturstigning på mer enn to grader, går det frem av et dokument lekket til diplomater i London.

TETT PÅ NETT:Ekspert svarte om klimatoppmøtet

Mange utviklingsland støtter målene som de fire store nå avviser, som en del av et «delt mål», og dokumentet kan derfor gjøre oppkjøringen til klimaforhandlingene i København enda vanskeligere.

Selv om hun mener at de mest forurensende industrilandene utvilsomt sitter med det største ansvaret, er Brundtland krystallklar på at dette ikke betyr at utviklingslandene kan lene seg tilbake i kampen mot klimatrusselen.

LES OGSÅ:- Vi er forpliktet til å handle

- De rike i-landene må gjøre mest, og må forplikte seg til å bidra til å finansiere viktige deler av de kuttene som må komme i u-landene. Men også u-landene må vise ansvar, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet...

BRØT SAMMEN: Leah Wickham fra Fiji brøt sammen da hun skulle fortelle Yvo de Boer og Connie Hedegaard hvor viktig det nå er å gjøre noe for klimaet under klimakonferansens åpningsdag. Foto: Anne Vinding Foto:
BRØT SAMMEN: Leah Wickham fra Fiji brøt sammen da hun skulle fortelle Yvo de Boer og Connie Hedegaard hvor viktig det nå er å gjøre noe for klimaet under klimakonferansens åpningsdag. Foto: Anne Vinding Foto:

- Taktikk

Miljøminister Erik Solheim sa til VG Nett i helgen at han anser de største utviklingslandenes klimaavisning som strategi i forkant av klimatoppmøtet. Kina er det landet som har størst utslipp av klimagasser, etterfulgt av USA, Russland og India. To av verdens største utslippsland er dermed motstandere av omfattende og ambisiøse klimamål.

- Alle store land ønsker en avtale, men ingen kan komme hjem fra København og si at de har solgt ut sine nasjonale interesser. Dette er et tøft spill hvor alle ønsker en avtale, men ingen ønsker å gjøre mest selv, sier Solheim.

LES OGSÅ:- Stoltenberg angriper USAs klimapolitikk

I et uoffisielt utspill fra Danmark ble det tidligere i uka foreslått at utslippene av klimagasser bør halveres innen 2050 fra 1990-nivå. Utkastet tok også til orde for at minst 80 prosent av kuttene skal skje i rike land. India kalte dette utspillet en blindgate i forhandlingene.

DISKUTÉR:Hvordan angripe klimatrusselen?

Målet med klimamøtet i København 7. til 18. desember er å forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal tre i kraft før Kyoto-protokollen utløper i 2012.

En ny og bindende FN-avtale om konkrete utslippskutt virker å være utenfor rekkevidde på København-møtet, men det er håp om en bindende politisk avtale.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks