Hovedinnhold

Slik starter klima-spillet

Paris-toppmøtet: Dette er toppledernes forhandlingskort

<p>MEKTIGE MENN - OG EN KVINNE: Russlands Vlaidimir Putin, Indias Narendra Modi, Kinas Xi Jinping, USAs Barack Obama og Tysklands Angela Merkel.<br/></p>

MEKTIGE MENN - OG EN KVINNE: Russlands Vlaidimir Putin, Indias Narendra Modi, Kinas Xi Jinping, USAs Barack Obama og Tysklands Angela Merkel.

Foto: Scanpix
PARIS (VG) Mandag morgen kommer «alle» verdens toppledere til Paris. Her kan du lese hvor langt - eller kort - de er villige til å gå for å redde kloden.

Denne saken handler om:

USAs president Barack Obama, Kinas president Xi Jinping, Russlands president Vladimir Putin, Indias statsminister Narendra Modi og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.  Omlag 120 stats- og regjeringssjefer vil værepå plass i Paris i løpet av morgentimene mandag.

Der er også statsminister Erna Solberg, som til VG søndag ettermiddag varslet at hun frykter klimatoppmøtet ikke når langt nok for å stoppe den globale temperaturøkningen innenfor to-gradersmålet. 

Starter med toppene

FN prøver nå med et toppmøte i starten av sin klimakonferanse, for å unngå det som skjedde i København i 2009, da all bevegelse skjedde på overtid.

De fleste topplederne drar hjem mandag kveld eller tirsdag, for det hele skal avgjøres fredag eller trolig på overtid lørdag, om knappe 14 dager.

Hvor mange som kommer tilbake til avslutningen om 14 dager, avgjøres blant annet av om de kan sole seg i glansen av at de har landet en avtale – og reddet kloden. Eller om alt låser seg underveis.

Her er status før møtet:

Kina

Viser stor vilje, men vil ikke forplikte seg til å sette mål for hvor mye de skal kutte

Men like fullt beveger landet seg i riktig retning. Kina har lovet at utslipps-toppen skal være nådd i 2030: Kina definerer seg fortsatt som et u-land og mener de må få lov til å vokse mer.

De lover at utslipp av karbon pr. produsert enhet skal reduseres med 60-65 prosent innen 2030, med 2005 som utgangspunkt, og at 20 prosent av all energi skal være fossilfritt innen 2030.

Kina sier ja til at avtalen skal gjennomgås hvert femte år, men bare globalt, ikke for hvert enkelt land, slik Norge kjemper for i Paris.

USA

Er verdens nest største forurenser etter Kina. Men mens Kinas utslipp er på vei opp, er USAs på vei ned.

Barack Obamas administrasjon har sagt at USA skal kutte 26-28 prosent av klimautslippene frem til 2025. Men fra 2005, ikke fra 1990-som EU.

Det betyr at det som ser ut som et relativt ambisiøst, ikke er det: Med utgangspunkt i 1990, vil amerikanernes mål bare utgjøre 12-19 prosent reduksjon.

Men USA har også sagt at de skal doble kuttene i klimautslipp, fra dagens 1,2 prosent i året.

India

India har levert den uten sammenlikning lengste rapporten inn til Paris-møtet, hvor de drar linjene tilbake til yoga-bevegelsen flere tusen år før Kristus.

Men; de har lagt seg på samme regnemåte som Kina og skal kutte utslipp av karbon pr. produsert enhet med 33-35 prosent innen 2030, med 2005 som utgangspunkt.

De har også et ambisiøst mål om at 40 prosent av energien ikke skal komme fra fossilt brensel innen 2030: Det skal byttes ut med solkraft og en del vindkraft og atomkraft.

Russland

Er en uforutsigbar luring, som lover å kutte klimautslippene med mellom 25 og 30 prosent innen 2030, fra 1990.

Det er ganske lett å love, fordi mye faktisk allerede er tatt, da de tidlig på 90-tallet gjorde en del med sine mest forurensende kraftkilder.

Holdningen er derfor at Russland kan gjøre mye mer i fremtiden.

Skog-rike Russland vil også regne inn den russiske skogens evne til å binde CO2.

EU – og Norge

I vår vedtok Stortinget at Norge skal knytte seg til en avtale EU, som forplikter minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030, sammenliknet med 1990-nivået. Samarbeidet med EU gjør at Norge trolig kan kjøpe kvoter fra eksempelvis land i Øst-Europa.

EU-28 slapp i 1990 ut 5600 millioner tonn CO2-ekvivalenter, i 2013 hadde de redusert til 4600 tonn og må ned til 3360 i 2030.

Norge slapp i 1990 ut 52 millioner tonn, i 2013 hadde det steget til 54 millioner tonn. 40 prosent av 52 millioner, betyr at vi skal ned i 31,2 millioner tonn i 2030.

EU er allerede halvveis til målet, mens Norge foreløpig henger etter. Tyskland har gått foran med å bytte ut kullkraft med fornybar energi, som sol. Mange punkt-utslipp i øst-Europa er også kuttet.

Norge er i Paris pådriver for å få med trolig for ambisiøst mål om at landene skal være klimanøytrale i 2050. Norge kjemper også for at landene må evaluere målene hvert 5. år, for å sikre at verden faktisk kan måle hvem som faktisk gjør hva.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks