Hovedinnhold

FN-Solheim slår alarm: Løftene i Parisavtalen redder ikke klimaet

<p>UTSLIPPSGAPET: – Det er mulig å nå målene i Parisavtalen, men da må landene strekke seg betydelig lenger enn forpliktelsene i den avtalen, er budskapet fra UNEP-direktør Erik Solheim når FN-rapporten om utslippsgapet legges fram i dag.</p>

UTSLIPPSGAPET: – Det er mulig å nå målene i Parisavtalen, men da må landene strekke seg betydelig lenger enn forpliktelsene i den avtalen, er budskapet fra UNEP-direktør Erik Solheim når FN-rapporten om utslippsgapet legges fram i dag.

Foto: Martial Trezzini, AP
Kuttene i klimautslipp som ble lovet i Parisavtalen i 2015 er ikke nok.

Denne saken handler om:

Landene som da forpliktet seg til å gjøre store kutt, må kutte mye mer. Dette er innholdet i en rapport som legges fram tirsdag av FNs miljøprogram UNEP hvor Erik Solheim er direktør.

– De løftene som er gitt i Parisavtalen vil bare gi en tredel av den utslippsreduksjonen som er påkrevd om vi skal nå de målene vi har satt for utslippskutt innen 2030, heter det i rapporten. 

CO₂ – livsviktig – og truende

* Temperaturen på jorden påvirkes av gasser i atmosfæren – uten klimagassene ville temperaturen vært 33 grader kaldere. Problemet er at vi er i ferd med å få for mye CO₂, noe som hever temperaturen sakte, men som kan få dramatiske følger.

* Temperaturen på jorden lå i 2015 1,0 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. 

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO₂ og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.

* Økende temperatur på jorden kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

Norge: Jekker ned sjokkregning på karbonfangst

Vil nå minst tre grader

Selv om alle land og all industri skulle holde sine løfter som ble gitt i Parisavtalen fullt ut, vil vi ikke unngå en global temperaturøkning på minst tre grader innen 2100, advares det.

Norge: Antydet sjokkregning på karbonfangst

Skulle USA gjennomføre sitt uttalte mål om å trekke seg fra Parisavtalen i 2020, vil bildet bli enda mørkere, slår rapporten fast.

– Ett år etter at Parisavtalen trådte i kraft, befinner vi oss i en situasjon hvor vi ikke er i nærheten av å gjøre nok for å forhindre at flere hundre millioner mennesker får en elendig fremtid, uttaler UNEP-sjef Erik Solheim.

– Dette er uakseptabelt. Hvis vi investerer i de rette teknologiene, og får med oss det private næringsliv, kan vi fortsatt holde løftene vi har gitt våre barn om å beskytte fremtiden deres, sier han.

Bare fantasi? Skal redde verden med teknologi som ikke finnes

<p>HAV AV SOLPANELER: Fornybar-energi i India og Kina forklarer noe av årsaken til av Co₂-utslippet i verden har stagnert siden 2014. Her en gigantisk solcelle-park i ørkenen i Rajasthan-provinsen vest i India. Bildet er tatt i 2015.</p>

HAV AV SOLPANELER: Fornybar-energi i India og Kina forklarer noe av årsaken til av Co₂-utslippet i verden har stagnert siden 2014. Her en gigantisk solcelle-park i ørkenen i Rajasthan-provinsen vest i India. Bildet er tatt i 2015.

Foto: MONEY SHARMA, AFP

Slipper ut for mye

Verdens CO2-utslipp har ikke økt siden 2014, noe som dels skyldes innføring av mye fornybar energi, særlig i India og Kina. Mange håper nå at vi har sett toppen på verdens CO2-utslipp. Toppen må nås innen 2020 om verden skal ha håp om å nå klimamålene. 

Tester og tester: Norsk serum skal stanse store karbonutslipp

Rapporten advarer likevel mot økende utslipp av andre klimagasser, som metan. Stigende økonomisk vekst i mange land kan også fort føre til at utslippene øker igjen.

Beregninger UNEP har gjort, viser at dagens Paris-forpliktelser vil føre til utslipp av 11 til 13,5 gigatonn CO2 over det nivået som kreves for å nå togradersmålet. Dette omtaler rapporten som «utslippsgapet».

Løsningene finnes

UNEPs rapport peker imidlertid på praktiske løsning på problemet – hvordan utslippene kan kuttes radikalt mye mer. Stikkordet er innføring av ny teknologi: Skaden kan begrenses ved kjente tiltak innen jordbruk, byggevirksomhet, energi, skogdrift og i transportsektoren. Å investere i ny klimavennlig teknologi i disse sektorene kan føre til kutt på hele 36 gigatonn CO₂ i året innen 2030.

Ett gigatonn er grovt anslått tilsvarende hva all transport i EU slipper ut årlig i dag, inkludert flytrafikken.

Rapporten peker på at store multinasjonale selskap har et ansvar og et stort potensiale: De hundre selskapene som har størst utslipp, står for omlag en fjerdedel av globale klimagassutslipp. Så det er rom for høyere ambisjoner for utslippsreduksjon, sier UNEP.

I 2015 forpliktet 195 land seg til å kutte i sine CO₂-utslipp slik at global oppvarming kan begrenses til 2,0 eller 1,5 grader. Avtalen er ansett som den første juridisk forpliktende avtalen om klimautslipp.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks