Hovedinnhold

Jakt på global CO₂-kontroll: Kan løsningen være her – på et tak i Sveits?

<p>REDDER VERDEN MED CO₂-SUGER? Disse kraftige viftene blåser luft gjennom store filtre som fjernere CO₂ fra luften. Markeds- og informasjonsansvarlig Valentin Gutknecht i Climeworks forklarer at den fangede CO₂-gassen føres i rør og selges til et svært veksthus på nabogården. </p>

REDDER VERDEN MED CO₂-SUGER? Disse kraftige viftene blåser luft gjennom store filtre som fjernere CO₂ fra luften. Markeds- og informasjonsansvarlig Valentin Gutknecht i Climeworks forklarer at den fangede CO₂-gassen føres i rør og selges til et svært veksthus på nabogården. 

Foto: HARALD VIKØYR, VG
ZÜRICH (VG) Vi klarer ikke å stanse global oppvarming uten å ta kontroll på CO₂-mengden i atmosfæren.

Denne saken handler om:

CO₂ – livsviktig – og truende

* Temperaturen på jorden påvirkes av gasser i atmosfæren – uten klimagassene ville temperaturen vært 33 grader kaldere. Problemet er at vi er i ferd med å få for mye CO₂, noe som hever temperaturen sakte, men som kan få dramatiske følger.

* Temperaturen på jorden lå i 2015 1,0 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. 

* Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO₂ og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.

* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.

* Økende temperatur på jorden kan føre til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømmet, og verdens matproduksjon kan bli truet.

Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB

På et tak i den vesle byen Hinwil utenfor Zürich i Sveits står det 18 kraftige vifter og blåser CO₂-fri luft utover et jorde. CO₂-en som var i luften, er fanget opp av store filtre inne i viftene. 

Leste du: Erna antyder sjokktall for karbonfangst

Etter en times tid slås viftene av, og de CO₂-fylte filtrene varmes opp til hundre grader Celsius. Da slipper CO₂-en løs fra filtrene, og fanges opp i en ballong. Senere komprimeres CO₂-gassen og sendes i rør til et veksthus stort som et norsk småbruk – 40 mål – som ligger et par hundre meter unna. 

Jakten på CO₂-kontroll: Norsk mikstur kan stanse verdens store CO₂-utslipp

Får CO₂-boost

Effekten er slik: Planter trenger CO₂ for å vokse når solen lyser på dagtid. Dermed brukes CO₂-en inne i veksthuset opp, og hvis temperaturen er lav ute, er det uegnet å åpne vinduene. I stedet tilføres CO₂ på kunstig måte – gjerne til dobbel konsentrasjon av i atmosfæren – opp til 0,08 prosent, og plantene skyter i været.

– Dette er verdens første kommersielle anlegg for fangst av CO₂ direkte fra luften, sier markeds- og informasjonsansvarlig Valentin Gutknecht i firmaet Climeworks.

Leste du: Norsk industri truer med å gi opp karbonfangst

Veksthus-eieren dyrker snacks-agurker, minitomater og salat, og betaler for CO₂-en han får fra naboen. Før fikk han tilkjørt CO₂ i gasstankbil, nå kommer gassen i rør.

<p>TOMAT PÅ EN TO TRE: Med vekstfremmende CO₂ fra naboen vokser tomater og grønnsaker med stor fart i veksthuset i Hinwil.</p>

TOMAT PÅ EN TO TRE: Med vekstfremmende CO₂ fra naboen vokser tomater og grønnsaker med stor fart i veksthuset i Hinwil.

Foto: HARALD VIKØYR, VG

Derfor er dette interessant:

CO₂ – denne luktfrie og usynlige gassen vi er avhengige av, som lager bobler i brusen din og gir liv til planter, har i løpet av få tiår blitt et gigantproblem. 

Det er ikke mye CO₂ i luften du puster inn, bare rundt 0,04 prosent, men mengden øker. I tusener av år lå andelen på under 0,03 prosent, men i løpet av industrialiseringen med bruk av olje og gass har konsentrasjonen økt.

Ikke mye, kan du si – men jordens temperatur er sensitiv for økt CO₂ i atmosfæren. Dette er nok til at klodens temperatur har steget med snart en grad. Det høres heller ikke mye ut, men dette har igangsatt omfattende klimaendringer som totalt vil forandre vår verden – om vi ikke får kontroll.

CO₂-prosjekter i fare: Statsbudsjettet kutter testanlegg

<p>VIL BÅDE SELGE OG LAGRE: – Climeworks tar sikte på både å selge CO₂ fra lufta til kunder, og å lagre gassen sikkert og dermed redusere CO₂-innholdet i atmosfæren, sier Valentin Gutknecht i Climeworks.</p>

VIL BÅDE SELGE OG LAGRE: – Climeworks tar sikte på både å selge CO₂ fra lufta til kunder, og å lagre gassen sikkert og dermed redusere CO₂-innholdet i atmosfæren, sier Valentin Gutknecht i Climeworks.

Foto: HARALD VIKØYR, VG

200 land signerte i 2015 den såkalte Parisavtalen som har som mål å stanse global oppvarming på 2,0 C, eller helst 1,5 C. Dette optimistiske målet vil kreve radikal omlegging av vår energibruk og våre CO₂-utslipp svært raskt, over hele verden. Men ikke bare det: Skal målet nås, må vi oppnå såkalte negative utslipp – altså at vi gjør i stor, ja, gigantisk skala hva trær og planter alltid har gjort: Å ta CO₂ fra atmosfæren. Men om vi skal lykkes, må vi også lagre all denne CO₂-en.

Lagre den, så den aldri slipper ut i atmosfæren igjen.

Slik kan Europas CO₂ lagres: Ja til CO₂-lagring under Nordsjøen

Går ikke med overskudd

Når den fangede CO₂-en selges til et veksthus, kommer klimagassen tilbake i atmosfæren igjen. 

– Men vi har lykkes i å få en syklus, vi tilfører ikke ny CO₂ til atmosfæren, sier Climeworks' representant. 

CO₂-salget betaler bare for deler av driften, men den sveitsiske staten hjelper til. Årsaken er at kostnadene foreløpig er høye – hele 600 dollar for ett tonn CO₂.

– Vi tenker oss at vi skal få kostnadene sterkt redusert, gjennom økt effektivitet, bedre materialer og ved masseproduksjon. Vi har som mål å få ned kostnadene til 100 dollar per tonn innen 2025, sier han.

Leste du: Oljegiganter inn i storstilt CO₂-prosjekt

<p>CO₂-VIFTER PÅ TAKET: Høyt oppe på taket av dette søppelforbrenningsanlegget i Sveits står 18 kraftige vifter som filtrerer ut CO₂ fra luften. CO₂-en selges til en gårdbruker like ved, som bruker den for å øke planteveksten.</p>

CO₂-VIFTER PÅ TAKET: Høyt oppe på taket av dette søppelforbrenningsanlegget i Sveits står 18 kraftige vifter som filtrerer ut CO₂ fra luften. CO₂-en selges til en gårdbruker like ved, som bruker den for å øke planteveksten.

Foto: HARALD VIKØYR, VG

Filterteknologien er basert på en nokså enkel kjemisk prosess hvor et amin-basert fast stoff som tar opp CO₂ ved normal utetemperatur, men som slipper CO₂-molekylene igjen ved 100 C. Varmen som trengs, får de rimelig fra etasjene under: Anlegget ligger på toppen av et stort søppelforbrenningsanlegg – som tar imot søppel fra en rekke kommuner i området. 

– Vi var på jakt etter nettopp dette – et forbrenningsanlegg som lå rett ved et større veksthus, forklarer Gutknecht.

Også det norske 6-milliarders testanlegget TCM på Mongstad benytter aminer – men da i flytende form. Og bare for å ha nevnt det: Anlegget i Sveits ligger på kostnadsnivå 20 millioner kroner.

<p>FILTRERER LUFTEN: Hver av de 18 viftene blåser 17 000 kubikkmeter luft ut over jordet hver time. De porøse filtrene fanger opp CO₂, og disse varmes så opp til hundre grader, så CO₂-molekylene frigjøres. CO₂-en fanges opp, samles og fraktes i rør bort.</p>

FILTRERER LUFTEN: Hver av de 18 viftene blåser 17 000 kubikkmeter luft ut over jordet hver time. De porøse filtrene fanger opp CO₂, og disse varmes så opp til hundre grader, så CO₂-molekylene frigjøres. CO₂-en fanges opp, samles og fraktes i rør bort.

Ill: Climeworks

Håper på global betydning

Selskapets strategi er både å være en CO₂-produsent for salg, for eksempel til områder hvor CO₂ er vanskelig å skaffe, og å utvikle varig lagring av klimagassen. Ja, målet er å kunne filtrere ut en prosent av verdens årlige klimagassutslipp innen 2025. Det vil si 225 millioner tonn. I dag fjerner takanlegget i Hinwil om lag 900 tonn CO₂ årlig.

Selskapet er allerede i gang med et pilotprosjekt for varig lagring: På Island har de nettopp igangsatt en liten filter-enhet som fører CO₂-gassen tusen meter ned i basalt-holdige bergarter. I kontakt med karbonet dannes hard stein – noe som hindrer senere utslipp.

Prosjektet er kostbart – men har EU-støtte. Foreløpig filtrerer det bare 50 tonn CO₂ i året, litt mer enn det to norske husstander slipper ut.

Skal selskapet lykkes med å fange en prosent av verdens CO₂-utslipp, vil det kreve om lag 300.000 vifteanlegg av typen som står i Sveits.

– Må være billig

Mange er skeptiske til om dette vil være redningen. Den norske CO₂-forskeren Glen Peters ved Cicero senter for klimaforskning mener at Climeworks' arbeid er prisverdig, men peker på at anlegget i Sveits i øyeblikket gjør null og niks for miljøet. Det skjer noe først når CO₂-en fjernes fra atmosfæren.  

– Hvis de kan nå en prosent av verdens CO₂-utslipp innen 2025, vil jo det være enormt. CO₂-fangst og lagring må være billig. Selv ved 100 dollar per tonn vil få bruke det unntatt rene nisje-foretak. Pris for utslipp i EU-systemet er i dag fem dollar tonnet. Den prisen måtte i så fall heves til 100 dollar. Men i så fall ville vi gjerne kunne gjøre en rekke billigere ting, som å dyrke trær og planter, brenne denne biomassen og fange CO₂-en i pipa. Det er en slags catch 22-situasjon: De trenger en høy pris, men i så fall blir andre teknologier billigere, sier Peters til VG.

En av Climeworks grunnleggere, den tyske forskeren Christoph Gebald, sier det slik: Å oppnå fangst av en prosent av utslippene innen 2025 er ikke mulig uten politisk vilje, for eksempel til å sette en pris på CO₂-utslipp. 

– Min fremtidsdrøm for selskapet er å bli en global nøkkelspiller innen karbon-skadebegrensning. Mot midten av hundreåret vil vi komme til et punkt hvor vi blir tvunget til å redusere CO₂-innholdet i atmosfæren – om ikke menneskeheten vil oppleve enorm økonomisk skade av klimaendringer. Her kan vi tilby en økonomisk løsning, sier Christoph Gebald.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks