Hovedinnhold

Professor om opptøyene i Iran: – Kan absolutt bli verre

Etter den islamske revolusjonen i 1979 har det vært en rekke opptøyer i Iran. Denne gangen kan demonstrantenes ønsker være umulige å innfri, mener ekspert.

Denne saken handler om:

De store demonstrasjonene med tusenvis av deltagere som har funnet sted i flere byer i Iran den siste uken, startet som spontane protester på den økonomiske situasjonen i landet. 

Så langt har statlige medier meldt om at 22 personer er drept i sammenstøt mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker, melder NTB. 

530 mennesker er arrestert i opptøyene i hovedstaden Teheran og byen Arak, nordvest i Iran, melder AFP og AlJazeera, som viser til meldinger fra statlige medier. 

Iransk tannlege til VG: – Jeg tror vi har veldig blodige dager i vente

I motsetning til tidligere demonstrasjoner, som det har vært flere av siden den islamske revolusjonen i 1979, retter den iranske befolkningen denne gangen sin frustrasjon mot hele det politiske systemet og regimets politiske ledelse.

Misnøyen mot både landets økonomiske situasjon og det politiske systemet har bygget seg opp over lang tid. Se bakgrunnen her:

– Disse demonstrasjonene skiller seg fra tidligere opptøyer fordi demonstrantene ikke kommer med noen konkrete krav. Denne gangen retter de seg generelt mot landets dårlige økonomi, arbeidsløsheten og det politiske systemet: 

– Dette er en annen type protest. Det er andre mennesker som står bak enn tidligere. Før har det vært studenter, lærere og politiske aktivister. Nå kan det like gjerne være alle iranere, sier Midtøsten-ekspert og UiB-forsker Knut Vikør til VG. 

<p>FLERE LAND: Demonstranter med flagg demonstrerer utenfor den iranske ambassaden i London 2. januar. </p>

FLERE LAND: Demonstranter med flagg demonstrerer utenfor den iranske ambassaden i London 2. januar. 

Foto: Ben Stansall, AFP


– Alle protesterer hver for seg

Demonstrantene i Iran roper slagord mot president Rouhani, men de legger også press på prestestyret som har sittet ved makten siden den islamske revolusjonen der Iran ble forandret til en teokratisk republikk.

– Det er vanskelig å spekulere i hvorfor dette begynte. Men når det allerede ligger en generell motvilje og en misnøye i befolkningen, sprer nyhetene om mindre protester seg raskt, og kan føre til at folk tar til gatene: 

– Alle demonstrerer hver for seg, og protestene har tatt en helt ny vending de siste dagene, sier Vikør.

Lørdag spredte protestene seg til Teheran: Les bakgrunnen her.

Slik så det ut i Iran mandag, den første dagen i 2018:

– Vil ikke risikere borgerkrig

Historieprofessoren mener det er vanskelig å sammenligne opptøyene med dem verden så under den arabiske våren i 2011, fordi iranerne trolig ikke ønsker å velte styret og risikere lengre og usikre perioder med revolusjonære ledere. 

– Da demonstrerte folket i land som hovedsakelig var ledet av militære regimer. Det er en helt annen situasjon i Iran. Selv om landet ikke har et demokrati på lik linje med andre land, velger folket selv president. Den åndelige lederen, som har mest makt, sitter dog på livstid: 

Han mener det religiøse systemet har stor støtte i befolkningen, også ute på landsbygda og i distriktene, der de siste dagenes protest startet.

– Det som har holdt folk tilbake under tidligere protester er frykten for at en revolusjonær reisning vil føre til borgerkrig. Disse opptøyene viser likevel tydelig at det er en klar misnøye i befolkningen, sier han. 

Les mer: Menneskerettighetsforkjemper: – Demonstrasjonene i Iran er bare begynnelsen

Musa Ghazanfarabadi, leder av Irans religiøse domstol, sa ifølge Reuters til nyhetsbyrået Mehr tirsdag at nøkkelpersoner blant de arresterte demonstrantene vil bli siktet for «moharebeh», som betyr å krige mot Gud, og som straffes med døden.

– Vold kan avle vold

Vikør mener Irans president Hassan Rouhani så langt har forholdt seg mildt til de store opptøyene, sett i forhold til hvordan de tidligere har reagert på demonstrasjoner. Likevel tror han opptøyene og reaksjonene på dem kan eskalere. Ifølge The Guardian viser videoer på sosiale medier at både protestantene og politiet blir mer og mer konfronterende. 

– Selv om antallet drepte så langt ikke kan sammenlignes med de menneskelige tapene under demonstrasjonene i 2009 kan det absolutt bli verre. Det iranske styret har både en revolusjonsgarde, militsen Basij og en stor hær som de kan bruke, understreker han. 

Les om opptøyene i Iran i 2009.

UiB-professoren mener økt voldsbruk fra det iranske styret kan slå begge veier. 

– Enten vil det føre til at protestene roer seg, eller så vil det få demonstrasjonene til å eskalere ytterligere. Vold kan avle vold. Dette er nok en taktisk vurdering Rouhani sitter med nå, sier Vikør. 

EUs utenrikssjef Federica Mogherini gikk tirsdag ut og beklaget «det uakseptable tapet av liv» i forbindelse med demonstrasjonene og ber «alle involverte avstå fra vold». EU skal ha vært i kontakt med iranske myndigheter, melder NTB. 

Avhenger av ytre faktorer

USAs president Trump har vært ute og støttet demonstrantene i Iran på Twitter. Tirsdag tvitret han at det iranske folk «endelig tar til handling mot den brutale og korrupte» regjeringen. Utenrikssjefene i EU og Norge har sagt at demonstrantene må ha rett til å demonstrere fredelig, og at de følger situasjonen. Trump har også sagt at han kan vurdere å innføre nye økonomiske sanksjoner, ifølge CNN.

I fjor gikk også Trump ut og sanksjonerte Iran som svar på en test av en ballistisk rakett. Dette har påvirket landets evne til å bedre økonomien, mener Vikør. 

President Rouhani, som er reformvennlig sammenliknet med sin forgjenger Ahmadinejad, gikk til valg på nettopp å bedre den økonomiske situasjonen i landet ved å tilnærme seg vesten gjennom å akseptere restriksjoner på Irans atomprogram.

– Det økonomiske har blitt forbedret, men på langt nær så mye som de fleste ville. Spørsmålet er hvem som vil bli holdt ansvarlig for det økonomiske og sosiale de demonstrerer mot, har Vikør tidligere sagt til VG.

– Tror du styret vil lytte til demonstrantene istedenfor å bruke mer vold? 

– Det er ikke så mye Iran får gjort nå for å bedre den økonomiske situasjonen i landet. De har føyet seg etter kravene fra det internasjonale samfunnet, slik at de mange sanksjonene som tidligere har blitt vedtatt fra FN og USA har blitt lettet, sier Vikør. 

Les også: Iran blokkerer Instagram og meldingsapp

Se protestene i Teheran: 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks