Hovedinnhold

Delara Darabi hengt etter drapsdom

Irans ambassade i brev til Amnesty: - Hun viste interesse for vestlige voldsfilmer

HENRETTET: Delara Darabi. Foto: Iran Human Rights
HENRETTET: Delara Darabi. Foto: Iran Human Rights
(VG Nett) Delara Darabi ble dømt for et drap hun skal ha begått som 17-åring. Iran mener vestlige voldsfilmer påvirket henne, og hevder hengingen var et krav fra offerets familie.

Denne saken handler om:

Saken om Darabi ble mye omtalt i media over hele verden, også her på VG Nett. Som 17-åring ble hun dømt til døden etter et drap på sin kusine, som hun angivelig skal ha utført sammen med sin kjæreste. Hennes advokat har hele tiden hevdet hennes uskyld, og sagt at hun ble presset til å tilstå. Selv sa hun at hun tilsto fordi hun var så ung at hun ble forespeilet en lav straff.

1. mai i år, seks år etter dommen, ble hun hengt i Iran.

LES OGSÅ: - Mamma, de skal henge meg!

- Tilbød stor mengde blodpenger

Mange menneskerettighetsforkjempere og organisasjoner reagerte sterkt på behandlingen Delara Darabi fikk. Blant disse var Amnesty International Norge. De arrangerte protestdemonstrasjoner utenfor den iranske ambassaden i Oslo og overleverte flere hundre underskrifter til ambassaden.

For ti dager siden mottok de en epost fra ambassadens førstesekretær. I eposten skriver Abbas Torabi at ambassaden ønsker å forklare bakgrunnen for henrettelsen. Noe som er gjort i et brev som er vedlagt. Han skriver også i eposten at ambassaden ønsker at Amnesty skal spre dette til alle som har vært med på demonstrasjonene og skrevet under på oppropet. Siden Amnesty ikke har kontaktinformasjon på alle disse, velger de å videreformidle brevet gjennom VG Nett.

I brevet skriver ambassaden at som 17-åring ble Delara Darabi dømt skyldig i drap. Videre forklarer de hvordan et offers familie i Iran kan kreve konsesjon for gjengjeldelse, tilgivelse, eller blodpenger fra den dømte. Ambassaden hevder at myndighetene gjorde en ekstra innsats for at saken ikke skulle ende med gjengjeldelse, i dette tilfellet altså at den skyldige selv må bøte med livet.

«Justisdepartementet, med hjelp fra frivillige organisasjoner, tilbød en merkbar stor mengde blodpenger til offeret familie, men fordi Delara hadde et dårlig rykte og rebelsk bakgrunn var ikke de fornøyde med tilbudet (...) Dessverre har all innsats fra de forskjellige grenene i rettsvesenet mislykkes og denne kriminelle familie konflikten endte med gjengjeldelse.»

LES HELE BREVET HER

- Brevet er underlig

Generalsekretær i Amnesty, Jon Peder Egenæs, synes det er interessant at ambassaden har sendt ut brevet. Det er første gang de får en slik henvendelse, selv om det er langt fra første gang de har protestert mot Iran. Egenæs kjenner ikke til at andre Amnesty-kontorer rundt om i verden har fått lignende brev, og tror det at ambassaden her i Oslo gjør det er et uttrykk for at de føler presset fra norske organisasjoner, myndigheter og medier.

Innholdet i brevet er han derimot langt mer kritisk til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

AKSJONERTE: Generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs dro til den iranske ambassaden for å stoppe henrettelsen av den dødsdømte jenta Delara Darabi i Iran. Konsul ved ambassaden, Ali Kazemi (t.v.), tok imot underskriftskampanjen. Foto: SCANPIX
AKSJONERTE: Generalsekretær i Amnesty International, John Peder Egenæs dro til den iranske ambassaden for å stoppe henrettelsen av den dødsdømte jenta Delara Darabi i Iran. Konsul ved ambassaden, Ali Kazemi (t.v.), tok imot underskriftskampanjen. Foto: SCANPIX

- Brevet er underlig. Myndighetene gjemmer seg bak loven om hevn og blodpenger. Det er for oss helt uakseptabelt. En stat kan ikke overlate til befolkningen om en persom skal henrettes, eller ikke. Dette handler om en som var mindreårig da hun ble dømt. Da må Iran følge menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon, som de har sluttet seg til, sier Egenæs til VG Nett.

Førstesekretæren ved ambassaden, Abbas Torabi, sier til VG Nett at dette ikke er regjeringen og myndighetens ansvar, fordi drapet er en personlig sak. Han påpeker at de har gjort det de kan for å hindre at dette skulle skje, og legger til at parlamentet i Iran akkurat nå har et nytt lovforslag til behandling.

- Vår regjering har foreslått en lov som skal nekte henrettelse av personer under 18 år. Vi håper den kan bli vedtatt kort tid etter det forestående presidentvalget, sier Torabi, som er glad for å ha fått muligheten til å dele informasjon med Amnesty, og deres tilhenger, som han mener de har manglet.

LES FLERE SAKER OM DELARA DARABI HER!

Slakter lovforslaget

Den norsk-iranske legen og menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam, har engasjert seg sterkt i dødsdømte sine rettigheter i Iran, blant annet gjennom Iran Human Rights. Han mener ambassadens forklaring bare er en bortforklaring, og at staten ved tidligere tilfeller har vist at de kan overprøve et offers families krav om blodhevn dersom de ønsker det.

- I Delaras tilfelle bestemte man seg plutselig for å utføre henrettelsen. I følge iransk lov skal advokaten få beskjed 48 timer før klienten skal henrettes. Det gjorde man aldri i hennes tilfelle. Det viser klart hvem som har kontrollen. Myndighetene bare legger skylden på offerets familie, sier Amiry-Moghaddam til VG Nett.

BEKYMRET: Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights er redd for hva som vil skje da oppmerksomheten legger seg. Foto: Stian Eisenträger
BEKYMRET: Mahmood Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights er redd for hva som vil skje da oppmerksomheten legger seg. Foto: Stian Eisenträger

Han sier også han ikke har noe som helst tro på at loven vil hjelpe dersom den blir vedtatt.

- I lovforslaget blir mindreårige delt inn i tre aldersgrupper. Den siste gjelder de fra 15 til 18 år, som er dem de aller fleste av denne type saker dreier seg om, og for disse skal det uansett være en dommer som skal vurdere hvorvidt personen er moden nok til å ta ansvaret. Og det er jo dommeren som bestemmer dette nå også, så i praksis blir det ingen endring. Vi krever at de har en klar aldersgrense på 18 år, og ferdig med det. Slik de har på om det er lov å kjøre bil, eller ikke, sier menneskerettighetsforkjemperen.

Han mener likevel det er interessant at lovforslaget er kommet.

- Det betyr trolig at de føler presset. Derfor er det viktig at vi opprettholder det hele tiden.

LES OGSÅ: Delara ble hengt

- Fantastisk avslutning

Til slutt i brevet Irans ambassade har sendt, kommer de med en uttalelse som Amnesty mener er å legge skyld for drapet over på den vestlige delen av verden:

«Ifølge mottatt informasjon, hadde hun en interesse for ulovlig voldelige og groteske vestlige filmer som hun fikk tak i gjennom smugling. Hennes tragiske eventyr som endte med å angripe og myrde sin egen kusine med bistand fra sin kjæreste var en beklagelig innflytelse av grov vestlig kultur.»

- Dette har selvsagt påvirket henne til drapet. Slike filmer påvirker de som ser dem. Særlig tenåringer. Psykologer som har undersøkt Delara Darabi har kommet til samme konklusjon, utdyper førstesekretæren ved ambassaden overfor VG Nett.

Artikkelen fortsetter under bildet.

AKSJONERTE: En kvinne henger opp en hvit blomst i gjerdet utenfor den iranske ambassaden under en markering til støtte for Delara Darabi. Foto: Amnesty
AKSJONERTE: En kvinne henger opp en hvit blomst i gjerdet utenfor den iranske ambassaden under en markering til støtte for Delara Darabi. Foto: Amnesty

Generalsekretær i Amnesty, John Peder Egenæs, kommenterer det slik:

- Og så er det jo denne litt fantastiske avslutningen på brevet, der vi i Vesten får skylden. At det skal være årsaken til at hun har begått handlingen.

Mahmood Amiry-Moghaddam rister også på hodet over det argumentet fra ambassaden.

- Man trenger ikke vestlige filmer i Iran for å bli påvirket av vold. Det er bare å gå ut på gaten og se hva iranske myndigheter driver med. Dette er et land der det inntil nylig har vært nesten daglige offentlige henrettelser. Vi hadde en sak for litt siden om en person som ble dømt til å få syre i øynene, de pisker folk og de amputerer. Da blir det for tåpelig av regimet å legge skylden på vestlige filmer, avslutter han.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks