Hovedinnhold

Dømte tusenvis av opposisjonelle til døden – nå kan han bli president i Iran

<p>KONSERVATIV: Støttespiller for den konservative kandidaten  Ebrahim Raisi foran Imam Khomeini moskeen i Teheran. Det er presidentvalg i Iran fredag 19. mai</p>

KONSERVATIV: Støttespiller for den konservative kandidaten  Ebrahim Raisi foran Imam Khomeini moskeen i Teheran. Det er presidentvalg i Iran fredag 19. mai

Foto: Atta Kenare, AFP
Ebrahim Raisi, en av dommerne i de beryktede rettssakene mot opposisjonelle som endte med massehenrettelser i 1988, utfordrer president Rouhani i dagens valg.

Denne saken handler om:

Like etter klokken 05.30 norsk tid åpnet valglokalene, og for første gang går iranerne til valgurnene siden atomavtalen ble underskrevet i 2015. Den innebar at Iran la sitt atomprogram til side, mot at mange vestlige sanksjoner mot landet ble opphevet. 

Rouhani, som kom til makten i 2013 på en bølge av forventninger om endring, var en av pådriverne for avtalen. 

Mens president Obama og Rouhani hadde direkte dialog, har president Trump siden valgkampen vært svært kritisk til avtalen og Iran, og flere ganger truet med å skrote den. 

Avtalen var et viktig skritt på veien til å trappe ned de farlige spenningene som utviklet seg mellom Iran og Vesten.

Valget er viktig ikke bare i Iran, men for resten av verden:

Rouhani har åpnet Iran for verden utenfor, og utenrikspolitikken er tydelig endret under hans regime. Men en ny, konservativ president, kan denne utviklingen bli reversert.

Røyker, drikker og fester: «Et stille ungdomsopprør i Iran» 

<p>ATOMANLEGG: Et satellittbilde fra 2009 skal vise det som mistenkes å være et atomanlegg ved byen Qom.</p>

ATOMANLEGG: Et satellittbilde fra 2009 skal vise det som mistenkes å være et atomanlegg ved byen Qom.

Foto:, AFP

Internt i Iran vil et nederlag for Rouhani bety et tilbakeslag for dem som ønsker fortsatte reformer i landet. Selv om Rouhani har fått mye ros for atomavtalen, og å skape et åpnere klima mot verden utenfor, mener mange den økonomiske politikken han har ført, ikke er like vellykket.

Sanksjoner

Hevingen av sanksjoner har ført til en økonomisk vekst på over 6 prosent siste år, men arbeidsledigheten er fortsatt på 12,5 prosent, og særlig de unge er hardt rammet.

Rouhani har stor oppslutning blant unge og reformvennlige, men det er et spørsmål hvor mye den høye arbeidsledigheten vil bety når de velger sin kandidat.

Les også: Var president da Twitter ble blokkert i Iran – nå er Ahmadinejad selv på Twitter

<p>SITTER: Irans president Hassan Rouhani, som stiller til gjenvalg.</p>

SITTER: Irans president Hassan Rouhani, som stiller til gjenvalg.

Foto: Atta Kenare, AFP

Valget kommer også i en kritisk tid for landet når det gjelder hvem som skal være den øverste lederen. Han har siste ord i alle statlige anliggender i Iran. 

Men ved hans død, vil presidenten kunne spille en stor rolle i valg av arvtager, selv om han ikke direkte utpeker vedkommende. I 2014 ble dagens Ayatollah Ali Khamenei operert for prostatakreft. 

Siden det har det vært stadige spekulasjoner om hans mulige arvtagere.

Irans øverste leder ut mot Donald Trump: – Han avslører «USAs sanne ansikt»

Mektige bånd

<p>SJEFEN: Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei vinker til folket i Teheran.</p>

SJEFEN: Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei vinker til folket i Teheran.

Foto:, Reuters

En av de heteste kandidatene er det konservative medlemmet av presteskapet, Ebrahim Raisi, som også spås å være Rouhanis største rival i presidentvalget fredag.

Mange ble overrasket over hans kandidatur, han er ikke en veldig kjent figur i Iran. 

Men Raisi er mektig: Han har nære bånd til lederne i den iranske revolusjonsgarden. I fjor vår ble han utnevnt til leder for Irans viktigste og mest velstående religiøse organer, Astan Quds Rqzavi. 

Det er en stilling som innebærer enorm prestisje og innflytelse. Mange tok utnevnelsen som et tegn på at han ble forberedt på stillingen som landets øverste religiøse leder.

Men Raisi har en mørkere forhistorie: I 1988 var han en av fire dommere i de såkalte dødskommisjonene, som bestemte skjebnen til tusenvis av fanger som var arrestert for opposisjonell virksomhet. De fleste ble dømt til døden og henrettet

Henrettelsene er blant de mest beryktede og tabubelagte temaer i tiden etter revolusjonen i Iran. Saken er aldri blitt offisielt etterforsket. 

Det er lite trolig at saken blir tema i Iran før valget, men i persisk-språklige medier internasjonalt, diskuteres saken heftig.

<p>KANDIDAT: Ebrahim Raisi (til høyre) sammen med Teherans borgermester Mohammad Bagher Qalibaf på et valgmøte tirsdag denne uken.</p>

KANDIDAT: Ebrahim Raisi (til høyre) sammen med Teherans borgermester Mohammad Bagher Qalibaf på et valgmøte tirsdag denne uken.

Foto:, AP

I teorien kan alle myndige iranere med pass stille som presidentkandidat. I praksis er nåløyet litt trangere:

Ingen kvinner

Seks jurister og seks religiøse ledere går gjennom kandidatene og bestemmer hvem som får lov å delta. Politisk kompetanse og troskap mot de grunnleggende prinsipper for den islamske republikken og dens religion, er det viktigste.

De viktigste hendelsene: Utenriksåret 2017

Ingen av de 100 kvinnene som meldte seg, ble godkjent. Det gjorde heller ikke tidligere president i Iran, Mahmoud Ahmadinejad. Bare seks av de 1600 som hadde meldt seg som kandidater, ble godkjent.

Hvis ingen får flertall i første runde, vil de to kandidatene med flest stemmer avgjøre valget i en runde to.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks