Hovedinnhold

Irak - 10 år etter Gulfkrigen

I det redselsfulle kaoset som oppsto da giftig gass drev mot familien Haassans hus, glemte foreldrene å dekke til nyfødte Nathem.
Familien bor i Safwan, noen kilometer fra grensen til Kuwait. Der lever Nathem et liv i endeløs smerte. Dagslyset gjør vondt, og han holder seg mest mulig inne i de to kalde mursteinsrommene som utgjør familiens hjem.

Tiåringen er sjenert overfor fremmede og prøver å skjule ansiktet så godt han kan.

Mens hans syv søsken går på skolen, holder bestemoren Tina ham med selskap. Nathem ønsker så inderlig å få gå på skole og få seg utdannelse. Skjebnen og «allierte» bomber sørget for at han aldri får ønsket sitt oppfylt.

- Han er det mest dyrebare vi har. Vi elsker ham høyere enn noen annen, sier pappa Mehsen (33).

- De som gjorde dette mot ham, er grusomme og hjerteløse.

Om natten har Nathem det fryktelig. Ansiktet klør som besatt og han har vanskelig for å puste.

Den giftige røyken fra bombene ødela mer enn det er mulig å se med det blotte øye.

Likevel sier familien at Nathem er heldig. De kjenner til to andre barn som ble rammet av den samme sykdommen. Begge er døde.

Idet jeg forlater Nathem og familien hans, kommer bestemor, Tina, løpende etter meg.

- Nathem lurte på om du er her for å gi ham medisin som gjør ham frisk. Han vil så gjerne begynne på skolen.

Dramatisk økning

- Jeg tror hele Basra er forgiftet. Tallet på folk som har fått kreft, er skremmende høyt.

Krefteksperten dr. Jawad Al-Ali ved Saddam Teaching Hospital er ikke i tvil. Bomberegnet for ti år siden har ødelagt tusenvis av liv.

Dr. Jawad er en høyt ansett lege, utdannet i Storbritannia og medlem av Royal College of Physicians. I 1988 registrerte han 116 tilfeller av kreft i hele regionen. Ti år senere var det 405 tilfeller, bare på hans eget sykehus.

- I dag har 150 av 100 000 mennesker i Vest-Basra kreft. For 13 år siden var forholdet 11 av 100 000 mennesker, sier dr. Jawad.

Jeg rusler langs grensen mellom Irak og Kuwait. Et dystert skue av utbrente stridsvogner, pansrede kjøretøy og annet krigsmateriell møter meg.

I enkelte av de forvridde metallrestene er strålingen så sterk at jeg må holde meg en kilometer unna.

Dette området ble nærmest «badet» i utarmet uran i Gulf-krigens siste dager.

Øverstkommanderende for de allierte styrkene, general Norman Schwarzkopf, satte inn alle tilgjengelige fly for å sette irakiske stridsvogner og Saddam Husseins elitestyrker ut av spill.

Før var området grønt og frodig. I dag er det tørt og brunsvidd. Avlingene er mindre, og folk forteller om tomater og andre grønnsaker som er deformerte.

FN-posten i den demilitariserte sonen er forlatt for lenge siden. Området er for farlig å oppholde seg i. Men åpenbart ikke for den irakiske sivilbefolkningen.

På Ibin Gazwan-sykehuset i Basra er resultatet synbart. De små leukemi-ofrene ligger på rekke og rad. Med pinsler i blikket, men uten å klage.

I naborommet ligger to måneder gamle Haneen. Kroppen er deformert.

Den unge kvinnelige legen som tar meg med rundt, vil vise meg bilder av andre skjebner. - Mye, mye verre enn lille Haneen, sier hun.

Jeg takker høflig nei. Og forlater Basra.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Utenriks

Se neste 5 fra Utenriks