NATO-SJEF: Jens Stoltenberg sier NATO og ICAN deler målet om en verden fri for atomvåpen. Foto: Francois Lenoir Reuters

NATO-sjef Jens Stoltenberg vil ikke ha forbud mot atomvåpen

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier NATO og ICAN deler målet om en verden fri for atomvåpen. Men traktaten om forbud mot atomvåpen er han ikke for.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– NATO vil bevare freden og legge forholdene til rette for en verden uten atomvåpen. Vi deler dette målet med ICAN, og jeg ønsker velkommen den oppmerksomheten Nobelkomiteen har gitt saken, sier Stoltenberg.

Fredag ble det kjent at Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) får Nobels fredspris 2017 for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

En traktat om forbud mot atomvåpen vil likevel ikke gjøre at verden nærmer seg dette målet, mener NATO-sjefen.

– Tvert imot risikerer den å undergrave de framskrittene vi i årenes løp har gjort innenfor nedrustning og ikke-spredning, sier Stoltenberg.

Han mener arbeidet for videre nedrustning må ta de sikkerhetspolitiske realitetene i betraktning.

– Det vi trenger, er en verifiserbar og balansert reduksjon av antall atomvåpen. Ikke-spredningsavtalen, som alle NATO-allierte har undertegnet, forblir hjørnesteinen i den internasjonale innsatsen for å få til dette.

Stoltenberg viser samtidig til at det har vært en «dramatisk» reduksjon i antall atomvåpen i NATO-landene siden slutten av den kalde krigen.

– Men så lenge atomvåpen finnes, vil NATO forbli en atomvåpenallianse, sier Stoltenberg.

VG forklarer: Dette er den historiske atomavtalen

Bakgrunn: Les hele begrunnelsen fra Den Norske Nobelkomité her

– Fredsprisen er en kritikk av Norge, NATO og atommaktene

Årets fredspris er et spark til de land som ikke vil undertegne FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, blant dem Norge, mener ekspertene.


Norge og de øvrige NATO-landene vil ikke slutte opp om FN-traktaten om forbud mot atomvåpen. 53 land har til nå signert traktaten, som vil tre i kraft når den er ratifisert av 50 land.

– Nobelkomiteen viser at den er dundrende uenig med Norge og andre land som ikke har undertegnet traktaten, sier PRIO-direktør Henrik Urdal til NTB.

Slik er reaksjonene på årets fredspris: Et spark bak til regjeringen

– Denne prisen er selvsagt en pris som vil legge press på de stater som har valgt å stå utenfor FN-traktaten, mener han.

– Dette er en kritikk av atomlandene, NATO og også Norge, sier Nobelinstituttets tidligere direktør Geir Lundestad.

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener atommaktene holder fast ved sitt arsenal fordi de tror at det har en militær og politisk nytteverdi.

VG-kommentar: Fredspris med sprengkraft

Undergraver forestilling

– Den nytteverdien bunner i forestillingen om at våpnene kan brukes. Det er her ICAN setter inn støtet. De prøver å stigmatisere våpenet, og undergrave forestillingene om kjernefysisk avskrekking. Troen på den avskrekkingen er kanskje det aller største hinderet for en nedrustning til null, sier Lodgaard.

NUPI-direktør Ulf Sverdrup kaller årets fredspris klassisk. .

– Mange vil glede seg over denne prisen. Samtidig vil jo atommaktene og flere med dem si at atomvåpen er nødvendig for ivareta fred og sikkerhet i verden, sier han til NTB.

Trump og Nord-Korea

Statsviter Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener fredsprisen særlig er et signal til Nord-Korea og USA.

– Det er først og fremst et signal til Nord-Korea, men også til Donald Trump og hans administrasjon, om at de må ta seg sammen, sier han til Gemini.no.

– Det er Nord-Koreas utvikling av kjernefysiske våpen og reaksjonen det har skapt hos USA og Donald Trump, med den store usikkerhet dette har skapt internasjonalt, som har drevet komiteen fram til denne avgjørelsen, mener Knutsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder