BLE ANGREPET: Valentina Likhoshva jobbet for LHBT-organisasjonen Maximum som ble stemplet som utenlandske agenter. Noen måneder senere ble organisasjonen angrepet av gass. Foto: Gøran Bohlin VG

Jobbet for homofiles rettigheter i Russland: Organisasjonen ble angrepet

Valentina Likhoshva sier at situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har forverret seg betraktelig i landet de siste årene.

  • Bjørn Grimstad
  • Emilie Solberg
  • NTB
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

I 2013 vedtok Russlands statsduma en lov som forbyr «homoseksuell propaganda mot mindreårige». I praksis forbyr loven homoparader og andre offentlige markeringer til støtte for homofili, men kritikerne hevder den gjør det umulig å diskutere rettigheter for LHBT i det hele tatt. (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.)

Nå kan det gå mot slutten for hele loven. Tirsdag denne uken erklærte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at loven bryter med ytringsfriheten. Domstolen fastslår at loven bidrar til å forsterke fordommene mot homofile og oppmuntre til homofobi

Virkeligheten for russiske homofile: Fornektelse og fordømmelse

Stemplet som «fremmed agent»

Loven som forbyr homoseksuell propaganda er bare en av mange som rammer det sivile samfunnet i Russland. I 2012 ble den såkalte NGO-loven vedtatt. Den krever at organisasjoner som driver med politiske aktiviteter og mottar støtte fra utlandet, registrerer seg som «utenlandske agenter».

Valentina Likhoshva, jobber for Russian LGBT Network og er i Norge for å delta under Oslo Pride. Hun jobbet for LHBT- organisasjonen Maximum i 2015, frem til de ble erklært for «utenlandske agenter». Like etter ble organisasjonen angrepet av nasjonalister med gass.

– To stykker ble skadet, men politiet nektet å etterforske saken. Jeg tror ikke det finnes noe sikkerhet for slike organisasjoner, forteller Likhoshva.

Forverret situasjon

Amnesty har tidligere advart mot at lovene som har blitt innført etter at Putin ble gjenvalgt i 2012 er konstruert for å kvele politisk motstand i landet. Å bli stemplet som «utenlandsk agent» innebærer et intenst kontrollregime, og at det blir gjennomført en regnskapsjekk fire ganger i året.

Likhoshva forteller at situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har forverret seg betraktelig i landet de siste årene. Loven gjør det dessuten vanskelig for henne og organisasjonen å bistå sårbare ungdommer.

– Folk kan risikere å miste jobben, familie og barn. Spesielt vanskelig er det for transpersoner å finne arbeid. De er også sårbare for å bli utsatt for vold, forteller hun.

MUNNBIND: I juni demonstrerte Amnesty International, FRI og Helsingforskomiteen utenfor den russiske ambassaden under den globale aksjonsdagen for homofile i Tsjetsjenia. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Må bevise at de er homofile for å få opphold

Spesielt prekær er situasjonen i Tsjetsjenia, sør i Russland. I mars meldte avisen Novaja Gazeta at flere hundre i LHBT-samfunnet har blitt pågrepet og torturert – spesielt homofile menn. Ifølge avisen oppfordrer lokale myndigheter familiene til de som er pågrepet til å drepe dem, for å redde familiens ære.

Se også: Dreper homofile i Tsjetjenia

Likhoshva blir ukentlig kontaktet av mennesker fra Tsjetsjenia som trenger hjelp. Homofile som flykter opplever at de må bevise til myndighetene at de er homofile.

– Mange kommer til Russland og Moskva, men de er ikke trygge. Det er viktig at land som Norge stoler på og bistår disse menneskene, sier hun.

Møter motstand

Rapporten fra Novaja Gazeta har ført til reaksjoner verden over. Både Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt opp anklagene med Vladimir Putin, som har lovet en granskning.

Tsjetsjenske myndigheter hevder på sin side at det ikke finnes homoseksuelle i den russiske republikken, og en talsperson for president Ramzan Kadyrov har tidligere sagt at man ikke kan «arrestere eller undertrykke mennesker som ikke eksisterer».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder