VIL NORGE BIDRA I IRAK?: Spesialoperatører fra Forsvarets spesialkommando (FSK) har de siste årene vært en sentral brikke i den internasjonale ISAF-styrken i Kabul. Foto:Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret,

KrF om norsk militærinnsats i Irak: - Verden har plikt til å gripe inn

VG-undersøkelse: Hver tredje nordmann mener Forsvaret bør

brukes mot IS

UD: Ikke aktuelt akkurat nå

Kristelig folkeparti (KrF) mener at Norge bør bidra med
militære styrker dersom verdenssamfunnet griper inn for å stanse folkemord begått av terrogruppen IS.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

- Det er ingen enkel avgjørelse å ta, og det er ingen enkel oppgave å gå inn militært. Men hvis dette blir klassifisert som et folkemord, har verden en plikt til å gripe inn, sier Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant og sentralstyrkemedlem i KrF, til VG.

En undersøkelse utført for VG viser at hver tredje nordmann mener Norge bør slå til militært mot terrorgruppen Den islamske staten(IS).

Blant norske menn er det flere som er for (42 prosent) enn mot (39 prosent) en norsk deltagelse i militæraksjonen mot terroristene, ifølge VG-undersøkelsen.

VG i dag Foto: ,

- Jeg tror tallene i VGs undersøkelse viser den reaksjonen vi alle får når vi ser videoene og bildene av den barbariske terroren. Det er nærmere enn vi er vant til. Vi kjenner alle på en maktesløshet, og vi kjenner alle på et behov for å gjøre noe, sier Ropstad.

- Hadde dere stilt spørsmålet om folk er lettet for at USA har gått inn militært, hadde nok ja-prosenten blitt enda høyere. Folk forventer handling, sier han.

Men da USA spurte Norge om hjelp i kampen mot IS, var svaret nei.

Solberg-regjeringen ville bare bidra «humanitært», og begrenset seg til å tilby et Hercules-fly som kan frakte nødhjelp.

UD tirsdag: Ingen kommentar

For spørsmålet om hvor tungt Vesten skal gå inn i Irak – og hvordan vestlige militære styrker kan brukes mot IS - er vanskelig.

Så vanskelig at hverken Utenriksdepartementet (UD) eller Forsvarsdepartementet (FD) ville kommentere tallene i VGs undersøkelse da VG ba om det.

UD viser videre til FD og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

- Forsvarsministeren ønsker ikke å kommentere dette, skriver FD i en epost til VG.

Nestleder Per Sandberg i regjeringspartneren Frp er derimot krystallklar på at Norge bør bidra:

- Jeg sa allerede for 14 dager siden at Norge burde bistå militært. Det vi ser i Irak er mye mer alvorlig enn det vi tidligere har sett. En sak er å stanse IS' fremdrift, de må også nedkjempes. Verdenssamfunnet har en plikt til å bistå, sier Sandberg.

Han mener Norge også må kunne bidra med militært utstyr til kurderne som kjemper mot IS:

- Kurderne har soldater til dette, men mangler moderne militært utstyr. Hvis Norge kan, bør dette vurderes fortløpende. En rekke land bistår nå, noe som er bra. Jeg er tilfreds med at Regjeringen ikke har lukket muligheten for at Norge vil kunne bidra utover humanitær hjelp, sier Sandberg.

UD onsdag: Ikke aktuell problemstilling

I dag sier statssekretær Bård Glad Pedersen (H) i UD til NTB at det er ikke aktuelt å tilby Irak eller USA militær hjelp akkurat nå.

– Irak har bedt om hjelp fra amerikanske myndigheter, som stiller opp. Det er nødvendig at IS møtes militært, men Norge er ikke spurt om å bidra militært, så det er ikke en aktuell problemstilling, sier han til NTB.

POSITIV: Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i Kristelig folkeparti (KrF). Foto:Jo Straube,VG

Pedersen svarer slik på NTBs spørsmål om Norge på eget initiativ bør tilby militær bistand:

– Det er ikke noen aktuell problemstilling. Norge bidrar betydelig for å støtte regionen, både humanitært og med et militært transportfly for å få hjelpen inn.

Men for KrF er saken klar:

- Hvis FN konkluderer med at situasjonen i Irak er et pågående folkemord, må Norge arbeide for at FN tar i bruk nødvendige tiltak for å stanse IS. Norge må også være villig til å ta sin del av ansvaret i en militær aksjon for å redde liv i Irak, sier Ropstad.

- Konsekvensen av et folkemord er at verden må gå inn. Det er både riktig og viktig. Vi må lære av tidligere feil, og ikke gjenta passiviteten som fikk katastrofale følger i Rwanda i 1994, sier han.

Sp: Stiller hvis nødvendig

Senterpartiet er også åpen for å sende norske militære bidrag til en internasjonal kamp mot terrorgruppa IS:

- Vi i Sp har ikke tatt stilling til dette ennå, men Sp har alltid vært villig til å stille opp militært når det er nødvendig. Samtidig må vi tenke oss nøye om før vi blir en aktiv part i den konflikten. Erfaring fra blant annet Irak og Afghanistan viser at intervensjoner er vanskelige, sier Liv Signe Navarsete, som nå er utenrikspolitisk talsperson i Sp.

Hun mener det viktigste bidraget fra verdenssamfunnet mot IS nå er å stille opp for å støtte de demokratisk valgte regjeringene, sier Navarsete.

Ap: Ikke aktuelt nå

SKEPTISK: Anniken Huitfeldt (Ap), leder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Foto:Stian Lysberg Solum,NTB scanpix

Arbeiderpartiet er mer skeptiske til et norsk militært bidrag i kampen mot terroristene i IS.

- Det er ikke aktuelt nå. Vi har svart på det internasjonale samfunns forespørsel om deltakelse knyttet til den dramatiske situasjonen i Irak, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité til VG.

- Arbeiderpartiet har støttet regjeringen i at Norge skal bidra med et Hercules transportfly, og med humanitær nødhjelp i Nord-Irak. Våre bidrag er i tråd med anmodningene vi har fått om deltakelse. Får vi spørsmål om andre bidrag, vil vi vurdere dette fortløpende, sier Huitfeldt.

Høyre: Størst behov for humanitære bidrag

- LITE AKTUELT: Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre. Foto:Anette Karlsen,NTB scanpix

- Per i dag tror jeg ikke det er så veldig aktuelt for Norge å bidra militært mot IS i Syria og Irak, sier Trond Helleland, parlamentarisk leder i Høyre, til VG onsdag ettermiddag.

Han er urolig over at det ene skrekk-regimet avløser det andre i regionen, men sier at IS trolig er det verste verden har sett så langt.

- Fersk erfaring tilsier at det ikke blir varige løsninger i slike konflikter uten et tungt engasjement fra land i regionen, sier Helleland, og nevner Den arabiske Liga og land som Saudi-Arabia og Iran.

- Derimot er det et enormt behov for humanitære bidrag, og der er Norge allerede engasjert med et Hercules-fly på vei til området.

Venstre: Skeptiske

Også Venstre er skeptiske.

- Vi mener vi ligger på riktig nivå med Hercules-flyet som er sendt for å bidra humanitært. Det er etter vår mening ikke aktuelt å sende andre norske styrker, sier nestleder Ola Elvestuen.

- Hva hvis det kommer en henvendelse fra NATO eller med støtte fra FN?

- Da må vi vurdere det hvis det skulle komme. I tillegg er det viktig å bekjempe hjemmefra, ved å stoppe pengestrømmer og hindre at folk reiser for å kjempe med IS, og sørge for at de som gjør det straffeforfølges, sier Elvestuen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder