NEDTUR: Ivan januskevic og Fiona Colley trøster hverandre foran parlamentet i Edinburgh. Foto:Harald Henden,VG

Slik har avstemningen forandret Storbritannia

Skottland får mer makt

Må finne løsning for England

Wales kan få «skotske» fordeler

EDINBURGH (VG) Det skotske folk valgte bort uavhengigheten, men 1,6 millioner skotter har sørget for at Storbritannia aldri blir det samme igjen.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Kravene om forandring blir ikke borte med avstemningen. Ropene om et mer rettferdig samfunn stilner ikke. Bønnene om å bli sett forsvinner ikke med duskregnet ned avløpene i de skotske byene fredag morgen.

– Dette vil få ringvirkninger. Ja-siden har bare hatt støtte av én avis og ett parti. Ellers har de stått imot en flodbølge av motstand, sier Storbritannia-ekspert og førstelektor Jan Erik Mustad ved universitetet i Agder til VG.

– Det er sikkert mange på ja-siden som er skuffet, men ser man historisk på dette valgresultatet er det formidabelt. Det betyr at SNP har gode kort på hånden og vil kunne forhandle frem en meget god desentraliseringspakke fra Westminster, fortsetter han

Han har de siste dagene vært i Edinburgh for å overvære uavhengighetsavstemningen.

Saken fortsetter under bildet.

EKSPERT: Førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder har vært i Edinburgh og fulgt valget. Foto:Harald Henden,VG

Nye diskusjoner om Skottlands naboer

Av de drøyt 3,6 millioner skottene som har avgitt sin stemme i torsdagens avstemning, ville i overkant av 1,6 millioner at Skottland skulle være uavhengige.

Men i forlengelsen av Skottlands debatt og avstemning kommer også en diskusjon om fremtiden til Wales, Nord-Irland og England opp.

– I Wales vil det nok være snakk om mer makt til folkeforsamlingen hvis de ønsker det. I Nord-Irland vil man først og fremst sørget for at det fungerer godt nok til å unngå at konflikten blusser opp igjen. Så er det store spørsmålet England. Der er det 53 millioner som ikke har eget parlament, mens Skottland med sine fem millioner innbyggere, Wales med tre millioner og Nord-Irland på 1,8 millioner har. Det er ulogisk, og gjør at noe må skje. Enten må de få et eget parlament, eller så må de ha folkeforsamlinger i regionene, sier Mustad.

Han er usikker på om Westminster vil tørre å satse på ett engelsk parlament. Årsaken: Det vil være en stor konkurrent til Storbritannias parlament, altså dem selv.

– Man er uansett nødt til å diskutere Englands posisjon, sier Mustad.

Får ringvirkninger

David Cameron erkjente at det som nå har skjedd i Skottland får ringvirkninger også for de andre statene i Storbritannia.

I forkant av avstemningen ble det skotske folket lovet økt rett til å bestemme over egen økonomi, skatt og velferd.

– Innen januar skal Skottland få bestemme mer over seg selv innen skatt og velferd. Men det betyr også at England, Nord-Irland og Wales må få bestemme mer selv, sa den britiske statsministeren på en pressekonferanse utenfor Downing Street 10 tidlig i dag morges.

– Vi har hørt Skottlands stemme. Nå må de mange millioner av stemmer i England bli hørt. Derfor bør også England få stemme over og bestemme på egen hånd, i likhet med hvordan parlamentene i Wales og Skottland får bestemme selv, sier Cameron.

LOVER FORANDRING: Den britiske statsministeren David Cameron. Foto:Lefteris Pitarakis,Ap

Debatten i Skottland har gjort at flere større regioner i England også ønsker økt makt.

– Økt makt til Manchester er en uunngåelig konsekvens av den skotske debatten. Politikerne har i mild panikk tilbudt Skottland en rekke ting. Da stiller engelske regioner spørsmålet: Hvorfor får ikke vi noe av dette? sier redaktør Jonathan Schofield i Manchester Confidential til BBC.

Mustad mener politikerne må jobbe raskt for å få på plass løsninger. Maktoverføringene til Skottland er ventet å bli vedtatt i januar, mens planene for de andre nasjonenes fremtid trolig vil bli viktig i valgkampen til neste år.

– Det er parlamentsvalg i Storbritannia i mai, så jeg tror veldig mye vil skje i løpet av et halvt års tid. Og hvis den sittende regjeringen vil vinne tilbake makten, må de få det på plass.

– Dette har forandret landet

Fredag morgen var det lite som tydet på forandring i Edinburghs gater. Været var like grått og trist som dagen før, folk gikk like bestemt til jobben som på torsdag. Men da VG snakket med skuffede ja-tilhengere som hadde samlet seg foran det skotske parlamentet natt til fredag, var forandring et viktig stikkord.

– Jeg er veldig skuffet, men jeg synes dette har forandret landet. Nå vet Storbritannia hva vi føler. Regjeringen må tenke over hva de nå må gjøre fremover, sier Fiona Colley.

Saken fortsetter under bildet.

NEDTUR: Ivan januskevic og Fiona Colleyer skuffet etter at et flertall av skottene stemte nei til uavhengighet. Her foran parlamentet i Edinburgh. Foto: HARALD HENDEN/VG Foto:Harald Henden,VG

Hun er med det på linje med viseførsteminister Nicola Sturgeon fra det skotske nasjonalistpartiet. Da hun ble intervjuet før valgresultatet var helt klart, var forandring det hun trakk fram som gevinst for ja-siden.

– Det som er klart etter det vi har sett, er at Skottland har endret seg for alltid. Det har vært høyt valgoppmøte, og en sterk appetitt for forandring. Det er det jeg tar med meg, sier Sturgeon.

Hun mener kravet om forandring kommer fra både ja- og nei-siden.

– Vi har uansett sett hundretusenvis av mennesker stemme for forandring. Mange stemmer nei, fordi de tror at vi får mer makt. Kravet om forandring må etterleves. Dette har vært en fantastisk kampanje å være med på, og jeg tror ikke folk vil roe seg og se på hva politikerne foretar seg, sier hun til STV.

Lovet økt makt ved nei-seier

Tidligere statsminister i Storbritannia Gordon Brown kastet seg inn i avstemningskampanjen med full kraft i ukene som ledet opp til 18. september, og lovet på vegne av regjeringen økt makt til Skottland om innbyggerne stemte nei til uavhengighet.

GODE FORHANDLINGSKORT: Nicola Sturgeon og resten av SNP har mye å forhandle med når de skal sette seg ned med den britiske regjeringen. Foto:Dylan Martinez,Reuters

Labour-politikeren, som ledet nei-siden, lovet onsdag at forandringene skulle komme «fortere, sikrere, bedre og vennligere enn nasjonalistene kunne foreslått».

BBCs James Naughtie skrev om forandringene i The Guardian i forkant av avstemningen. Han mente forandringene var åpenbare uavhengig av resultatet.

«Kampanjen har forandret landskapet. Foreløpig er det ganske mørkt, men det vil snart bli klarere. Ingen kommer til å synes det er veldig komfortabelt, men det er ingen vei tilbake», skriver han.

Han ønsker diskusjonen om skotske representanter i Westminster, skotske ministres plass i kommende regjeringer eller konseptet med et eget parlament for England velkommen.

«Dette er ikke sidespor, det er fundamentalt for diskusjonen. Uten en konstitusjonell debatt som dekker hele Storbritannia, vil Skottlands store debatt være bortkastet. En ja-stemme fra Skottland vil tvinge fram at noe skjer raskt, men en nei-stemme burde gjøre det samme», skriver han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder