KOLLEGER: Eli Ducros jobber i administrasjonen ved ebolasenteret til Røde Kors i Kenema, Sierra Leone. Her er hun sammen med de lokalt ansatte Halima Lamin og Baindu Brima. Foto:Privat,

Ebola-blogg: Er kampen vunnet?

Optimistiske spådommer sier også at kampen mot ebola i Sierra Leone snart vil være vunnet. La oss håpe det stemmer, skriver Eli i Røde Kors.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Denne bloggen er skrevet av Eli Ducros, administrasjonsdelegat ved Røde Kors' ebolasenter i Kenema, Sierra Leone. Til vanlig jobber hun som daglig leder i Telemark Røde Kors. Hun er en av flere helsearbeidere som blogger for VG fra det ebola-herjede Vest-Afrika.

Skolen har vært stengt siden juli, men utenfor vinduet mitt løper, ler og leker en gruppe ungdommer - tilsynelatende helt uberørt av at det er ebola i deres nabolag.

Klokken er snart sju på kvelden. Det har begynt å mørkne, men den glade gruppen med ungdommer benytter likevel muligheten til å spille noen runder tennis på den litt slitne tennisbanen i parken utenfor kontoret mitt. Selv om barna i nærmiljøet ikke har vært på skole siden tidlig i sommer, forteller en kollega på kontoret som selv har tvillinger på ti år at de prøver så godt de kan å gi hjemmeundervisning.

VG i Sierra Leone: Den farlige kampen mot ebola (VG+ krever innlogging)

«Blood diamond»

Menneskene er gjestfrie her, og det er vanskelig å tro at det var en opprivende borgerkrig for ikke så altfor lenge siden. Jeg må nok se filmen «Blood diamond» igjen når jeg kommer hjem.

Min jobb her er å administrere innkvartering for delegatene til Røde Kors og alt som følger med det. Jeg skal også ha kontroll på sykehusregnskapet. Det går nok bedre etter hvert som jeg blir vant til den lokale valutaen SLL. Her er det ingen bank som fungerer, så vi må på markedet for å veksle penger.

Den godt innarbeidede refleksen jeg har hjemmefra om å rekke ut hånda når jeg møter nye mennesker, er blitt borte. Dette er en no-touch misson.

BEGRAVELSE: En Røde Kors-sykepleier begraves etter å ha blitt smittet av ebola på jobb. Det som ikke skal skje, har skjedd. Foto:Eli Ducros,Røde Kors

Kollega døde

I forrige uke døde en av våre ansatte sykepleiere av ebola. Det som ikke skulle skje, har skjedd, derfor går vi nå gjennom alle rutiner.

Nå har nyheten gått ut om at en av de lokale sykepleierne ved ebolasykehuset i Kenema er død av ebola. Det var en sterk opplevelse å være i begravelsen. Det var på mange måter en helt som ble begravet, en som ga sitt liv i kampen mot ebola i landet sitt. Samtidig skulle det jo ikke skje at en av de ansatte skulle bli smittet av ebola, så nå går man igjennom alle rutiner.

I ferd med å forsvinne?

Parallelt med den dårlige nyheten, har jeg også gode nyheter å komme med. Innsatsen her gir resultater. Fra å være over 60 pasienter ved nyttår, er det nå bare fem igjen her ved sykehuset i Kenema. Noen er blitt friske, mens mange dessverre har tapt kampen mot sykdommen. Det vitner den nyoppsatte ebola-kirkegården på utsiden av sykehuset om.

Lokalt har jeg snakket med mange som er veldig lettet over at ebola nå ser ut til å være i ferd med å forsvinne fra Kenema. Optimistiske spådommer sier også at kampen mot ebola i Sierra Leone snart vil være vunnet. La oss håpe spådommene stemmer.

EBOLASENTERET: Ved dette sykehuset i Kenema, øst i Sierra Leone, jobber en rekke norske Røde Kors-ansatte. Foto:Eli Ducros,Røde Kors

Les de sterke beretningene fra de norske ebola-bekjemperne:

** Rakel Ludvigsen: Så står han der i grinda si, den potensielt livsfarlige og smittebærende ungen

** Kristian Wright: Vi har ett håp nå, en to måneder gammel jente

** Anne Kristine Jensen: Jeg gråt for en mot som mistet sitt tredje og siste barn

** Håvard Gangsås: Denne helgen har vi friskmeldt ti stykker

** Anders Oustorp: Skal ikke legge skjul på at jeg teller dager

** Ranveig Tveitnes: En uke i Kenema

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder