KOMMER MED SYKKEL: Asylsøkere kommer på sykkel over grensestasjonen Storskog fra Russland. Det er ikke kjent om asylsøkerne på bildet er afghanske. Foto: Mattis Sandblad , VG

Nå er det flest afghanere blant asylsøkerne

Like mange afghanske asylsøkere har kommet i oktober som i løpet av årets ni første måneder

For første gang i 2015 kom det forrige uke flere afghanske enn syriske asylsøkere til Norge.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

I oktober kom det like mange afghanske asylsøkere (2033) som det har kommet (2043) i løpet av årets første ni måneder. Den ukentlige oppdateringen fra UDI viser at 817 afghanere søkte om asyl i forrige uke, mot 664 fra Syria.

John Olav Kroken, presserådgiver i UDI, bekrefter at det er første gang i år dette er tilfelle.

­­– Vi begynte med de ukentlige oppdateringene i begynnelsen av september, da vi så en stor økning i antallet asylsøkere som kom til Norge. De siste ukene har vi merket oss en økende trend, og det er at stadig flere afghanere kommer, sier han.

Fikk du med deg?: Storskog i forrige uke – 454 afghanere, 96 fra Syria

– Lik tendens i resten av Europa

Tallene fra UDI taler sin tydelige tale: I uke 42 kom det 383 afghanere. Uka etter 492. I forrige uke doblet nesten tallet seg til 817 afghanere som søkte om asyl.

Kroken bekrefter at enslige mindreårige asylsøkere utgjør en stor del av disse tallene.

Mens 1482 av de 2043 afghanerne som søkte om asyl fra januar til september var enslig mindreårige (76 prosent), utgjorde de 746 av de 2033 afghanerne (37 prosent) som har søkt om asyl de tre siste ukene.

Det vi si at selv om det også kommer langt flere enslig mindreårige afghanere enn før, utgjør voksne afghanske asylsøkere den største delen av økningen.

– Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor det kommer mange afghanere akkurat nå, men vi ser den samme tendensen også ellers i Europa, blant annet i Sverige, sier Kroken.

I Sverige har det i forrige uke alene kommet 2.938 afghanske asylsøkere mot 2.845 syriske, ifølge Migrationsverket.

Her ødelegges «flyktning-syklene» - se video under!

124.000 afghanere har søkt asyl i Europa

Ifølge FNs flyktningorganisasjon UNHCR, har 124.000 afghanere søkt om asyl i Europa fra januar til august i år. Det store flertallet er unge menn.

Den tyske innenriksministeren Thomas de Maiziere sa at mengden afghanere som kom til Tyskland var «uakseptabel», spesielt gitt det «økende antallet fra middelklassen» som kommer. For drøyt en uke siden tok den tyske regjeringen beslutningen om å sende mange afghanske asylsøkere hjem, for å sende et signal til fremtidige afghanske asylsøkere.

Regjeringen i Tyskland tror at rundt halvparten av de som er kommet til Tyskland ikke har rett på asyl, skriver britiske The Telegraph.

Østerrike har også innskjerpet asylreglene for afghanere som ankommer landet.

Forsker på internasjonal migrasjon ved PRIO, Jørgen Carling, tror det lett oppstår en smitteeffekt som gjør at enda flere reiser.

– Det er en selvforsterkende effekt. Når du opplever at en nabo eller en slektning drar av gårde, så er det lett for mange å tenke at man selv også må gripe muligheten, sier han til VG.

Les også: Slik har Taliban slått tilbake i Afghanistan

Økningen i Norge skyldes i all hovedsak de afghanerne som kommer over den russiske grensen vedd Storskog. Flere av de afghanske asylsøkerne har lengre opphold i Russland før de ender opp i Norge, noe VG fikk bekreftet i samtale med flere afghanske asylsøkere i den russiske byen Nikel.

UDI-direktør Frode Forfang advarer nå afghanere med russisk opphold om å søke asyl i Norge.

– Vi vil nå gjøre fremstøt overfor afghanere som oppholder seg i Russland og advare om at afghanske menn som har opphold i Russland faktisk risikerer å miste oppholdet og bli sendt til Afghanistan, sa Forfang.

PRIO-forsker Carling bekrefter at få migranter reiser rett fra avsenderland til mottakerland, men at flere stopp på veien i andre land, er normalt.

– Det er ikke sånn at migranter nødvendigvis reiser fra A til B, men med mange og lange stopp på veien. Det er gjennomgående for mange grupper at de har hatt lange perioder i transittland, men at de drar videre fordi de får det gradvis verre der de er, sier han.

– Gjelder å komme inn «døren» før det er for sent

Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) påpeker at Afghanistan i likhet med andre land periodevis har vært opphav til store strømmer av flyktninger de siste tre tiårene.

OFFENSIV: Terrororganisasjonen Taliban har trappet opp sine offensiver i Afghanistan, og etter at NATO-styrkene trakk seg ut i slutten av 2014 har kampen mot Taliban blitt blodigere. Her etter et bombeangrep i hovedstaden Kabul i august – syv ble drept og over 100 skadet. Foto: Shah Marai , Afp

– Det er uttrykk for grunnleggende, strukturelle problemer på hjemmebane. Men samtidig ser vi nå konsekvensene av den vestlige tilbaketrekningen fra landet. Mange afghanere har friskt i minnet det voldelige kaoset som oppstod i årene etter at sovjeterne trakk seg ut av Afghanistan. I tillegg har IS fått et relativt sterkt fotfeste i landet, og representerer en annen type trussel enn det Taliban og al-Qaida gjør. Det er relativt grelle fremtidsutsikter i Afghanistan, sier Hellestveit.

Les også: Afghanistan stanset tvangsretur

Av enslige mindreårige asylsøkere, er afghanere den klart mest representerte nasjonaliteten både i Norge og Sverige. Hellestveit mener dette henger sammen med at gruppen, ofte unge gutter, blir sett på som den mest ressursterke gruppen, og derfor sendes ut av landet av foreldrene sine.

FORSKER: Cecilie Hellestveit ved ILPI forsker på konflikt og Midtøsten. Foto: Privat ,

– Det gjøres delvis for å beskytte dem mot krig og en mørk fremtid i Afghanistan. Samtidig er brekkstangelementet en viktig del av bildet: Barna representerer en økonomisk investering for foreldrene, enten ved å få seg utdannelse og jobb i mottakerlandet og sende økonomisk hjelp tilbake til Afghanistan, eller ved å få familien til mottakerlandet gjennom familiegjenforening, sier hun.

Hellestveit er klar på at det er de med mer ressurser som kommer til Norge fra land som Afghanistan.

– Det er ikke de i størst nød som kommer. Samtidig er det ofte en relativ flytende grense mellom mennesker som flykter fra krig og av økonomiske grunner, når krigen ødelegger økonomien, sier hun.

ILPI-forskeren mener de vestlige myndighetenes signal om at det nå skal strammes inn, fører til en markant økning av asylsøkere.


– Det råder en mentalitet om at «portene» er i ferd med å lukkes. Da gjelder det å komme seg inn døren før det er for sent, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder