Den franske presidenten Francois Hollande klemmer FNs miljøtopp Christiana Figueres. Til høyre den franske utenriksministeren Laurent Fabius. Bak til venstre FNs generalsekretær Ban Ki Boon. Foto: Stephane Mahe , Reuters

Ordene «bør» og «skal» holdt på å velte klimaavtalen

PARIS (VG) USA steilet da de så ordet «skal» i utkast til avtale i dag tidlig. Det gjorde at hele avtalen var i spill utover lørdagen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ved 19.30-tiden lørdag kveld ble det klart at verdens ledere er enige om en ny klimaavtale.

– USA oppdaget at ordet «bør» var byttet ut med ordet «skal» når det gjaldt at i-land skal forplikte seg til altomfattende klimamål. USA sa konsekvent nei og det gjorde at forhandlerne måtte gå helt nye runder med alle gruppene. Det endte med at USA fikk viljen sin, sier forhandlingsleder Aslak Brun, som måtte vente med å feire til i kveld.

KLARTE DET: Den franske presidenten Francois Hollande omfavner den franske utenriksministeren Laurent Fabius etter at klimaavtalen var klar. Foto: Stephane Mahe , Reuters

USA ville ikke ha «skal» fordi da ville avtalen vært juridisk forpliktende, og Obama måtte tatt den med til avstemning i Kongressen. Der ville republikanerne etter all sannsynlighet stemt den ned. Med ordet «bør», og ingen juridisk forpliktelse for landene, mener den amerikanske presidenten at han ikke trenger å ta den til kongressen.

VG var tilstede og det brøt ut ville jubelrop da det ble annonsert at avtalen er i havn. I salen kastet delegatene seg om halsen på hverandre og sogar blant journalistene som har ventet et døgn på overtid, ble det klappet og klappet.

– Er det noen som har lyst på champagne, sa en jublende glad Tine Sundtoft etter at klimaavtalen ble vedtatt.

Hun serverte fransk boblevann da hun møtte pressen på den norske delegasjonen i kveld.

SKÅL: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft feirer sammen med Norges forhandlingsleder Aslak Brun (midten) etter at en ny global klimaavtale lørdag kveld ble vedtatt under FNs klimakonferanse I Paris lørdag kveld. Foto: Berit Roald , NTB scanpix

Les også: Her får du hjelp av en av landets fremste klimaforskere, på å lese og forstå den historiske klimaavtalen som ble vedtatt i Paris lørdag kveld.

I det endelige utkastet var målet at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå.

– Dette er enormt. Nesten alle land i verden undertegnet Parisavtalen – takk til det amerikanske lederskapet, skriver den amerikanske presidenten Barack Obama på Twitter.

– Dette er en historisk avtale. Paris-avtalen er et vendepunkt. Når 195 land skal bli enige, vil ingen land kunne få gjennomslag for alle sine primær-standpunkter. Norge er fornøyd med at det vi har kjempet for er blitt synlig i avtalen, sier statsminister Erna Solberg.

Solberg påpeker tre viktige punkter i avtalen: Det er en avtale med:

• Et mål om globale nullutslipp innen andre halvdel av dette århundret.

• Alle land skal komme tilbake hvert femte år og levere nye klimamål, og at landenes innsats økes over tid.

• Et rapporteringssystem som gjør at vi kan forstå og sammenligne utslippskuttene fra landene. Dette gjør at vi kan måle fremgangen mot nullutslippsvisjonen.

– Jeg er svært fornøyd med den jobben som klima- og miljøminister Tine Sundtoft og det norske forhandlingsteamet har gjort for å få denne avtalen på plass. Det er ikke tvil om at Norge har spilt en nøkkelrolle, sier statsministeren.

Les også: Borgerlig feide om Paris-avtalen.

kLARTE DET: FNs generalsekretær Ban Ki Moon, den franske utenriksministeren Laurent Fabius og den franske presidenten Francois Hollande etter at klimaavtalen ble vedtatt i Paris. Foto: Francois Guillot , Afp

Målløs Bellona-Hauge

– En fantastisk dag. Jeg har vært med helt siden toppmøtet i Rio. Jeg er nesten målløs av glede over at verdens land endelig har greid å bli enige. Det viser at det nytter å slåss. Jeg skjønner ikke de som er lunkne til denne avtalen. De har ikke skjønt noe som helst. Dette er stort, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Utslippene av klimagasser skal ifølge avtalen nå toppen så snart som mulig» og deretter synke raskt inntil det nås balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser i siste halvdel av århundret.

Utviklingslandene har stått hardt på kravet om at industrilandene må erkjenne sitt historiske ansvar. De rike landene har forårsaket klimaproblemet og må derfor gjøre mest, mener de.

– Det er bra at verdens ledere nå er enige om ambisiøse mål, men de må først og fremst måles på villigheten til å gjennomføre de rette tiltakene, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen ZERO.

– Norge må ta et særlig ansvar i å lede an i å fase ut bruken av olje, kull og gass. Den største svakheten i avtalen er at den ikke sier noe om utfasing av fossile energikilder, sier han.

– Vil få renere luft

Avtalen gjør det umulig å fortsatte olje- og gassutvinning som før, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til VG.

– Vi reiser hjem fra Paris med en avtale som gjør det umulig for oljeindustrien å ture fram som før. Skal målene i avtalen nås må utslippene kuttes helt og det raskt, sier Haltbrekken og fortsetter.

– Avtalen forandrer grunnlaget for Norges og andre lands klimapolitikk. For å nå målene må gatene fylles av folk og sykler i stedet for biler, vi vil få renere luft og vi får sjans til å ta vare på vår fantastiske natur. Men alt avhenger av at verdens statsledere faktisk begynner jobben med å kutte utslippene, også hjemme i Norge. Gjør de ikke det vil vi mislykkes og avtalen være lite verdt, sier han.

MILJØVERNER: Rasmus Hansson er talsmann i partiet De Grønne. Foto: Frode Hansen , VG

– Paris-avtalens store styrke blir at den er svært ambisiøs og signert av nesten alle verdens land. Svakheten er at avtalen i virkeligheten overlater alt til det enkelte land, sier De Grønnes talsmann Rasmus Hansson.

Han sier at flere grep må tas:

1. Endre mandatet til Statens pensjonsfond (SPU) utland til sterk prioritering av utslippsfri investeringer.

2. Overføre 1 prosent av BNI årlig fra SPU til FNs grønne klimafond, drøye 30 milliarder årlig.

3. Vedta en klimalov som forplikter regjeringer juridisk til å planlegge og tallfeste langsiktig opptrapping av utslippskutt, inkludert oljesektoren

4. Stanse leting etter olje vi uansett absolutt ikke kan utvinne innenfor 1,5 graders global oppvarming, sier høstens store valgvinner.

– Klimaavtalen i Paris er startskuddet for langspurten til nullutslippsamfunnet. Avtalen er en marsjordre til alle land om å gå hjem og kutte klimautslippene vesentlig mer enn de har lovet til nå, sier SVs talsmann, Heikki Holmås.

– Han sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft må fremme forslag til nye klimakutt og klimamål for Stortinget.

– Etter skuffelsen i København er avtalen som nå er forhandlet fram og vedtatt, ambisiøs, men den avhenger av målrettet innsats i hvert enkelt land, sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre til NTB.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder