FRYKTET: Islamisten og terrolederen Abubakr Shekau leder den brutale organisasjonen Boko Haram. Jihadistene fortsetter å herje i det nordøstlige Nigeria, og har nå høyere drapsrate enn IS. Foto: Ho , Afp

30 drept i helgen: Derfor er ikke Boko Haram nedkjempet

Dødeligere enn «IS»

Forsker: – Sterkere enn hva folk tror

De ligger «skadeskutt» og skjult, dypt inne i Sambisa-skogen. Likevel makter verdens dødeligste terrorgruppe å utføre blodige overgrep mot den nigerianske sivilbefolkningen.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Han hadde lovet at jihadistene var bekjempet innen 2015. Da president Muhammadu Buhari og hans All Progressive Congress (APC) overtok makten i april, var det ett mål som skinte sterkere enn alle andre; å knuse Boko Haram.

En målsetting daværende president Goodluck Jonathan og hans People’s Democratic Party (PDP) hadde mislyktes med å oppnå i sin seks år lange kamp mot terroristene.

På det verste kontrollerte Boko Haram en bastion på størrelse med Belgia, i den vestafrikanske republikken. Men siden regjeringsskiftet har jihadistene fortsatt maktet å slå til mot sivile i den nordøstlige delstaten Borno – på tross av at de ligger skadeskutt og skjult, dypt inne i Sambisa-skogen i samme delstat.

Raserte landsby: Se før- og etterbilder

Denne helgen ble minst 30 drept og ytterligere 20 såret i nye Boko Haram-angrep, skriver AFP.

– Det var ikke klokt av Buhari å sette en deadline på når terrorgruppen er bekjempet. Det pågår nok flere kamper mellom Boko Haram og det nigerianske militæret enn hva som kommer ut, hvor sistnevnte har lidd betydelige tap. Det tyder i så fall på at terroristene ikke er så svekket som nigerianske myndighetene vil ha det til, sier Nigeria-kjenner og NUPI-forsker Morten Bøås til VG.

HØR: VG-podcast om Boko Haram

Verre en IS

NUPI-FORSKER: Nigeria-kjenner og NUPI-forsker Morten Bøås. Foto: Harald Henden , VG

De voldtar, slakter med machetekniver og bruker barn i sin krigføring.

I mars måned spådde daværende president Goodluck Jonathan at dette terrormarerittet ville være historie innen fire uker.

Men ved utgangen av 2015 har jihadistene maktet å ta flere menneskeliv enn det fryktede terrornettverket IS.

Tallene viser at Boko Haram har overtatt terrortronen når det gjelder flest antall drepte i fjor; henholdsvis 6 646 mot 6 073 mennesker, ifølge Global Terrorism index.


De har en sterk vilje til føre en høyst asymmetrisk krig, og rettferdiggjør den ekstreme volden ved å henvise til enkelte islamske tekster, sier Bøås.

Grafikk: Slik har Boko Haram blitt nedkjempet

Den ekstreme voldsbruken gjenspeiles blant annet i jihadistgruppens bruk av barnesoldater i krigen mot mydighetene. Det inneværende året har det kommet flere rapporter på at terroristene i økende grad anvender unge jenter som selvmordsbombere i sine attentat, skriver AFP.

Bruker barn som «bomber»

PRIO-FORSKER: Siri Aas Rustad ved institutt for fredsforskning. Foto: , Pressebilde

Bøås tror det er små sjanser for at organisasjonen vil avvike fra denne angrepsstrategien i nær framtid.

Han sier derimot at attentatene i større grad synes å utføres regionalt, og ikke utelukkende i de nordøstlige områdene, hvor de tidligere har befestet sin terrorbastion.

– Tidligere opererte de kun i Nord-Nigeria, og var tidvis over landegrensene til Niger, Kamerun og Tsjad. Nå tror jeg vi vil se flere målrettede angrep, også i disse områdene.

Boko Haram-sjefen: – Jeg nyter å drepe

Siden terrorgruppen ble slått tilbake i de kontrollerte områdene, i første kvartal, har de endret strategi fra å annektere store landsbyer tilbake til suksessoppskriften «hit and run»-angrep – slik de har vokst seg store på de siste årene.

Siri Aas Rustad ved institutt for fredsforskning (PRIO) deler Bøås' oppfatning av Boko Harams angrepsstrategi, og peker ut andre mål i Nigeria.

– Hovedstaden Abuja og storbyen Lagos er heller ikke utenkelige mål, sier seniorforsker og Nigeria-kjenner Rustad.

Se: Bruker barn som menneskelige skjold

SLÅTT TILBAKE: Militære styrker har maktet å fordrive terrorgruppen fra store områder i Nigeria. Foto: Grafikk: , Tom Byermoen

Terrorkampen ble trappet opp i forkant av den utsatte valgkampen tidligere i år, og et ledd i denne prosessen var at det ble dannet en multinasjonal offensiv mot terrorisme.

Etter at innsatsstyrkene klarte å avskjære terroristene til Sambisa-skogen, har det vært få militære vinster for den nigerianske hæren, og desto større trykk fra terrorgruppen.

Både Bøås og Rustad mener årsaken til dette er dårlig samhandling mellom koalisjonsstyrkene.

– Nigeria har aldri likt å samarbeide med andre stater. De er, og ser på seg selv som en stormakt i Afrika. Det at de måtte samarbeide med Tsjad og Kamerun ble sett på som et nederlag, sier Rustad.

Hun forteller at det er vanskelig å si om ekstremistene har en større rekrutteringsbase nå enn tidligere, men utelukker ikke at de vil komme sterkt tilbake.

– Sist gang de vokste seg store forsvant de litt ut i periferien, ettersom Nigeria fokuserte på andre konfliktområder. Nå er de viet mye større oppmerksomhet, men det er vanskelig å si, sier hun.

Les: Festet bombe til tiårig jente

Konflikten fikk et ansikt

Tross ekstremistenes mangeårige herjinger var det ikke før i 2014 brutaliteten fikk et ansikt, og internasjonal oppmerksomhet, da over 200 skolejenter ble bortført fra landsbyen Chibok i Nord-Nigeria.

Noen av jentene har klart å rømme, men fremdeles er over hundre savnet.

Hva som har skjedd med skolejentene, og om de er i live, er ennå usikkert.

VG mener: Ikke glem de bortførte

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder