RADIKALE GREP: Ungdomsarbeider Rafi Farouq og Sarah Hansson fra Malmø kommune går nå sammen med andre frivillige organisasjoner for å hindre at byens ungdom blir radikalisert. FOTO: DANIEL NILSSON
RADIKALE GREP: Ungdomsarbeider Rafi Farouq og Sarah Hansson fra Malmø kommune går nå sammen med andre frivillige organisasjoner for å hindre at byens ungdom blir radikalisert. FOTO: DANIEL NILSSON

Debatten om parallellsamfunn: – Malmø er et fint sted om dagen. Når mørket kommer, kryper en helt annen by fram

Den svenske byen tar grep for å hindre radikalisering

UTENRIKS

MALMØ (VG)  I den problemfylte byen Malmø er det stor frykt for at de mange rotløse og kriminelle ungdommene skal havne i radikale ekstremistgrupper.

Publisert: Oppdatert: 02.04.16 18:08

– Det finnes unge mennesker i Malmø som har mistet troen på demokratiet, og som står utenfor samfunnet. Da rekrutteres de lett til kriminalitet eller blir radikalisert, sier Rafi Farouq til VG.

Den erfarne ungdomsarbeideren driver ungdomsklubben Flamman i Kroksbäck, en Malmøs mest belastede bydeler. Her er ungdomsarbeidsløsheten på svimlende 60 prosent, og kriminaliteten er høy.

LES OGSÅ VGS REPORTASJE FRA BIRMINGHAM: – Unge som ikke vet bedre, er lette å hjernevaske

Faller utenfor

Farouq er en av dem som forsøker å hjelpe unge mennesker som faller utenfor. Sammen med andre frivillige organisasjoner har han tatt initiativ til prosjektet «Våra Liv», som retter seg inn mot ungdom som befinner seg i miljøer som gjør dem ekstra utsatt for påvirkning fra voldelige ekstremistgrupper.

– Malmø er et fint sted om dagen. Når mørket kommer, kryper en helt annet by fram, fastslår Farouq.

Malmø omtales nå som en av Nordens mest voldelige byer. Den tilsynelatende idylliske sydsvenske byen har de siste årene vært åsted for en rekke alvorligehendelser. To ganger har det gått av bomber utenfor Tinghuset. Håndgranater har blitt kastet inn i biler og leiligheter. I fjor sommer eksploderte volden på nytt med en rekke alvorlige skyteepisoder.

JAGLAND KOMMENTERER: «Det er ikke en hær av soldater vi er konfrontert med, men mange ulykkelig mennesker som av grunner vi ikke forstår,er blitt radikalisert».

Sosiale problemer

Samtidig sliter byen med store sosiale problemer knyttet til høy arbeidsløshet og dårlig integrering. Opposisjonspolitiker John Roslund fra Moderaterna er blant dem som har anklaget kommunens ledelse for handlingslammelse.

– Flere tiår med mislykket integrasjon har sin pris. De styrende partiene i Malmø har akseptert at deler av byen har blitt mer eller mindre lovløs. Dette er ikke et problem som politiet kan løse alene. Det er et samfunnsproblem som oppstår når folk føler seg utenfor, skriver han i et innlegg i lokalavisen Sydsvenskan.

Etter terrorangrepene i Brussel og Paris har debatten om europeiske parallellsamfunn og lukkede muslimske miljøer skutt fart. Hva har gått galt i Molenbeek, i Paris-forstedene og i flere britiske byer, som i Birmingham og Luton? Hvorfor blir flere fra disse stedene med i IS og hvorfor ender noen av dem opp som terrorister?

LES OGSÅ: Malmø-bydelkjemper mot kriminelt rykte

Malmø kommune har nå tatt ledelsen i dette nye prosjektet. Foreløpig er det bare i startfasen, men målet er å komme raskt ut i byens ungdomsmiljø for å drive bevisstgjøring, og fange opp dem som er i ferd med å bli radikalisert.

– Vi vet at det finnes ungdom i Malmø som er i risikosonen for politisk eller religiøs radikalisering. Hensikten med prosjektet er å identifisere disse ungdommene og sette inn forebyggende tiltak for å hindre at de blir rekruttert til radikale miljøer, sier prosjektleder Sarah Hansson fra Malmø kommune til VG.

Kriminelle gjenger

Flere av Farouqs barndomsvenner har havnet i de kriminelle gjengene som operer i området. Klubben han driver har blant annet eget prosjekt for å hjelpe gjengmedlemmer som vil ut av miljøet. Han mener mange av ungdommene i bydelen mangler gode forbilder.

Terrorforsker: Europa står i et voldsomt dilemma

Flere av gjerningsmennene bak terrorangrepene i Brussel og Paris var kjent av politiet for kriminell virksomhet. Farouq er ikke overrasket over at voldelige, radikale grupper finner rekrutter i slike miljøer.

– Det er en lang vei fra å ha radikale ideer til å ty til vold. Personer med en kriminell bakgrunn er lettere å rekruttere fordi de allerede har gått over den terskelen, påpeker han.

Likevel vil han ikke sammenligne Kroksbäck med bydelene i Brussel og Paris som har vært tilholdssted for flere av terroristene bak de blodige angrepene. Initiativtakerne understreker at det foreløpig er få personer fra Malmø som har sluttet seg til ekstreme grupper i utlandet.

– Vi har områder som har store utfordringer, der enkelte er i risikosonen for å falle utenfor og bli radikalisert, men ennå har vi ikke kommet så langt i Malmø, sier han.

Forsterker utenforskap

Den negative oppmerksomheten bydelen har fått de siste årene setter også sitt preg på miljøet.

– Det bildet som tegnes av bydelen bidrar til å forsterke den følelsen av utenforskap som mange har. Mange vegrer seg for å innrømme at de kommer herfra, mens i kriminelle miljøer gir det status og respekt, sier Farouq.

Sarah Hansson understreker at prosjektet retter seg mot alle former for radikalisering, ikke bare religiøs ekstremisme.

– Ofte henger radikalisering sammen med mislykket integrasjon eller sosiale problemer, men vi har sett at også velutdannede og tilsynelatende velfungerende ungdommer kan bli radikalisert. Derfor må vi jobbe bredt. Styrken til prosjektet er at det består av ulike organisasjoner med ulik kompetanse og innfallsvinkel og som hver for seg har store nettverk, sier Hansson.

Her kan du lese mer om