KLESFABRIKK: Bildet er tatt i byen Gaziantep, nær den syriske grensen, der både syriske og tyrkiske barn lager jeans sammen med voksne. Det er ikke noen kjent kobling mellom denne fabrikken og nordiske klesmerker.

KLESFABRIKK: Bildet er tatt i byen Gaziantep, nær den syriske grensen, der både syriske og tyrkiske barn lager jeans sammen med voksne. Det er ikke noen kjent kobling mellom denne fabrikken og nordiske klesmerker. Foto: Redux

Advarer mot utnytting i tyrkisk klesindustri

KrF vil ha lov om etisk produksjon

ISTANBUL (VG) «Made in Turkey» kan bety klær sydd av syriske flyktninger som utnyttes. Flere nordiske merker har for dårlige kontrollrutiner, advarer en ny rapport.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

«Jeg hater arbeidsdagene på tolv timer», forteller Ahmed (19) fra krigsherjede Aleppo i Syria.

Nå jobber den tidligere studenten seks dager i uken hos en underleverandør i den tyrkiske tekstilindustrien. For det har han en månedslønn på rundt 1.800 kroner, betydelig lavere enn minstelønnen i Tyrkia som ligger på rundt 3.000 kroner.

Han er én av fire syriske flyktninger som jobber i tyrkiske klesfabrikker i utkanten av Istanbul, og som er intervjuet i en ny rapport utarbeidet av Fair Action og Fremtiden i våre hender.

Tøffere vilkår

Rapporten er en gjennomgang av eksisterende undersøkelser av arbeidsvilkårene blant syriske flyktninger i den tyrkiske tekstilindustrien, satt sammen med feltundersøkelser utført i samarbeid med en rekke tyrkiske organisasjoner og fagforeninger. Funnene er blant annet:

• Syriske flyktninger har sjelden arbeidstillatelse, jobber uten kontrakt og omtrent uten rettigheter.

• Flyktninger har flere arbeidstimer og flere arbeidsdager, men får dårligere lønn, enn tyrkiske arbeidere.

• Faren for barnearbeid er større blant syriske flyktninger, til tross for at dette er forbudt i Tyrkia.

• Rutinene for bruk av sikkerhetsutstyr når kjemikalier som klorin og andre blekemidler brukes, er mangelfulle.

– Siden det er så vanskelig å få arbeidstillatelse for syriske flyktninger, får de heller ikke kontrakter, og dermed ikke tyrkisk sosial forsikring. De kan heller ikke fagorganisere seg, sier Carin Leffler i Framtiden i våre hender.

– Barnearbeid avdekkes jevnlig. Utsatte familier øker faren for at barna er nødt til å ta jobber, fortsetter hun.

VG har tidligere omtalt barnearbeid i Tyrkia: Her lager syriske barn krigsuniformer

UTEN BESKYTTELSE: En arbeider i en tyrkisk leverandør til produksjon av jeans jobber uten beskyttelsesmaske. Arbeideren er anonymisert. Foto: Fair Action/Framtiden i våre hender

Stor import til Norge

4.450 tonn klær. Det er mengden tekstiler produsert i Tyrkia som selges i Norge, mens det i Sverige importeres over 7.000 tonn. Inn til begge landene er Tyrkia den tredje største kleseksportøren utenfor EU, etter Kina og Bangladesh.

I den tyrkiske tekstilindustrien er en betydelig del av produksjonskjeden utenfor direkte kontroll av norske og svenske importører, nemlig de mange små underleverandørene.

– Underleverandører er ofte utenfor rekkevidden til kontrollører og fagforeninger. Arbeidsforholdene er dårligere og mer vilkårlige. Derfor er det viktig at importører av klær fra Tyrkia har så gode rutiner som mulig for følge opp at flyktninger har like arbeids- og lønnsvilkår, sier Leffler.

DÅRLIGE FORHOLD: Jamal fra Idlib i Syria er intervjuet om de tøffe arbeidsforholdene i tyrkiske fabrikker. Foto: Fair Action/Framtiden i våre hender

Får kritikk

Andre del av rapporten er en gjennomgang og vurdering av hvilke rutiner de svenske selskapene H&M, KappAhl og Gina Tricot, norske Varner-gruppen (BikBok, Cubus, Carlings, Dressman, og flere), og finske Lindex har innført.

Gina Tricot får mest kritikk, fordi de ikke opplyser å ha en egen policy rettet mot flyktninger, og for ikke å gjennomføre egne kontroller blant underleverandører. Daglig leder Per Johan Swartling i selskapet sier de er uenige i kritikken.

– Vi sendte brev til våre tolv fabrikker i Tyrkia om denne problemstillingen fordi vi så faren for at flyktninger kunne utnyttes og få dårlig lønn. Vi påpekte også faren for barnearbeid, som vi selvsagt ikke vil akseptere. Vi har også fire årlige kontroller, sier Swartling til VG.

– Gjelder kontrollene også tyrkiske underleverandører?

– Dessverre har vi ikke kunnet gjennomføre kontroller hos underleverandører i de tyrkiske grenseregionene, da det svenske utenriksdepartementet advarer mot reiser dit.

– Men det er nettopp der, i byer som Gaziantep, at omfattende utnyttelse og barnearbeid er blitt avdekket?

– Og derfor har vi ansatt en tyrkisk kontrollør som starter nå i januar for å kontrollere i disse regionene, og vi har gjort det tydelig for våre fabrikker at vi kutter kontraktene dersom regelbrudd avdekkes hos underleverandører.

Utfordrende situasjon

H&M rapporterer at de har en policy for å beskytte flyktninger, og kontrollvirksomhet knyttet til underleverandører, samt samarbeid med tyrkiske organisasjoner og myndigheter.

Varner-gruppen opplyser også i rapporten at de har rutiner for å forhindre utnyttelse hos underleverandører. Vegard Neverlien, leder for samfunnsansvar i Varner, sier til VG at selskapet gjennomfører uanmeldte kontroller for å hindre både utnytting og barnearbeid. Han legger til at situasjonen i Tyrkia kan være utfordrende.

– Flyktningsituasjonen medfører at det er svært mange som trenger arbeid, men som ikke har formell tilgang. I denne situasjonen må vi forholde oss til de reguleringer som gjelder. Samtidig jobber vi med å legge til rette for at syriske flyktninger kan få hjelp til å søke om arbeidstillatelser, og kan ta arbeid i vår leverandørkjede på en lovlig måte, sier Neverlien.

KrF reagerer

Etter at denne saken sto på trykk i VGs papirutgave, tok stortingsrepresentant for KrF, Kjell Ingold Ropstad, kontakt med VG for å fortelle om partiets forslag om å kreve åpne leverandørlister, så importører kan si nei hvis det ikke er etisk produksjon.

– Ingen mennesker skal utnyttes på den måten som denne rapporten viser. Flyktninger fra Syria er lett å utnytte på grunn av den håpløse situasjonen de allerede befinner seg i og vi må gjøre det vi kan for å sikre at de får rettferdig betalt for jobben de gjør, sier Ropstad.

– KrF er opptatt av at alle selskaper må ta samfunnsansvar og forsikre seg om at arbeidere i alle ledd får det de har rett på, både når det gjelder lønn og arbeidsforhold.

KrF ønsker en etikklov som skal gi forbrukere rett til informasjon om hvor varene er produsert og hvilke forhold de er produsert under.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder