GÅR MOT SLUTTEN: Kinas ettbarnspolitikk virker å nærme seg slutten etter at en stiftelse tilknyttet myndighetene har foreslått en umiddelbar utfasing. Foto: Wang Zhao/Afp

Kina-ekspert: - Ikke lenger behov for ettbarnspolitikken

(VG Nett) Derfor går den over 30 år gamle politikken mot slutten.

  • Jonas Wikborg

Artikkelen er over syv år gammel

Tirsdag lekket en rapport fra en stiftelse nedsatt av kinesiske myndigheter for å forske på utviklingen i landet. Rapporten ønsker umiddelbart å fase ut ettbarnspolitikken, få den reformert til en tobarnspolitikk innen 2015 og avskaffe fødselsbegrensninger innen 2020.

Les mer: Ettbarnspolitikken i Kina kan nærme seg slutten.

Det betyr at en over 30 år gammel politikk kan gå mot slutten.

- Jeg tror de nærmer seg punktet der det ikke lenger er behov for ettbarnspolitikken, sier Henning Kristoffersen.

En grundig analysert politikk

KINA-EKSPERT: Henning Kristoffersen tror ettbarnspolitikken går mot en slutt fordi det ikke lenger er nødvendig med politikken for å opprettholde den økonomiske veksten. Foto: Universitetsforlaget

Han har selv bodd og studert i Kina, og har de siste 20 årene hatt arbeid knyttet opp mot landet. Han arbeider i dag for Det Norske Veritas, og følger blant annet opp arbeidsforhold ved kinesiske fabrikker som produserer for norske selskaper.

- Ettbarnspolitikken har helt fra starten av vært grundig analysert av kinesiske myndigheter. Det universitetet jeg studerte ved i Kina har som eksempel et eget institutt for befolkningsforskning, der en av de viktigste oppgavene er å følge med på ettbarnspolitikken. Det er også flere tankesmier og institusjoner rundt om i landet som analyserer politikken kontinuerlig, opplyser Kristoffersen.

Skulle forhindre sosiale og miljømessige problemer

Da ettbarnspolitikken ble introdusert i 1979, var det for å sikre Kinas økonomiske vekst videre. Myndighetene var redde for problemene den voksende befolkningen kunne forårsake, sosiale så vel som miljømessige.

Les mer: Enorme sikkerhetstiltak foran partikongressen i Kina.

Selv hevder myndighetene at politikken i tidsrommet 1979-2011 forhindret 400 millioner fødsler, noe som har gjort det mulig å brødfø nasjonen, opprettholde sosiale tjenester og hindre miljøskader.

- Kina gjorde dette fordi de følte seg tvunget. Siden dens begynnelse har den vært modifisert, og den er ikke så svart-hvitt som vi ofte betegner den, forteller Kristoffersen.

Flere unntak

For det er gjort flere unntak fra regelen om ett barn per familie. Minoritetene, som utgjør i underkant av ti prosent av Kinas befolkning, har vært unntatt regelen. Samtidig tillates familier på landsbygda et barn nummer to dersom den førstefødte er jente eller handikappet. I Kina har guttebarn vært favorisert av tradisjonelle årsaker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

OPPMERKSOMHET: På grunn av ettbarnspolitikken vies det ene barnet all oppmerksomhet. Foto: Wang Zhao/Afp


- Den viktigste årsaken til at gutter har vært foretrukket fremfor jenter er at i kinesisk tradisjon er det kvinnen som flytter til mannen når man gifter seg. På den måten mister man, i økonomiske termer, en ressurs dersom man har et jentebarn, noe som er ekstra vanskelig dersom man kun kan få ett barn, forklarer Kina-eksperten, og fortsetter:

Kvinneparadokset

- Det paradoksale er at ettbarnspolitikken, som i utgangspunktet er en kvinnefiendtlig politikk på grunn av favoriseringen av gutter, faktisk har ført til en kvinneliberalisering i landet. For selv om man hører om jentebarn som blir bortplassert, hører dette til unntakene. De millioner familiene som ender opp med en jente som sitt ene barn, gjør som regel alt de kan for at jenta skal få den beste utdannelsen, bli økonomisk selvstendig og på den måten kunne ta vare på familien, forteller han.

Det har gjort at det tradisjonelle familiemønsteret i Kina endres. Jenter oppdras ikke lenger for å ta vare på sin svigerfamilie, og i dag ser man kvinner som er fremtredende i jobbmarkedet på en hel annen måte enn før.

Favoriseringen har også ført til en befolkningsskjevhet, spesielt blant unge, og det er ventet at 24 millioner unge menn ikke vil finne seg kone i 2020, rett og slett fordi det ikke finnes nok kvinner. Dette har resultert i at jenter kidnappes for å bli giftet bort, samtidig som gutter kidnappes til familier som ønsker seg en gutt.

Les mer: Opptil 70.000 barn kidnappes årlig i Kina.

Samtidig har den økonomiske veksten sørget for at det er mindre behov for ettbarnspolitikken.

- Det er en trend i vestlige land at antall barn per familie går ned når velstanden går opp. I velstående land, som ikke har den velferden vi har i Norge, gjør arbeidspress, karriere, og ønsket om å gi barna de beste muligheter, at foreldre ikke ser seg i stand til å ha mer enn ett til to barn. I Kina i dag, der arbeidspresset er enda sterkere, vil mange, av de samme grunnene, velge å få kun ett barn selv om de har muligheten til å få to barn, sier han, og legger til:

- Dermed kan man, ved å avskaffe ettbarnspolitikken, tillate de som faktisk ønsker to barn i urbane strøk å få det, og likevel ha kontroll på befolkningsveksten. Det er rett og slett gode praktiske grunner til at denne politikken nå sannsynligvis går mot en slutt.

ELDREBØLGE: Tradisjonen tro er det de unge i familien som skal ta vare på de eldre. Nå går de gamle imidlertid en usikker tid i møte. Foto: Wang Zhao/Afp

Eldrebølgen

Kanskje det største problemet Kina har hatt i forbindelse med ettbarnspolitikken er eldingen av befolkningen. I 2000 var syv prosent av befolkningen over 65 år. I 2050 estimeres det av hele 25 prosent vil være i samme alder, så fremt man opprettholder politikken. I tall betyr det at Kina må ta vare på 400 millioner pensjonister om snaue 40 år. Samtidig vil befolkningen som er mellom 20 og 60 synke med over 100 millioner mennesker frem mot 2040 hvis politikken opprettholdes.

- Det er klart at ettbarnspolitikken har vært med på å forsterke eldrebølgen, og utfasingen av politikken vil på sikt skape bedre balanse i befolkningen. Likevel løser ikke dette Kinas store utfordringer knyttet til pensjoner og eldreomsorg. Tradisjonelt er det familiene som tar vare på sine eldre i Kina, og staten har ikke økonomi til at dette endres, men Kinas vekst og urbanisering utfordrer også familien som samfunnets lim, sier Kristoffersen.

Fortsatt usikkerhet

Det er ennå usikkert om rapporten tas til følge, men på grunn av den er lagt frem fra en stiftelse nært tilknyttet myndighetene, har den ifølge amanuensis Cai Yong ved Universitet i Nord-Dakota ekstra tyngde. Professor Gu Baochang ved det demografiske institutt ved Renminuniversitetet i Bejing mener reformen burde vært avskaffet for lenge siden, og at den foreslåtte tidslinjen ikke er hard nok. Det sier han til nyhetsbyrået AP.

Ifølge Kristoffersen handler alt om å finne balansegangen.

- Den dagen kinesiske myndigheter er trygge på at det å avskaffe politikken faktisk er det beste for fremtidig økonomisk vekst, da kommer man til å avskaffe den. Jeg tror det punktet er nærstående, avslutter han.

Les også

Mer om

  1. Kina

Flere artikler

  1. Kinesiske foreldre vil ha hjelp til å få barn nummer to

  2. Kinas ettbarnspolitikk er historie

  3. Kilder til Bloomberg: Kina vurderer å la folk få så mange barn de selv vil

  4. Tobarnspolitikken

  5. Nå trenger Kina flere barn

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder