SKANDALEAVSLØRINGER: Watergate er den mest omtalte overvåkningssaken noensinne. Det store bildet er tatt i forbindelse med rettssaken, der aktor Archibald Cox lar seg intervjue av pressekorpset. Hellas opplevde en lignende skandale i 2004 og 2005. I ettertid hevdes det at det var amerikanske myndigheter som avlyttet telefonene til over hundre regjeringspolitikere og andre samfunnstopper i forbindelse med Athen-OL. Foto: AP/AFP

Overvåkningsskandalene som rystet verden

(VG Nett) I USA måtte presidenten gå av, i Hellas ble statsministeren og flere andre toppolitikere ulovlig avlyttet, og i Irland overvåket regjeringen flere journalister.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL
Watergate-skandalenGreek wiretapping case 2004–05COINTELPRONSA warrantless surveillance (2001–07)Secret files scandalIrish phone tapping scandal

TV2s avsløring av at USA i all hemmelighet har bygd opp en etterretningsgruppe som har overvåket nordmenn i nærmere ti år, har skapt sterke reaksjoner de siste dagene.

Gruppen skal bestå av mellom 15 og 20 personer med bakgrunn fra blant annet Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Kripos, Oslo-politiet og Forsvaret. Så langt har norske myndigheter nektet for at de har visst noe, mens USA hevder at de opprettet denne gruppen i forståelse med norske myndigheter.

BAKGRUNN: - Herfra drev USA systematisk overvåkning av nordmenn

En presidents fall

Mens man i Norge tidligere har vært forholdsvis beskyttet mot større skandaler av dette slaget, har situasjonen vært en ganske annen i flere andre land, særlig i USA.

Spionasjesaken Watergate skapte sjokkbølger på begynnelsen av 1970-tallet. Den politiske skandalen startet med et innbrudd i hovedkvarteret til det demokratiske partiet i forretningskomplekset Watergate i Washington D.C. i juni 1972.

Innbruddet satte journalistene Carl Bernstein og Bob Woodward i avisen Washington Post på sporet av at innbryterne hadde hatt til hensikt å skaffe seg informasjoner om opplegget til demokratene under det forestående presidentvalget.

GIKK AV: USAs president Richard Nixon gikk av etter Watergate-avsløringen der det kom frem at han hadde spilt en aktiv rolle i overvåkningen av demokratene i forkant av presidentvalget i 1972. Dette bildet er tatt 9. august 1972, samme dag som han takker for seg. Foto: AP

Journalistene klarte å påvise at de som brøt seg inn i hovedkvarteret handlet på oppdrag fra republikanere som arbeidet for president Richard Nixon. Senere ble det kjent at dette innbruddet føyde seg inn i rekken av flere andre lignende aksjoner - og at presidenten selv var aktivt innblandet. 8. August 1974 trakk Nixon seg som president.

LES OGSÅ: USA: - Norge var informert, Storberget: - Jeg visste ingenting

Overvåket politiske organisasjoner

USA har også opplevd flere andre overvåkningssaker som er blitt bredt omtalt og kritisert. Watergate-avsløringen ble etterfulgt av den såkalte COINTELPRO-saken der det kom frem at det amerikanske sikkerhetspolitiet FBI hadde overvåket politiske organisasjoner fra 1956 til 1971.

I senere tid er kanskje NSA-saken den mest omtalte overvåkningssaken i USA. I mars 2006 avslørte avisen USA Today at amerikanske myndigheter åpnet for å overvåke enorme mengder mennesker sin kommunikasjon via mobil, e-post og annen internettaktivitet.

Bush-administrasjonen omtalte dette programmet som terroristovervåkning.

LES OGSÅ: Dette er USAs hemmelige terrorregister

Gresk Watergate-skandale

ULOVLIG OVERVÅKET: Daværende president i Hellas, Kostas Karamanlis, ble sammen med over 100 andre regjeringspolitikere og høytstående samfunnstopper avlyttet i en periode på flere måneder fra 2004 til 2005. Foto: AP

I 2004 og 2005 opplevde Hellas sitt svar på en Watergate-skandale. Det ble kjent at mer enn 100 mobiltelefoner som var tilknyttet det greske Vodafone-nettverket ble ulovlig overvåket. De fleste av personene som eide disse telefonene var medlemmer av den greske regjeringen og andre høytstående personer i landet.

Også daværende statsminister Kostas Karamanlis ble overvåket i flere måneder. Det har aldri kunnet dokumenteres hvem sto bak avlyttingen, men både gresk og utenlandsk presse har lagt skylden på USA.

Ifølge nyhetsbyrået AFP har en gresk politiker hevdet at de mistenker at hensikten med overvåkning var knyttet til sikkerhetsvurderinger i forbindelse med OL i Athen i 2004.

I desember 2006 ble Vodafone i Hellas bøtelagt for 76 millioner euro på vegne av et av et selskap som jobber med slike problemstillinger, og et år senere fikk de en bot på 19 millioner euro fra de nasjonale reguleringsmyndighetene for telekommunikasjon.

LES OGSÅ: - Mer alvorlig når USA står bak overvåkningen

Én av syv ble overvåket

Også flere andre europeiske land har opplevd store skandaler hvor mennesker er blitt ulovlig overvåket. I Irland i 1983 avslørte daværende justisminister Michael Noonan at den tidligere Fianna Fáil-regjeringen hadde åpnet for ulovlig telefonovervåkning av journalistene Geraldine Kennedy, Bruce Arnold og Vincent Browne.

Seks år senere, i 1989, var det Sveits' tur til å rammes av en lignende avsløring. I den såkalte Fichenaffäre kom det frem at myndighetene, så vel som føderalpolitiet, hadde satt i stand et masseovervåkningssystem av befolkningen.

Som en følge av beskyldningene ble det satt ned en egen kommisjon som skulle etterforske saken. I kommisjonens rapport heter det at myndighetene hadde mer enn 900.000 filer i hemmelige arkiver. Med en befolkning på om lag sju millioner, betød det at nærmere én av syv innbyggere hadde blitt overvåket.

NB! Kun et utvalg av de største overvåkningssakene er valgt ut.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder