STORT OPPBUD: Amnesty International krever Tyrkia-sjefen Taner Kılıç og ti andre menneskerettighetsaktivister frikjent. Norges Amnesty-sjef John Peder Egenæs til høyre.
STORT OPPBUD: Amnesty International krever Tyrkia-sjefen Taner Kılıç og ti andre menneskerettighetsaktivister frikjent. Norges Amnesty-sjef John Peder Egenæs til høyre. Foto: Ingeborg Huse Amundsen, VG

Norges Amnesty-sjef i Tyrkia: – Her kan man ikke heve stemmen

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Etter åtte måneder i fengsel ble Tyrkias Amnesty-leder løslatt. John Peder Egenæs kaller det en halv seier.

Publisert: Oppdatert: 31.01.18 17:00

Det var knyttet stor spenning til den profilerte rettssaken som onsdag gikk i Istanbul, der elleve menneskerettighetsaktivister er tiltalt for terrorisme. Bare én av dem satt fortsatt fengslet: Amnestys Tyrkia-leder Taner Kılıç.

Han har tilbrakt de siste åtte månedene i et fengsel i Izmir, tiltalt for å ha forbindelser til predikanten Fethullah Gülen, som tyrkiske myndigheter mener sto bak kuppforsøket i 2016.

– Jeg har møtt pappa to ganger i fengsel. Da fikk vi snakke på telefon og se hverandre gjennom en glassvegg. Jeg håper rettferdigheten til slutt vil seire, sa datteren hans, Gülnihal Kılıç (20), til VG før frikjennelsen.

Hun beskriver faren sin slik:

Pappa har ofret så mye. Han har jobbet med menneskerettigheter gjennom hele mitt liv. Jeg er stolt av ham.

Løslatt mot kausjon

John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty-Norge, var del av en internasjonal delegasjon som hadde møtt opp i retten. Ifølge ham ville en dom ha vært «et åpenbart justismord».

– Saken er helt uten reelt kriminelt innhold. Tyrkiske myndigheter prøver å sende et signal om at selv Amnesty-folk kan arresteres, sier han til VG.

Onsdag ettermiddag ble det klart at Kiliç løslates mot kausjon. Terrortiltalen mot ham og de andre ti aktivistene består. Strafferammen er på 15 års fengsel.

– Dette er en halv seier. Nå kan han kjempe videre utenfor fengsel, sier Egenæs, som setter kursen mot Izmir for å møte kollegaen.

Kupp-utrenskinger

Rettssaken sees i lys av de omfattende utrenskingene i Tyrkia som er blitt igangsatt etter det mislykkede kuppforsøk 15. juli 2016. Et stort antall mennesker er blitt sparket fra jobbene sine, anholdt, fengslet eller kastet ut av landet etter anklager om å støtte terrorisme eller være medlem av en terrororganisasjon.

Tallene stiger hver dag:

  • 64.000 personer er blitt arrestert
  • 131.000 er blitt holdt i varetekt
  • 152.000 er blitt fratatt jobbene sine
  • Blant de rammede er svært mange akademikere, jurister og journalister

– Jeg er helt overveldet av alle sakene som har dukket opp etter kuppforsøket. Rettssystemet brukes politisk. Her kan du ikke heve stemmen eller være forsiktig kritisk uten å få represalier, slår Egenæs fast.

Arrestert på seminar

Over én million personer fra 194 land har skrevet under på oppropet for å få Kılıç løslatt og saken mot de elleve aktivistene henlagt, ifølge Amnesty.

Ti av de elleve menneskerettighetsaktivistene ble tatt da de var på et seminar om datasikkerhet og stressmestring på den idylliske øya Büyükada utenfor Istanbul. Ifølge tiltalen planla de hvordan de skulle hemmeligholde informasjon fra myndighetene, spionere og skape splittelse i Tyrkia.

To av aktivistene ble løslatt mot kausjon relativt raskt, mens åtte satt fengslet inntil første høring i oktober. Blant dem var IT-konsulentene Ali Gharavi (50) fra Sverige og Peter Steudtner (45) fra Tyskland. Bildene av gjenforeningen med familie og venner rørte verden:

Tiltalt for å ha lastet ned en app

Kılıç er tiltalt i en separat sak, for å ha lastet ned mobilapplikasjonen ByLock. Påtalemyndigheten er svært opptatt av denne appen, fordi de mener den ble flittig brukt av medlemmer av Gülen-bevegelsen (nå konsekvent kalt «terrororganisasjonen FETÖ» i tyrkisk offentlighet).

Amnesty har fått to uavhengige eksperter til å analysere telefonen til Kılıç. Disse har tidligere vitnet i retten, der de konkluderte med at Amnesty-sjefen aldri hadde lastet ned ByLock.

Her kan du lese mer om