KLAR FOR FORHANDLINGER: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) mener det «er all grunn til å gratulere EU med å ha bygget bro over ganske store motsetninger». Foto: Mariam Butt NTB scanpix

Helgesen håper på klimaenighet med EU innen sommeren

EU har fått de siste brikkene på plass i klimaplanen for 2030. Dermed er det klart for sluttforhandlinger med Norge.

NTB
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I februar er det tre år siden regjeringen foreslo å slutte seg til EUs klimaplan for det kommende tiåret.

Men diskusjonene med EU om hvordan samarbeidet skal se ut, er ennå ikke i mål. Grunnen er at EU fram til nå har vært opptatt med interne forhandlinger.

Norske forskere: Derfor er Parisavtalen en suksess

Først i desember ble de siste kompromissene banket igjennom i Brussel.

– Det er veldig gledelig. Det er all grunn til å gratulere EU med å ha bygget bro over ganske store motsetninger, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) til NTB.

Ny fase

EU-enigheten betyr at diskusjonene mellom EU og Norge kan gå inn i en ny fase. Helgesen håper på rask framdrift.

– Det vil være veldig bra å få dette i havn i løpet av første halvår, sier han.

Under klimakonferansen i Bonn hadde Arnold Schwarzenegger en helt spesiell hilsen til byrådsleder Raymond Johansen (Ap):

Erfaring tilsier derimot at prosessen kan trekke ut. Det skyldes vanskelige diskusjoner om spesialtilpasninger i regelverket fordi Norge ikke er medlemsland i EU.

– Hvis EU bare aksepterer forslagene våre, så skal dette gå fort, sier Helgesen spøkefullt.

Uavklarte spørsmål

Første oppgave for forhandlerne blir å regne ut nøyaktig hva EUs regelverk vil bety for Norge.

Deretter er det spesielt to spørsmål som må avklares:

• Avtaleformen: Norge foreslo først en bilateral avtale med EU, men dette ble umiddelbart skutt ned i Brussel. Norge svarte ved å foreslå at regelverket kunne innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31. Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. EU-kommisjonen mener regelverket bør innlemmes i EØS-avtalen på vanlig måte, men har sagt seg villig til å diskutere det norske kompromissforslaget.

• Kontrollsystemet: Et eget system for rapportering, overvåking og kontroll må komme på plass for å sikre at Norge følger reglene. En mulig løsning kan være å gi enkelte av oppgavene til EØS-tilsynet ESA.

Skal kutte 40 prosent

EUs overordnede mål er å kutte utslippene av klimagasser til 40 prosent under 1990-nivå innen 2030. Norge har samme mål.

Hovedverktøyet er et system for handel med klimakvoter mellom bedrifter. Der er Norge allerede med.

Les også: Oljefondet med i nytt klima-topplag

Kvotesystemet skal strammes kraftig inn i perioden fra 2021 til 2030. Samlet antall kvoter skal kuttes med 2,2 prosent i året. Samtidig skal et stort antall overskuddskvoter slettes eller gjemmes vekk. Det betyr høyere kvotepris.

Sektorer som transport, bygg, jordbruk og avfall ligger utenfor kvotesystemet. I tillegg har EU et eget regelverk for skog og arealbruk.

Regjeringens plan om klimasamarbeid med EU betyr at Norge det neste tiåret også skal bli med i EUs ordninger for disse sektorene.

Store kutt i vente

EUs system er lagt opp slik at Norge i teorien kan slippe å kutte utslippene hjemme. I stedet kan vi betale andre europeiske land for å ta kuttene for oss.

Regjeringen har likevel varslet at den vil ha hovedvekt på innenlandske kutt i arbeidet for å nå målene.

Arbeidsmålet for transportsektoren er et kutt på 35–40 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Det legges også opp til kutt i utslippene fra andre sektorer utenfor kvotesystemet.

EUs skogregelverk vil trolig føre til at Norge må bokføre netto utslipp fra denne sektoren. Dette kan veies opp ved hjelp av kvotekjøp fra andre land.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder