UD om norsk aktivist-besøk til separatistleder: – Brudd på ukrainsk lov

I fjor besøkte aktivister fra Folkediplomati Norge den okkuperte Krimhalvøya. Nå skal leder Hendrik Weber besøke separatistene i Donetsk.

Foreningen Folkediplomati Norge høstet kritikk fra Utenriksdepartementet da den i oktober arrangerte tur for norske aktivister til den annekterte Krimhalvøya. Nå er foreningens leder Hendrik Weber fra Radøy utenfor Bergen på reisefot igjen.

Denne gangen skal han reise til Donetsk i Øst-Ukraina, hvor han blant annet skal møte separatistlederen Alexander Zakhartsjenko, som er statsminister i den selvutnevnte «Folkerepublikken Donetsk».

– Jeg reiser fredag til Donetsk for å finne ut hvordan situasjonen er der, bekrefter Hendrik Weber overfor VG.

Han forteller at han er invitert av en russisk hjelpeorganisasjon og utenriksministeren i den selverklærte «Folkerepublikken Donetsk». Vedkommende ble i januar oppført på USAs sanksjonsliste sammen med seks andre ministere i den selverklærte kvasi-staten, som ikke har fått internasjonal anerkjennelse - selv ikke fra Russland. Separatistleder og statsminister Alexander Zakhartsjenko ble allerede i 2014 satt på sanksjonslistene til både USA og EU.

– Jeg er veldig spent på hva denne regjeringen har å si, forteller Weber til VG før avreisen.

UD: Vil være brudd på ukrainsk lov

Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet understreker at norske myndigheter ikke tilrår besøk til denne delen av Ukraina og at dette er redegjort for i gjeldende reiseråd for Ukraina.

– Det å reise inn på separatistkontrollert områder, uten ukrainske myndigheters tillatelse, vil regnes som et brudd på ukrainsk lovgivning. Dette er et privat initiativ og de som reiser er kjent med ukrainsk lovgivning og den sikkerhetsrisikoen dette innebærer, sier statssekretæren til VG.

I likhet med regionen Luhansk erklærte Donetsk selvstendighet fra sentralmyndighetene i Kiev etter Russlands annektering av Krim i 2014. Krigen mellom ukrainske regjeringsstyrker og russisk-støttede separatister har til nå kostet rundt 10.000 mennesker livet og drevet en million mennesker på flukt.

I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt. 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister. En ny våpenhvile skulle trå i kraft 23. desember i fjor, men også den er blitt brutt nesten daglig.

Ukraina anklager Russland for å støtte separatistene med våpen og soldater. Russland avviser anklagene, og sier soldatene som kjemper for separatistene, er frivillige.

– Norske myndigheter støtter forhandlingssporet som er etablert med Minsk-prosessen, der både Russland og Ukraina deltar. Minsk-avtalene inneholder de nødvendige elementene som skal til for å få på plass en politisk løsning og en avslutning på konflikten. Det krever imidlertid politisk vilje fra partene, og at Russland stanser økonomisk og militær støtte til separatistene, sier statssekretær Halvorsen til VG.

– Overgrep foregår i stor skala

Generalsekretær Bjørn Engesland i Den norske Helsingforskomité sier at han «er overrasket over at man velger å reise til Donetsk for å møte en selverklært leder og regjering som er på internasjonale sanksjonslister mistenkt for alvorlige overgrep mot lokalbefolkningen samt drap og mishandling av krigsfanger».

– Webers reise til Krim-halvøya nylig ble fremstilt i russisk media som en offisiell norsk delegasjon som dermed anerkjenner Krims nåværende status, sier Engesland.

Han minner om at dette er område som er så godt som utilgjengelig for de aller fleste, der overgrep foregår i stor skala uten at informasjon kommer ut.

– Den selverklærte regjeringen i Donetsk og Luhansk tillater hverken ukrainske, russiske eller internasjonale uavhengige organisasjoner tilgang for å drive observasjon, dokumentasjonsarbeid, hjelpearbeid eller rettshjelp. Så dette er en sjelden mulighet Weber bør gjøre det absolutt beste ut av, og han bør benytte anledningen til å kreve at i det minste velrennomerte russiske organisasjoner får uhindret tilgang til området for å dokumentere overgrep begått av alle sider, sier han og legger til:

– Vi i Helsingforskomiteen er også gjerne behjelpelig med kontakter til menneskerettighetsaktivister både i Russland og i Ukraina som kan gi veldig nyttig informasjon før innreise, for å sikre et helhetlig bilde.

Weber: – Vil opprette dialog

– Hva er hensikten med besøket ditt?

– I utgangspunktet er dette samme type tur som jeg reiste på til Krim i høst. Jeg skal se hvordan situasjonen i Donetsk ser ut med egne øyne, for jeg har inntrykk av at norsk presse kun rapporterer fra den ukrainske regjeringens side og ikke den andre siden, sier Weber til VG.

– Vi er opptatt av å opprette dialog og at det skal bli fred. Man må snakke sammen. Det er den eneste måten å løse denne konflikten. Vi leverer et lite bidrag til dette, men det hadde vært enda bedre om den norske regjeringen hadde tatt initiativ til det, og bedt Ukraina om å stoppe krigføringen. Den norske regjeringen står på den ukrainske regjeringens side, så da blir det vanskelig, mener Weber.

Ukraina mener de to østlige regionene Donetsk og Luhansk er okkupert av Russland, og har utpekt separatistregjeringen i Donetsk som en terrororganisasjon.

– Forstår du at besøket ditt kan oppfattes som problematisk når separatistene du skal møte står på USA og EUs sanksjonslister og utpekes som medlemmer av en terrorgruppe?

– Nei, absolutt ikke. Den sittende ukrainske regjeringen er kommet til makten gjennom et statskupp. Den er kriminell og bomber sin egen befolkning. At de kaller regjeringen i Donetsk en terroristgruppe er bare tull, mener Weber og understreker at det eneste som kan løse konflikten er forhandlinger.

– Sanksjonene vi driver med fra Norges side retter seg ikke mot de rike - det er helt vanlige folk som rammes. Vi som norske er med på å støtte sanksjonene, og det må vi slutte ganske fort, mener Weber.

– Tror du ditt besøk til Donetsk vil bli brukt til å legitimere separatistene?

– Det vet jeg ikke, men selvfølgelig blir vi nok fulgt av pressen der også. Jeg vil ikke uttale meg om hvorvidt det er lovlig eller ulovlig at de har brutt ut fra Ukraina, for det vet jeg for lite om folkeretten, men det viktigste er at krigen stopper. Jeg tror vi har muligheten til å påvirke og megle mellom Ukraina og de to folkerepublikkene, sier Weber.

– Vil du oppfordre separatistene i Donetsk til å legge ned våpnene?

– Selvfølgelig må man få slutt på krigen, men jeg tror ikke det er de såkalte separatistene som må ta det første steget, men den ukrainske regjeringen som må slutte å angripe sivile boligområder og skoler. Vi er for dialog og fred, helt enkelt. Det må også den ukrainske regjeringen være klare for, sier Folkediplomati Norge-lederen.

Den ukrainske ambassaden i Norge har ikke ønsket å kommentere denne saken.