INVESTERER: En mann passerer kontorene til det saudiske telekom-selskapet STC, et selskap Oljefondet har tjent gode penger på og som kritiseres for å bidra til menneskerettighetsbrudd.
INVESTERER: En mann passerer kontorene til det saudiske telekom-selskapet STC, et selskap Oljefondet har tjent gode penger på og som kritiseres for å bidra til menneskerettighetsbrudd. Foto: FAISAL AL NASSER, Reuters/ntb scanpix

Amnesty: Slik investerte Oljefondet i Saudi-Arabias overvåkingsregime

UTENRIKS

I 2015 investerte Oljefondet 55 millioner kroner i den autoritære regimets største telekom-selskap. Selskapet beskyldes for systematisk overvåking av politiske motstandere - og brudd på menneskerettighetene.

Publisert:

Den religiøst konservative staten Saudi-Arabia har over lang tid blitt kritisert for grove brudd for menneskerettighetene. En av måtene regimet beskyldes for å undertrykke sivilbefolkningen på, er gjennom omfattende overvåking.

I undersøkelser gjennomført av Amnesty International, som VG har fått tilgang til, kommer det frem en rekke nye opplysninger om hvordan Norge er involvert: Det norske Oljefondet har investert i et selskap som organisasjonen mener bidrar til overvåkingen som bryter med menneskerettighetene.

Det er gjennom investeringene i det saudiske selskapet Saudi Telecom Company (STC) at Amnesty mener Oljefondet kan ha tjent penger på den omfattende overvåkingen. I 2015 investerte fondet 55 millioner kroner i selskapet. I 2016 hadde aksjeverdien steget til 121 millioner kroner.

Skal være pålagt å overvåke

Amnesty sendte resultatet av sine undersøkelser til Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet, i slutten av november i fjor.

I brevet skriver de at overvåkingen av internett i Saudi-Arabia har ført til etterforskning, arrest, tiltaler og dommer mot en rekke menneskerettighetsforkjempere, bloggere og skribenter fra 2011 og frem til i dag.

I notatet står det at selskapet er pålagt å drive overvåkning av nettet og at det er en stor sannsynlighet for at det også er involvert i målrettet overvåkning av sine kunders mobilbruk. 70 prosent av selskapet eies av den saudiske staten.

Overvåkingen har også fått brutale menneskelige konsekvenser. Amnesty trekker frem ett eksempel på hvordan den rammer:

Saudiske borgere har blitt arrestert, tiltalt og dømt på grunnlag av informasjon fra akkurat overvåkning av internett og telefonsamtaler. Bruk av dødsstraff for de dømte skal også ha forekommet.

NBIM ønsker ikke å kommentere saken overfor VG, begrunnet med at de ikke kommenterer enkeltsaker.

Brutale konsekvenser

En av de som er dømt er Abdulaziz al-Shubaily, en av grunnleggerne av en sentral saudisk menneskerettighetsorganisasjonen «Saudi Civil and Political Rights Assosiation».

Al-Shublaily ble tatt inn til avhør i november 2013 og konfrontert med telefonsamtaler der han skulle ha diskutert en demonstrasjon. I mai 2016 ble han tiltalt og dømt for terrorvirksomhet.

En ny terrorlov ble nemlig innført i 2014. Amnesty skriver at den gir myndighetene utvidede fullmakter til å straffeforfølge saudiske borgere for kritisk virksomhet, siden loven ikke klart definerer og avgrenser hva terrorvirksomhet er.

Ifølge loven er terrorisme «enhver handling[...]som har til hensikt å forstyrre offentlig orden[...]eller fornærme statens anseelse eller posisjon.»

Et av tiltalepunktene var at han hadde gjort seg skyldig i kommunikasjon med Amnesty International og å ha gitt feilaktig informasjon til
to uspesifiserte rapporter.

Et annet eksempel er ifølge Amnesty slektninger til fire dødsdømte brødre som fikk en advarende telefon fra innenriksdepartementet få timer etter at de hadde kontaktet Amnesty fordi de fryktet henrettelsene var nært forestående. De fire brødrene ble henrettet noen dager senere.

– Bekymringsfullt

Det er seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty International Norge som har gjort undersøkelsene. Hun sier det er utfordrende å ettergå Oljefondets investeringer i et land som Saudi-Arabia.

– Her snakker vi om et absolutt eneveldig styre, som betyr at det ikke finnes kontrollmekanismer eller åpenhet rundt styret av landet, inkludert statlige bedrifter. Det er en stor utfordring når man skal gå Oljefondets investeringer etter i sømmene i denne typen stater, sier hun.

Amnesty mener at det er svært bekymringsfullt at Oljefondet har kunnet foreta en slik investering.

– Investeringen i STC gjør Oljefondet direkte medansvarlig for systematiske brudd på menneskerettighetene i Saudi-Arabia. Dette er kun ett eksempel, og er mest sannsynlig bare toppen av isfjellet, sier hun.

Trekker seg ut

VG er kjent med at Oljefondet rundt nyttår trakk seg ut av STC. VG er ikke kjent med om avgjørelser ble tatt som følge av Amnestys undersøkelser.

Avgjørelsen vil bli kjent 27. februar, når fondet offentliggjør sin årsrapport.

Amnesty reagerer på opplysningen om at investeringen er stoppet på denne måten:

– Det er selvsagt utrolig gledelig at NBIM har innsett at investeringen i STC var svært problematisk, og brøt med Oljefondets profil som verdens største investeringsfond med etisk profil. Men det er svært bekymringsfullt at NBIM trekker seg først når andre graver i investeringen i en stat som driver systematiske brudd på menneskerettighetene. Det beviser at vi står overfor en systemfeil. De har et etisk regelverk som Stortinget har satt for fondets virksomhet, som de ikke klarer å leve opp til i investeringsvirksomheten, sier Tin.

Her kan du lese mer om