DISKUSJON: Trump og Erdogan hadde mye uoppgjort å snakke om under NATO-toppmøtet i Brussel 11. juli.
DISKUSJON: Trump og Erdogan hadde mye uoppgjort å snakke om under NATO-toppmøtet i Brussel 11. juli. Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Trump og Erdogans hanekamp

UTENRIKS

ISTANBUL (VG) Den tyrkiske valutakrisens skjebne ligger i hendene til to menn som er så like at de blir uforenelige.

kommentar
Publisert:

Det brenner i tyrkernes pengepung om dagen. Den tyrkiske liraen er i fritt fall, og prisen på en pakke egg har doblet seg på én uke. President Recep Tayyip Erdogan kaller valutakollapsen et kupp mot tyrkiske myndigheter, og peker på USA som bakmann.

Hva er det egentlig som foregår?

La det være sagt: Valutakrisen i Tyrkia skyldes først og fremst en uansvarlig finanspolitikk. Den tyrkiske regjeringen har i årevis råkjørt forbi blinkende varsellamper på sin vei mot økonomisk vekst. Det er en farefull ferd for et land som hovedsakelig lever på utenlandslån, importerer nærmest alt det trenger og nekter å sette opp renten. Dagens situasjon skyldes også gjentatte terrorangrep og et mislykket kuppforsøk som har skremt vekk flere internasjonale selskaper og investorer.

Bakgrunn: 5 ting du må vite om valutakrisen i Tyrkia

Men hvor kommer USA inn i bildet? Den stupende liraen traff bunnen da Washington nylig innførte sanksjoner mot tyrkiske ministre og doblet tollen på tyrkisk metall. Tyrkia svarte med samme mynt.

1 av 4DISKUSJONEN FORTSETTER: Under NATO-møtet 11. juli ble de to presidentene observert sammen i diskusjon flere ganger. BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

Den pågående handelskrigen skyldes egentlig en bitter strid over en imam og en pastor. USA nekter å utlevere den kuppanklagede tyrkiske imamen Fethullah Gülen, og Tyrkia vil ikke løslate den terrortiltalte evangelistiske pastoren Andrew Brunson. Gülen er Erdogans nemesis, og Brunson er ifølge Donald Trump (som høster mange stemmer fra evangelisk kristne) en «god, kristen familiemann og et fantastisk menneske». Legg til uenighet om Syria-krigen og Tyrkias kjøp av et russisk rakettskjold, så er striden komplett.

Begge presidenter nekte å bøye av, og Erdogan truer med å se seg rundt etter «nye venner og allierte», som han skriver i en New York Times-kronikk. Det er vanskelig å si hvor dette vil ende. Konflikten har for lengst beveget seg ned på personnivå mellom to kontroversielle og autoritære menn hvis likheter gjør dem uforenlige.

Flere statsvitenskapelige personlighetsanalyser nevner Erdogan og Trump i samme åndedrag (sammen med navn som Putin og Mugabe). De er uforutsigbare, egenrådige, taktiske, maktsyke og nasjonalistiske populister som gjør alt for å fremstå som sterke overfor kjernevelgerne sine. De tyr gjerne til utenlandske syndebukker for å overskygge egne feil og for å fri til hjemmepublikumet (såkalt rally ’round the flag effect). De fremstår sjåvinistiske, men takler kritikk dårlig og går til angrep på den kritiske pressen.

Hanekampen mellom to av verdens viktigste ledere kan vise seg å bli både farlig og langvarig.

Her kan du lese mer om