GIR IKKE OPP: Antonio Lopez Vasquez (til venstre) og Otto Ramiro Garcia håper fortsatt å finne familiemedlemmer. De har slått leir like ved Ground Zero.
GIR IKKE OPP: Antonio Lopez Vasquez (til venstre) og Otto Ramiro Garcia håper fortsatt å finne familiemedlemmer. De har slått leir like ved Ground Zero. Foto: Thomas Nilsson / VG

Guatemala-vulkanen: Blir nektet å lete etter sine døde

UTENRIKS

SAN MIGUEL LOS LOTES, GUATEMALA (VG) En kone, en mor, en far. Og 37 andre familiemedlemmer. De ligger like ved, inne på Ground Zero, døde og dekket av vulkanaske.

Publisert: Oppdatert: 01.09.18 15:14

Elleve uker etter utbruddet fra «Volcán de Fuego» (Vulkan av ild), venter Antonio Lopez Vasquez og Otto Ramiro Garcia på å få slippe inn i katastrofeområdet.

De nye verneskoene de har fått i gave fra utenlandske hjelpeorganisasjoner er snøret på i tilfelle guvernørens klarsignal skulle komme.

Beskyttelsesdrakter, masker og hansker ligger klare.

Men de får ikke lov.

Antonio og Otto mistet til sammen 40 familiemedlemmer – blant annet en kone, en mor og en far.

Farvel til de døde

– Vi trenger å finne våre kjære. Vi trenger en grav hvor vi kan gå og si farvel og feire våre døde. Dette er kulturen vår. Vi drar ikke herfra før det skjer, sier Antonio rolig.

Antonio er ferdig med den tyngste sorgprosessen. Han vil bare ha dette kapittelet i livet sitt lukket.

Han mistet sin pappa Jesús López Hernandez. Han ble bare 59 år gammel.

Sammen med rundt 20 andre har de slått leir like ved Ground Zero. Dagen før protesterte de ved å blokkere for lastebiler som skulle inn i området.

Presidenten svarte med å sende inn opprørspolitiet.

Bygninger er knust, brent og forlatt, veier ødelagt.

Luksusresorten La Reunion lenger opp i fjellsiden, som ga lokalmiljøet 300 arbeidsplasser, er dekket av den gråsvarte asken og støvet.

Store deler av resortens golfbane ble slukt av den flere hundre grader varme lavaen som flommet nedover fjellsiden.

Vi kjører over provisoriske broer over enorme kratre. De er 70–80 meter brede. Før var de bare små raviner.

1,7 millioner innbyggere i storområdene Sacatepequez, Chimaltenango og Esquinta ble på en eller annen måte rammet av utbruddet 3. juni.

Turistene stoppet også å komme, selv til feriedestinasjonen Antigua 16 kilometer unna.

Dårlige hjem

Men ingen fikk føle naturkatastrofen som de som hadde bosatt seg her, i hovedsak fattige mennesker i hjem med dårlig standard og uten egen bil til å flykte.

Vi får høre hvordan familie, venner og naboer ble overmannet av de pyroklastiske strømmene; lavaen, gassen og askeskyer som beveget seg så fort at det var nesten umulig å komme unna.

Det er som et mareritt. Uutholdelige scener, smerter og lidelser. Historiene er for brutale til å gjenfortelles.

Rundt 160 mennesker er funnet og erklært døde. Det fryktes at det fortsatt ligger flere hundre begravd i områdene.

Nå er hjelpearbeidet etter Guatemalas mest dødelige vulkanutbrudd siden 1929 blitt en politisk verkebyll for den skandaliserte presidenten Jimmy Morales og hans regjering.

Myndighetene, som har fått massiv kritikk for at de ikke lyttet til Guatemalas naturkatastrofesenter CONREDs advarsler om et vulkanutbrudd denne søndagen i juni, bistår ikke i hjelpearbeidet.

Korrupsjonsanklagede Morales har sagt på en pressekonferanse at det «det ikke fins en penny» til naturkatastrofer.

Imens har vulkanen fortsatt jevnlige utbrudd. Den dagen VG er her, stiger det røyk ut av det som er en av verdens mest aktive vulkaner.

Farlige jordskred

Nå kan regn også gi livsfarlige skred i de gigantiske jordmassene i området. Men familiene er misfornøyde med at de ikke får slippe inn, spesielt på soldager som dette.

– Myndighetene snudde ryggen til oss allerede den første dagen. Guatemalas militær har alt utstyr de trenger for å kunne hjelpe oss. Vi kunne gjort dette ferdig for lenge siden og kommet oss videre i livet. Men i stedet har vi ventet her. Det er forferdelig. Heldigvis har utenlandske hjelpeorganisasjoner virkelig stått opp for oss, mener Antonio.

Da opprørspolitiet rykket inn, trakk demonstrantene seg tilbake.

– Vi vil ikke gravlegge enda flere mennesker her, sier Otto, som mistet sin kone Maria Elena Vasquez Garcia (35) og sin mor Emilia Varias Gonzales (58).

Hver gang de får lov til å gå inn og området og lete, finner de noe.

Sist kom de over et hus – med 16 kropper. Huset ble en dødsfelle for dem som hadde gjemt seg her. De hadde neppe et alternativ.

Levningene pakkes inn i plast og kister og sendes av gårde til DNA-testing.

Noen ganger klarer familiemedlemmer å gjenkjenne klær eller sko på sine kjære før de blir sendt av gårde. Men som regel er de ugjenkjennelige.

På et mottakssenter 15 minutter unna tar Jaime Alberto Garcia Perez imot oss med et bredt smil. Han står opp fra sengen sin når vi kommer inn døren, men det blir ingen håndtrykk.

Det er for smertefullt for ham.

Skrek i smerter

Huden til Jaime ble nærmest svidd bort av vulkanasken. Han har forbrenninger over hele kroppen. Fingeravtrykkene er borte også.
36-åringen var sikker på å dø der han søkte tilflukt på et tak med en mor og hennes to sønner på 15 år.

Alt skjedde så fort. Lavaen kom med i rundt 100 kilometer i timen.
Varmen var ulidelig. Rundt ham skrek folk i smerter.

– Vi kunne ikke gjøre noe fra der vi var, for da ville vi sunket nedi det selv, sier Jaime.

Han var den eneste som kom fra det taket med livet i behold. Han ble båret ut av området flere timer senere av en brannmann.

– Det var så smertefullt at jeg ikke klarer å beskrive det, sier Jaime.

Han setter seg ned på sengen. Det ligger et eksemplar av Bibelen der. Vi spør om han leser mye i den.

– Nei, det gjør for vondt å bla i sidene. Men det gir meg styrke at den bare ligger der, forklarer Jaime.

To vifter går for fullt i rommet, slik at han ikke skal bli for varm.
Han er en av de heldige. Hans kone og deres barn kom seg unna før ham, i en bil, og de har nå leid seg et hus ikke langt unna.

To psykologer kommer også på besøk mens vi er der. Han sier at det å snakke om opplevelsen gjør ham sterkere.

To ganger hver dag også kommer sykepleiere og smører inn kroppen hans med krem.

– Jeg skal komme meg tilbake til livet mitt, sier Jaime med overbevisning.

I forbindelse med denne artikkelen har VG sendt over flere spørsmål til presidentens kontor, uten å få svar.

Da vi spør lokale journalister om hvorfor det bare er familier som gjennomfører søk, og ikke myndighetene, får vi følgende tilbake:

– Dette er Guatemala.

Her kan du lese mer om