1 av 4FARC: En FARC-soldat ankommer et møte i Yari-området i Colombia i 2016. Fredsavtalen møter motstand fra dissidenter, kriminelle grupperinger og også fra politisk hold. Foto: JOHN VIZCAINO / X02467

Fredsavtale-kritiker kan bli ny president: FARC-konflikten kan blusse opp igjen

Publisert:
UTENRIKS

Konservative Ivan Duque er favoritt til å vinne makten i dagens valg i Colombia. Det kan bety en voldelig eskalering i landet, ifølge forsker.

Veien til fred i Colombia har vært lang og kronglete. Etter dagens presidentvalg frykter flere at den kan bli enda lengre.

Etter først å ha blitt forkastet i en folkeavstemning, gjorde en reforhandlet avtale i slutten av 2016 slutt på en over 50 år lang borgerkrig mellom geriljagruppen FARC og colombianske myndigheter. Krigen kostet over 220.000 mennesker livet og tvang minst syv millioner på flukt. President Juan Manuel Santos ble tildelt Nobels fredspris samme år for sin innsats i prosessen.

Mange FARC-medlemmer har lagt ned våpnene og blitt re-integrert i sivilsamfunnet. Geriljagruppen har nå blitt et politisk parti.

Vil omskrive deler av avtalen

Men i områdene som geriljagruppen en gang disponerte, kjemper nå flere kriminelle grupperinger for å ta kontroll over de lukrative områdene fulle av kokaplantasjer.

Det har ført til en kraftig økning i drap på lokale ledere og menneskerettighetsaktivister. Flere FARC-dissidenter har også blitt med i andre kriminelle grupper. Amnesty International er en av organisasjonene som har kritisert fredsprosessen, og fremholder at store deler av landet fortsatt lever i væpnet konflikt.

Etter dagens presidentvalg i Colombia, kan den skjøre freden få et nytt skudd for baugen. I første runde av det polariserte valget fikk ytre høyre-kandidat Ivan Duque 39 prosent av stemmene, mot de 25 prosentene til ytre venstres kandidat, det tidligere geriljamedlemmet Gustavo Petro.

Duque, som mange regner som en slags læregutt til den tidligere ytre høyre-presidenten Alvaro Uribe, er favoritt når Colombia i dag går til andre valgrunde.

Et av valgløftene til Duque er å omskrive deler av avtalen. Han kritiserer avtalen for å la FARC-politikere ta plass i kongressen uten å ha sonet straff for alvorlige krigsforbrytelser.

– Flere kan ta opp våpen

Akkurat hvor mye skade Duque kan gjøre på avtalen, er derimot uklart.

– Selv om Duque og hans tilhengere mener at avtalen var altfor ettergivende overfor FARC, er det begrenset hvor mye han kan reversere, sier Bård Drange ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Han frykter likevel at konflikten kan blusse opp igjen.

– Det er en fare for at konflikten kan blusse opp igjen. Den største faren er at den manglende viljen fra en eventuell Duque-regjering kan gjøre eks-FARC-soldater enda mer desillusjonerte fordi de mener at de ikke får mye igjen for fredsprosessen. Da er det en reell fare for at enda flere kan ta opp våpen igjen, og gjerne sammen med mer kriminelle grupperinger, sier Drange.

Utenriksdepartementets spesialrepresentant for fredsprosessen i Colombia, Anne Heidi Kvalsøren, medgir at det fortsatt er store utfordringer knyttet til implementeringen av fredsavtalen i landet.

– Å gjøre slutt på konflikt er noe annet enn å skape fred. Selv om det er mange ting som har gått raskt fremover i fredsprosessen, så er det fortsatt store utfordringer med re-integreringen av tidligere FARC-soldater, sier hun.

Kvalsøren tror likevel Duque, dersom han blir president, vil fortsette å jobbe for fredsavtalen.

– Et fredelig Colombia er det beste utgangspunktet for sosial og økonomisk utvikling i landet, og det vil også Duque være interessert i. Men hvis en ny regjering prøver å hindre at FARC får delta politisk gjennom sine ti plasser i kongressen, så vil det bli store uoverensstemmelser mellom de to partene. Vi håper den nye regjeringen vil fortsette med det positive arbeidet, og Norge vil uansett fortsette å støtte opp om prosessen, sier hun.

Kjemper mot annen geriljagruppe

Et nytt tilbakeslag for fredsprosessen kan også skade de pågående forhandlingene mellom den mindre ELN-geriljaen og myndighetene. Vanskene med å implementere fredsavtalen har gitt den aktive marxistiske geriljagruppen minsket tro på at dialog med regjeringen vil føre noen vei, skriver analysenettstedet Insight Crime.

Geriljaen har inngått en unilateral våpenhvile med regjeringen til etter valget, men har ved tidligere anledninger gått tilbake til angrep på Colombias militære styrker og har bombet oljerørledninger.

Norge, i likhet med under forhandlingene med FARC, er et av garantistlandene under de pågående forhandlingene i Havana.

– Målsetningen er en bilateral våpenhvile. Alternativet er omfattende konsekvenser for sivilbefolkningen, sier Kvalsøren.

1 av 2ELN: En rebell fra ELN poserer for et bilde i jungelen i Colombia. Geriljagruppen kjemper fortsatt en kamp mot regjeringen. Foto: Stringer . / X80002

Her kan du lese mer om