GLEMT: Jenny Cousins sier London ikke er interessert i Doncaster. Hun vil bli i EU men har mistet håpet. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

Her ville flest ut av EU: – Stemte for brexit for å stoppe innvandring

DONCASTER I YORKSHIRE (VG) Forakt mot politikere. Lengsel etter gammel storhet. Innvandring. Fattigdom. Et samfunn som står stille. Her forteller briter hvorfor 7 av 10 i Doncaster stemte for brexit.

Publisert:

– En gang hadde denne byen puls, sier Molly.

Hun er datter av en kullgruve-arbeider.

– I am a coal miners daughter, sier hun stolt, på markant Yorkshire-dialekt til VG.

Molly har bodd i Doncaster nesten hele livet. Etternavnet vil hun ikke ha i avisen.

I mange år etter andre verdenskrig og helt til 1980-tallet var Doncaster en av de viktige kullgruve-byene i England. Den hvite arbeiderklassen hadde det godt. Titusener jobbet i industrien. Lønningene var gode.

Så ble gruvene stengt.

SPØKER: Doncasters storhetstid er over, sier Molly. Storbritannia kan fortsatt reddes, men da må vi ut av EU. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

– Doncaster er blitt en spøkelsesby, sier 72-åringen.

Hun tar av solbrillene som dekker halve ansiktet. Skyene ligger tungt over Doncaster i dag. Et godt minne hun har fra da hun var jente var når faren kom hjem fra kullgruvene etter mange timer med hardt arbeid.

Storhetstid

– Byen var kjent overalt for sitt marked, vi pleide å dra dit. Folk kom langveis fra for å handle i Doncaster, sier hun.

HULT: Den tidligere markedsplassen blir pusset opp. Inne er det nesten tomt. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

Markedet Molly snakker om er et mektig bygg som står midt på torget i enden av brosteinsgaten. I dag er det delvis gjemt bak stillas. Inne er de fleste bodene tomme. En får kjøpt kaffe, en lokal kunster selger bilder, og i en krok sitter en eldre dame bak et bord med pastellfargede håndklær og kluter. Lilla, rosa og mint, men ingen kunder.

Rundt markedet, og i sidegatene, er det også krise. Bare i 2018 ble tolv butikker lagt ned, skriver avisen The Guardian.

Vil ikke bli styrt fra Brussel

Kontrasten til byens nye kjøpesenter rett utenfor togstasjonen er stor. Frenchgate heter det. Fra perrongen kan en spasere rett inn til over hundre butikker, rulletrapper, blanke fliser, kafeer og jevn temperatur. Utenfor humper en ung fyr forbi på krykker med en dyne tullet rundt kroppen.

Flere folk VG snakker med sier de hater kjøpesenteret, men at de handler der likevel.

Glassfasaden skal få senteret til å åpne seg mot byen, men i virkeligheten fungerer det som en barriere. Frenchgate, med sitt Europa-klingende navn har sugd livskraften ut av områdene med brostein – akkurat slik doncastere føler EU har gjort med dem.

BUTIKK-DØDEN: Et strekk av gågaten i Doncaster er dødt når VG er på besøk. Kjøpesenteret Frenchgate har tatt over. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

– Folk her stemte for brexit for å stoppe innvandring, og fordi EU kontrollerer oss. Da Storbritannia ble med i det felleseuropeiske markedet var det for å handle, ikke for å bli styrt. Millionene vi sender dem hvert år er latterlig. It’s absolutely ridiculous, sier Molly, og fortsetter:

– Vi er blitt et fjerdeklasses-land, sier hun.

– Hvorfor mener du det?

– England har ingen innflytelse lenger.

– Hvordan blir innflytelsen deres utenfor EU?

– Det er mye ubegrunnet frykt. Jeg mener vi kommer til å klare oss mye bedre uten EU. Vi kommer oss på bena igjen, sier Molly.

Hun må fyke av gårde til grønnsaksbutikken, og VG blir med. Butikkdøden har ikke rammet Josephine Scicluna. Over disken der hun pakker inn oster og paier henger rader med skinker til modning. Utallige krydder- og kornsekker står tett i tett inne i delien.

«Kontinental frykt»

Josephine kom til Doncaster fra Malta med familien for 47 år siden. Hun er sikker på at de som stemte brexit var motivert av én ting: Innvandring. Å stenge grensene.

KLAGER: – Mange har ikke jobbet på mange år men sier innvandrere tar jobber fra dem. Gå heller og finn en jobb, sier butikkeier Josephine Scicluna. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

– Vi er arbeiderklassen, og noen føler de har mistet jobbene sine fordi «kontinentale» folk har tatt jobbene, forteller hun, men hun er ikke enig.

– De som klager gjør det uten grunn. De har ikke jobbet på mange år. Vil du ha en jobb, gå og finn en.

– Hva med dem som ikke klarer å fornye seg eller ikke kan konkurrere på arbeidsmarkedet?

– De finnes, men det er ikke innvandrernes skyld. Det er regjeringen i London som ikke bryr seg om den nordlige delen av landet.

Flere byer i denne delen er rammet av fattigdom og arbeidsledighet. Etter brexit er de økonomiske forskjellige mellom nord og sør økt, ifølge Economic Statistics Centre of Excellence, skriver Financial Times.

«KONTINENTALT»: Denne gaten i Doncaster er østeuropeisk. Her er ett av de mange supermarkedene. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

I 2004 skjedde det noe

De «kontinentale», som Josephine konsekvent kaller dem, begynte å komme til Storbritannia «en masse» i 2004. Da ble EU utvidet og daværende statsminister Tony Blair sa over natten ja til fri arbeidsinnvandring.

Over årene er nesten én million kommet fra Polen og hundretusener fra Litauen og Romania – senere fra andre land på Balkan.

De blir stadig dratt opp i brexit-debatten. Stemmer på leave-siden sa at britiske skattepenger ender opp i Polen. At polakker bygger flotte hus der.

I 2016 sa Nigel Farage at 350 millioner pund som ukentlig går til EU heller ville gå til det britiske helsevesenet, om folk stemte brexit. Dette har den tidligere UKIP-lederen og en sentral leave-stemme siden sagt var feil.

Dette er «Lille-Polen»

Christ Church Road i sentrum av Doncaster er lille-Polen. Her er bakeren, slakteren, neglesalongen og supermarkedet polsk. Flere er oppkalt etter landets byer. Krakow Butcher, Wisla Supermarket, Polish G & K Bakery.

Ikke ulikt resten av sentrum trenger fasadene og townhousene også her en oppstramming.

STENGT: Etter hundre år var det kroken på døren for også denne kirken – det tredje i Doncaster som stenger på tre år. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

Tvers over gaten for de polske butikkene ligger Bucuresti Market hvor kunder fyker inn og ut. Kirken i samme gate stenger imidlertid dørene 24 februar i år etter 100 år i drift.

Enkelte dager kom så få som tre personer til gudstjeneste, har pastor Susanna Brookes fortalt lokalavisen. Når VG går forbi henger våt klesvask på en hageflekk foran kirkens inngang.

Jenny Cousins som jobber like ved, har ingen følelser for kirken – dit gikk hun aldri – men brexit gjør henne emosjonell. Stemmen sprekker flere ganger.

– Jeg har mistet håpet. Jeg er en remainer men de fleste jeg kjenner stemte leave. De er sinte men jeg syns de har fornuftige argumenter.

– Hvilke argumenter er det?

– Byråkratiet. At EU innfører regler vi ikke vil ha, og at selskaper får betalt for å flytte til fattigere land i Europa for å booste deres økonomi på bekostning av vår.

– Hva mener du da?

– Jeg ble kjent med dette ganske nylig. Vi har gått fra veldig lite diskusjon om EU til å bli overbelastet. Det er mange løgner, så jeg vet ikke om det er sant.

ARBEIDERE: Hele byen her var Labour-land, forteller Jenny Cousins. Foto: Ahmed Fawad Ashraf/VG

Prøvde å bli irsk

Cousins mann er irsk. Etter brexit prøvde hun å få irsk statsborgerskap men fikk avslag fordi hun ikke har bodd der i tre år. Nå prøver paret å selge huset utenfor Doncaster, men markedet er dødt.

– Hvorfor stemte så mange brexit i Doncaster?

– Vi har hatt mye innvandring. På 90-tallet ble tusenvis av flyktninger plassert i ufordelaktige områder nord i landet.

Hun snakker om flyktningene fra Kosovo. Flere hundre fikk et nytt hjem i Doncaster for tyve år siden.

– Hvorfor ble de ikke bosatt i flotte Tunbridge Wells eller Windsor? spør Jenny Cousins. Politikerne overbelastet oss med flyktninger, eller immigranter bør jeg vel si.

– Husk at hele dette området er historisk Labour-område, sier hun og peker rundt i 180 grader, men Tony Blair ødela partiet og Jeremy Corbyn har ikke klart å redde det, sier hun.

– London har glemt oss.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder